Ny studie: Mikroplast kan utgjøre så mye som fire prosent av forurenset byluft

Forskere i Tyskland har målt mikro- og nanoplast i luften langs en trafikkert gate i Leipzig. Studien, publisert i Communications Earth & Environment, viser at plastpartikler mindre enn 10 mikrometer i snitt utgjorde 0,6 mikrogram per kubikkmeter luft. 

Ifølge omtalen av studien tilsvarer dette rundt fire prosent av svevestøvet i området.

Den største kilden til plasten var bildekk. Dekkslitasje sto for om lag 65 prosent av plastpartiklene forskerne fant. 

Deretter fulgte blant annet PVC, polyetylen og PET-plast. Forskerne beregnet at en person som oppholdt seg hele døgnet i området, kunne puste inn rundt 2,1 mikrogram slike plastpartikler daglig. 

Risikoberegningene deres peker mot mulig økt dødelighetsrisiko fra hjerte- og lungesykdom, men forskerne understreker at dette er beregninger som må følges opp med mer forskning.

Les også: Forskere halverte nivåene av plastkjemikalier i kroppen på én uke

Ikke bare eksos

Funnene føyer seg inn i et større bilde: Etter hvert som eksosutslippene fra biler går ned, blir slitasjepartikler fra dekk, bremser og vei relativt viktigere. Det europeiske miljøbyrået EEA skriver at samlede partikkelutslipp i EU gikk ned med 53 prosent fra 1990 til 2023, mens ikke-eksosutslipp fra veitransport økte med 63,1 prosent. 

EEA peker også på at slike utslipp fortsatt vil være relevante for elbiler.

I Norge er bildet gjenkjennelig. Statens vegvesen omtaler veitrafikk som den største kilden til lokal luftforurensning her i landet. Veistøv kommer både fra asfalt, bildekk og bremser, og alle kjøretøy bidrar, selv om piggdekk har særlig stor betydning.

Miljøgift-problemet i Oslos nye vannkilde: – En alvorlig forurensningssituasjon

nyheter

Helseeffektene er fortsatt usikre

Folkehelseinstituttet skriver at eksponering for svevestøv kan gi helseskader, og at både kortvarig og langvarig eksponering er knyttet til sykdom og dødelighet fra hjerte-, kar- og luftveissykdommer. Samtidig varierer svevestøv sterkt i størrelse og kjemisk sammensetning, noe som også påvirker hvor skadelig det er.

For mikroplast er kunnskapsgrunnlaget svakere. WHO har tidligere pekt på at det trengs mer kunnskap om mikroplast i hele miljøet, inkludert luft, mat og drikkevann, og særlig om de minste partiklene.

Kan endre luftmålinger

Forskerne bak Leipzig-studien mener derfor at mikro- og nanoplast bør vurderes som en ny type luftforurensning. I dag måles PM10 og PM2,5 i norske byer, men plastinnholdet i partiklene reguleres ikke særskilt.

Studien gir ikke svaret på hvor farlig plast i byluft er. Men den viser at problemet finnes, kan måles – og i stor grad kommer fra noe svært hverdagslig som biltrafikk og dekkslitasje.

ABC Nyheter dekker alt om helse

Vi gir deg innsikt i sykdom, mental helse, kosthold og en aktiv livsstil – slik at du kan ta bedre valg for kroppen og hverdagen.