Nasjonal sikkerhet
– Det er en helt ny dynamikk i Nato
Norge bruker langt mer på forsvar enn for få år siden. Opprustningen handler også om å bli tettere integrert med Nato-allierte, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Til tross for store tap av både menneskeliv og materiell, raser Russlands krig i Ukraina videre. Samtidig tar forsvar og beredskap stadig større plass i de mange forsvarsbudsjettene i Nato-alliansen. For Norges del har årets budsjett en totalramme på 180 milliarder kroner, inkludert militær støtte til Ukraina. Det er nesten 120 milliarder mer enn hva forsvarsbudsjettet lå på i 2020.
I løpet av de siste årene har Norge gått til innkjøp av flere nye fartøy, kjøretøy og våpensystemer og signert flere samarbeidsavtaler med allierte. En gjenganger er samkjøring integrering. Overfor ABC Nyheter omtaler forsvarsminister Tore O. Sandvik det hele som en ny dynamikk.
– Det er en helt ny dynamikk i Nato. Vi var formidabelt mye sterkere enn Russland tidligere. Nå er vi enda sterkere, og vi kommer til å bli sterkere i årene som kommer.
Forsvarsministeren viser til flere anskaffelser og samarbeidsavtaler:
- Nye fregatter: I august i fjor ble det klart at regjeringen valgte Storbritannia som strategisk partner for anskaffelsen av nye fregatter. Fregattene ved navn Type 26 skal være identiske med britene sine skip og leveres av BAE Systems.
Nye ubåter: Forsvaret anskaffer seks nye ubåter av typen 212CD i et strategisk samarbeid med Tyskland. De seks ubåtene skal fases inn i perioden 2029-2038, og vil erstatte dagens aldrende Ula-klasse. Norge og Tyskland vil da ha like ubåter, og kan samarbeide tett både operativt og om opplæring, oppgraderinger og vedlikehold.
Nye stridsvogner: Norges nye stridsvogn av typen Leopard 2A8 NOR har mange av de samme systemer som nordiske naboer og flere andre europeiske land. Dette gir fordeler innen trening, vedlikehold, reservedeler og operativt samarbeid.
– Gjennom integrering kan vi vedlikeholde dem sammen, bygge lager sammen, øve sammen og operere sammen. Det er viktig at Europa lager færre standarder slik at vi kan bygge opp lagre og få opp industriproduksjonen, sier Sandvik.
Les også: Skal oppdage og avskrekke trusler i Arktis
Onsdag denne uken inngikk Norge en ny forsvarsavtale med Frankrike. Avtalen slår blant annet fast at Norge skal gå inn i en prosess om å knytte seg til det franske atomvåpeninitiativet.
Annonse
Annonse
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) omtaler avtalen som historisk. Samtidig kommer det kraftige reaksjoner fra flere partiert og organisasjoner, deriblant Røde kors og Nei til atomvåpen.
– Raskt, men ikke raskt nok
– Hele Europa har valgt å ruste opp som følge av den sikkerhetspolitiske situasjonen. Går det raskt nok?
– Det går raskt, men ikke raskt nok. Det er snakk om en voldsom forsvarsoppbygging, men det går for sakte i forhold til det vi ønsker oss og mener er mulig, sier Sandvik.
Denne våren har ABC Nyheter hatt fokus på forsvarsindustriell utvikling og utfordringer i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen. Som følge av den massive pengebruken har europeisk forsvarsindustri fått seg et solid løft. Norsk industri er intet unntak.
Les også: – Vi kommer til å slå tilbake med voldsom kraft
I april varslet Nammo at etterspørselen etter ammunisjon og missiler vokser raskere enn industrien klarer å bygge kapasitet.
– Vi ser uten tvil et gap mellom behov og produksjonskapasitet for eksempel når det gjelder luftvernmissiler, sa kommunikasjonsdirektør i Nammo Thorstein Korsvold til ABC Nyheter i april.
Nammo ville ikke oppgi hvor stort kapasitetsgapet er i måneder eller år, da dette regnes som sensitiv informasjon. Kongsberg Defence & Aerospace har på sin side seg nødt til å skaffe flere folk. I 2025 økte selskapet bemanningen med rundt 850 årsverk.
– Vi ser samme veksttakt i år, sa HR-direktør Baard Johan Troye i Kongsberg Gruppen til ABC Nyheter i slutten av april.
Annonse
– Vi må bruke pengene smartere
– Hva blir viktig framover nå, forsvarsminister Sandvik?
– USA kommer til å være mindre til stede i Europa. Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet. Vi har tatt for lite ansvar i flere tiår. Men det innebærer også at vi i Europa må ruste opp på en måte som er smart. Vi må ikke bare bruke mer penger, vi må bruke pengene smartere, sier Sandvik og viser til avtalene om nye fregatter og stridsvogner.
Samtidig som den sikkerhetspolitiske spenningen mellom Russland og Vesten har økt, har det transatlantiske forholdet mellom europeiske makter og USA blitt mer anstrengt.
USAs president Donald Trump har flere ganger i løpet av det siste halvannet året sådd tvil om egen vilje til å imøtekomme landets Nato-forpliktelser. USA har gjort det klart at Europa må ta mer ansvar for egen sikkerhet.
Tidligere denne uken skrev det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel at USA har til hensikt å betydelig redusere militære bidrag for å bistå Nato i en krise.