Nyheter

40 år etter Tsjernobyl: Sporene finnes fortsatt i norsk mat og natur

Undersøkelser viser at radioaktivt nedfall fra 1986 fortsatt setter spor i Norge.

Forsker i hvit frakk holder melkeprøver foran ku på beite ved landbruksbygninger
Melk fra beitekuer ved Norges landbrukshøgskole ble i 1986 analysert for cesium etter Tsjernobyl. Fortsatt kan man finne spor av den radioaktive ulykken ved Tsjernobyl i norske dyr og planter.
Herman Arneberg Johnsen
Herman Arneberg Johnsen Journalist
Publisert Sist oppdatert

Søndag 26.april er det 40 år siden reaktor 4 ved kjernekraftverket i Tsjernobyl eksploderte. For mange er ulykken et historisk mareritt fra Sovjetunionens siste dager. 

I Norge kan man ennå tydelig se effekten av nedfallet som traff deler av landet. 

Radioaktivt nedfall traff særlig fjellområdene i Sør-Norge, deler av Trøndelag og sørlige deler av Nordland. Stoffet som fortsatt finnes mest i norsk natur, er cesium-137. 

Det har en fysisk halveringstid på rundt 30 år, og tas fortsatt opp av planter, sopp og dyr.

Les også: Urovekkende miljøgift-funn i pingviner

Fant Tsjernobyl-radioaktivitet i norsk honning

Veterinærinstituttet har undersøkt 170 honningprøver kjøpt i 2023 og 2024. Av disse var 150 norskproduserte og 20 importerte. Resultatene viser at norsk honning fortsatt kan inneholde cesium-137 fra Tsjernobyl-nedfallet.

Det er særlig lynghonning som skiller seg ut. Forklaringen ligger i røsslyngen, planten biene henter nektar fra når de lager lynghonning. Røsslyng tar lettere opp og lagrer cesium enn mange andre planter.

Rosa røsslyng i forgrunnen med furutrær, ås og blå himmel bak
Røsslyng i furuskog i norsk fjellterreng, en nøkkelplante for lynghonning som fortsatt kan inneholde cesium-137 nær 40 år etter Tsjernobyl-ulykken.

I snitt inneholdt norsk lynghonning elleve ganger mer cesium-137 enn norsk sommerhonning, ifølge rapporten.

Samtidig understreker Veterinærinstituttet at honning ikke utgjør noen helserisiko for forbrukere, fordi honning normalt spises i små mengder.

Les også: Klar beskjed fra bønder til hundeiere

Et kart som fortsatt ligner 1986

Funnene i honningen følger i stor grad mønsteret fra nedfallet etter Tsjernobyl. De høyeste nivåene ble funnet i honning fra sør i Nordland og enkelte prøver fra Trøndelag. De laveste nivåene ble funnet i Rogaland, Vestland og delvis i Innlandet øst for høyfjellene.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet skriver også at jorda i deler av Norge fortsatt inneholder radioaktiv forurensning fra Tsjernobyl-ulykken, og at mengden kan variere mye selv over korte avstander.

Norgeskart med fargekodede soner som viser nivåer av cesium-137-nedfall i 1986.
Geografisk fordeling av nedfall av cesium-137 i Norge etter Tsjernobyl-ulykken i 1986, med særlig høye nivåer i fjellområdene i sør.

Tsjernobyl-spor i Norge

  • Norge: Fjellområder i Sør-Norge, Trøndelag og sørlige Nordland fikk mye radioaktivt nedfall.
  • Stoffet: Cesium-137 er fortsatt viktigst på lang sikt. Halveringstid: cirka 30 år.
  • Honning: Veterinærinstituttet fant cesium-137 i norsk honning, særlig lynghonning.
  • Høyeste honningfunn: 780 Bq/kg i lynghonning fra Vefsn, 760 Bq/kg fra Vega og 640 Bq/kg fra Melhus.
  • Helse: Fagmiljøene vurderer at honning fra de mest forurensede områdene ikke utgjør noen helserisiko ved normalt konsum.
  • Andre spor: Cesium-137 måles fortsatt i jord, ville planter, sopp, beitedyr og ferskvannsfisk.

Fra jord til plante – og videre i næringskjeden

Norsk institutt for naturforskning har fulgt radioaktivt cesium i ville planter over tid. I en rapport fra 2019 beskrives hvordan Tsjernobyl-nedfallet fortsatt er til stede i naturen, og hvordan forurensningen kan overføres fra jord til planter, dyr og mennesker.

Rapporten viser at cesium-137 finnes i planter på alle de sju overvåkede lokalitetene i undersøkelsen. Børgefjell-området, nord i Trøndelag mot grensen til Nordland, skilte seg ut med de høyeste nivåene – enkelte verdier lå 20–25 ganger høyere enn på andre lokaliteter.

Røsslyngen er igjen sentral her. 

NINA peker på at røsslyng ofte har høye nivåer av cesium, og at nye skudd kan ha høyere nivåer enn eldre plantedeler. Det kan ha betydning for beitedyr, som ofte foretrekker ferske skudd.

Fjelltopp med snøflekker over grønne høyder og små fjellvann
Jetnamsklumpen i Børgefjell nasjonalpark, et av områdene der mest rester av radioaktivt cesium fra Tsjernobyl fortsatt kan spores i naturen.

Les også: Frykter flere og større skogbranner

Finnes i rein, sau, sopp og fisk

Cesium-137 oppfører seg kjemisk på en måte som gjør at det kan følge næringskjeden. 

Mattilsynet skriver at cesium ligner kalium og i stor grad overføres til muskler og kjøtt hos reinsdyr. Lav kan ta til seg radioaktiv forurensning direkte fra overflaten og inneholde høye nivåer i mange år etter et nedfall.

Også ferskvannsfisk bærer fortsatt spor. DSA skrev nylig at selv om det har gått snart 40 år siden ulykken, finnes det fortsatt radioaktivt cesium i norsk natur i de mest forurensede områdene, og at stoffet fortsatt tas opp av ferskvannsfisk via næringskjeden.

To menn ved et advarselsskilt ved en innsjø i Verdal omgitt av skog
Høysjøen i Verdal ble på folkemunne døpt "Becqurel-sjøen", etter rekordhøye cesium-funn i ørret og røye knyttet til Tsjernobyl-nedfallet.

Grenseverdiene er fjernet – overvåkingen fortsetter

Den tidligere generelle grenseverdien på 600 bequerel per kg for cesium-137 i mat gjaldt fram til 1. januar 2025. 

Fra da ble grenseverdiene opphevet, fordi myndighetene vurderer helserisikoen fra radioaktiv forurensning i mat og drikke som svært lav for de fleste i Norge. Overvåkingen fortsetter likevel, både for å holde oversikt over nivåene i norsk mat og for å ivareta måleberedskapen.

Veterinærinstituttet understreker også at naturlig radioaktivitet i mat og drikke bidrar langt mer til gjennomsnittlig stråledose i Norge enn menneskeskapt radioaktiv forurensning. 

I rapporten vises det til at dosen fra naturlige radioaktive stoffer i kosten er beregnet til mer enn 50 ganger høyere enn dosen fra menneskeskapte radioaktive stoffer.

cesium-137 norsk natur forskning veterinærinstituttet historie tsjernobyl radioaktivitet