Nasjonal sikkerhet

Forsvarsindustrien skriker etter folk: Ansetter tusenvis

Lommebøkene står på vidt gap som følge av den økte sikkerhetspolitiske spenningen. Det merker Kongsberg Defence & Aerospace godt.

JSM-missilet fra Kongsberg er etterspurt verden rundt. Nå er utfordringen å få produsert nok.
Publisert Sist oppdatert

– I fjor økte vi bemanningen med rundt 850 årsverk i Kongsberg Defence & Aerospace, og vi ser samme veksttakt i år, sier HR-direktør Baard Johan Troye i Kongsberg Gruppen til ABC Nyheter.

HR-direktør Baard Johan Troye.

Bak veksten ligger en kraftig økning i etterspørselen.

– Ordreinngangen har økt voldsomt. Vi har nå en ordrereserve på over 130 milliarder kroner. For eks år siden var tilsvarende rundt 20 milliarder, kommenterer kommunikasjonsdirektør Ivar Simensen.

Antall jobber innen forsvar, beredskap og nasjonal sikkerhet vokser nå langt raskere enn resten av arbeidsmarkedet.

Tall fra Finn jobb viser at antall publiserte stillinger samlet steg 1,4 prosent i mars sammenlignet med samme måned i fjor. Men i kategorien «forsvar og militær» var veksten langt kraftigere: Over 60 prosent. 

Finn peker selv på økte investeringer i nasjonal sikkerhet og beredskap som en viktig forklaring. 

Kongsberg-toppene beskriver en forsvarsindustri i høyt tempo, der produksjonen øker internasjonalt, mens mye av utviklingen av nye produkter fortsatt skjer i Norge.

Les også: Sverige rykket ut mot russiske bombefly

Norge dekker ikke behovet alene

– Det er et stort behov innen IT og engineering, og ikke minst innen cybersikkerhet. Vi fyller på med flere hundre innen software hvert år, og det er krevende å få tak så mange i Norge, sier Troye.

Kompetansehovet er bredt: De trenger ingeniører og fagarbeidere, folk med spesialkompetanse på kompositt, logistikk, montasje og mekanikk, systemadministratorer, IT-arkitekter og innkjøpskompetanse.

– Fagarbeiderne er en viktig grunnplanke i alt vi produserer, sier Troye.

Pågangen gjør også arbeidsmarkedet uvanlig gunstig for dem som har riktig bakgrunn.

– Med riktig utdanning er det lett å få jobb i Norge i dag. Og for oss vil det si innen teknologifag, sier Troye.

Kongsberg Defence & Aerospace har rundt 7.500 ansatte i 16 land, og 3.000 av disse er softwareutviklere. 

Les også: USA sjekket ut nedlagt flyplass på Grønland

Henter mange rett fra studiene

Rundt en tredel av de nyansatte kommer direkte fra høyskoler og universiteter, ifølge Kongsberg. Derfor har konsernet tett kontakt med utdanningsmiljøene.

– Vi støtter fem ulike studentprosjekter, og hvert år tar vi inn mer enn 200 studenter til sommerjobber. I år fikk vi inn 2878 søknader til disse. Det reflekterer tydelig hvor samfunnet er nå, sier Troye.

Kongsberg har de siste årene ekspandert kraftig, blant annet i Moss, Fredrikstad, Asker, Kjeller og Horten. Og mange jobber fra hjemmekontor. Dermed er konsernets ansatte spredd langt utenfor Kongsberg.

– I tillegg bygger vi ut produksjonskapasitet i USA og Australia, hvor mye av rekrutteringen skjer lokalt. Også Polen og Tyskland blir viktig i tiden framover.

Må lære opp store kull samtidig

Når veksten kommer så raskt, blir opplæring en utfordring i seg selv.

– Alle nyansatte kommer til Kongsberg første arbeidsdag. Vi har gjerne introkurs for et sted mellom 40 og 100 mennesker om gangen. Her får de blant annet sikkerhetsopplæring, og alle får en fadder, sier Troye.

Kunstig intelligens gjør at mange industrielle aktører reduserer antall ansatte. Hos Kongsberg er det litt annerledes.

– Bemanningsbehovet ville nok vært enda større uten KI, men samtidig har vi i forsvarsbransjen et spesielt sikkerhetsaspekt som gjør den menneskelige kontrollen ekstra viktig. Vi kan ikke uten videre erstatte alle oppgaver med KI.

Sikkerhetsklarerer alle

Kongsberg må kontinuerlig ut over Norges grenser for å finne nok folk. Da kommer sikkerhetsspørsmålene raskt opp.

– Alle som ansettes her blir sikkerhetsklarert. Klareringsmyndighetene gjør den grunnleggende jobben for oss, sier Troye.

Han sier det er enklere å rekruttere fra Nato-land enn fra land utenfor alliansen.

– Sånn sett var det veldig gledelig for oss å få Sverige inn i Nato. Det øker tilgangen på kompetanse.

Han sier selskapet er ekstra oppmerksomt på sikkerhetsrisikoen i en fase med rask vekst.

– Sikkerhetsklareringen er i seg selv et godt grunnlag, der blant annet økonomiske forhold, doble statsborgerskap og referanser blir sjekket. Med den veksten vi har nå, er vi ekstra årvåkne.

Merkes i lokalmiljøet

Kongsbergs vekst gjør også noe med kapasiteten i byen og regionen rundt.

– Vi har et tett samarbeid med kommunen og det lokale næringslivet. Vi må sikre at nyansatte blir integrert med skolemiljøer, barnehager og lignende, og at de har et sted å bo, sier Troye.

Han sier selskapets vekst må inn i planleggingen av byen.

– Når vi sier til kommunen at vi kommer til å ansette et par tusen til de neste årene, må det tas med i byutviklingen. Det må bygges mange små leiligheter, ikke bare villaer.

Denne uken skilles Kongsberg Maritime ut som eget selskap. Dermed forsvinner rundt 8.000 ansatte ut av Kongsberg Gruppen, som sitter igjen med om lag 7.700 ansatte i den gjenværende virksomheten.

Fakta: Kongsberg Gruppen

  • Strukturendring denne uka: Kongsberg Maritime skilles ut fra Kongsberg Gruppen. Fisjonen registreres 22. april 2026. Det som skilles ut, er maritim virksomhet med blant annet dynamisk posisjonering, automasjon, integrerte navigasjonssystemer, thrusterkontroll, tankovervåking og skipsdesign. 

  • Ansatte: Kongsberg Gruppen hadde 15.865 ansatte i 2025. Etter utskillingen beskriver Kongsberg det gjenværende konsernet med rundt 7.500 ansatte i 16 land, mens Kongsberg Maritime går ut som eget selskap med 8.000 ansatte og 117 lokasjoner i 35 land. 

  • Kontorsteder: Konsernet har registrert hovedkontor i Kongsberg. I den gjenværende forsvars- og teknologivirksomheten har Kongsberg Defence & Aerospace blant annet kontorer i Kongsberg, Asker, Kjeller og Horten. 

  • Viktigste produkter: Etter splitten består Kongsberg i hovedsak av virksomhet innen forsvar, overvåking, rom- og havteknologi. Sentrale produkter og systemer er luftvernsystemet Nasams, den fjernstyrte våpenstasjonen Protector, missilene NSM og JSM, samt undervannsfarkosten Hugin. 

Samme flaskehals hos Nammo

Kongsberg er ikke alene om å merke presset.

I et intervju med ABC Nyheter sier Nammos kommunikasjonsdirektør Thorstein Korsvold at oppbyggingen i forsvarsindustrien «går klart saktere enn veksten i forbruk og etterspørsel». 

Han poengterer at en viktig årsak er at personell må ansettes og utdannes.