«Non merci» til fransk atomvåpen paraply

Statsminister Jonas Gahr Støre smilte bredt og mente han leverte en historisk gladsak da han fremmet at Norge signerte en forsvarsavtale med Frankrike. 

Hvordan et samarbeid om atomvåpen kan være en gladsak er et mysterium. Den nye avtalen gir ingen trygghet for Norge, bare skrekk og gru for oss vanlige dødelige. 

Bakgrunnen for avtalen er at sikkerhetsgarantiene USA har representert har blitt trukket i tvil med Donald Trump som president. I Frankrike så derfor president Macron sitt snitt til å få støtte til sine atomvåpen, med et forslag om europeisk avskrekking. Gjennom det som ofte kalles for en atomvåpenparaply. 

I realiteten står landene samlet under skjelettet av en paraply uten noen dekning over seg. Slik blir man fort gjennomvåt av. 

Trump vil da tape ansikt

For det første virker det som om regjeringen velger å ignorere den mest åpenbare utfordringen med en slik ordning. Nemlig det at man er avhengig av at lederen for landet som tilbyr paraplyen alltid er rasjonell. Det er ingen garantier for at det ikke kommer en ytre høyre leder i Frankrike ved neste valg, som vil trekke den franske paraplyen i tvil. 

Skal vi dermed bare hoppe fra paraply til paraply? 

La oss nå uansett hypotetisk si at statsledere med atomvåpen alltid er rasjonelle. Likevel da kan man trekke paraplyordningene i tvil. Tror vi for eksempel at Trump hadde vært ville til å få et atomvåpen brukt mot Washington DC eller New York for å forsvare Oslo? 

En rasjonell leder ville ha sagt at nei, det er for store tap å lide. 

Vil dermed Macron og fremtidige franske presidenter være villige til å ofre Paris for å redde Oslo? Nei, det er heller tvilsomt. 

Hele ideen om atomvåpenparaply bygger på prinsippet at et land er villig til å bruke atomvåpen for å beskytte et annet. Men med alle usikkerhetsmomentene og variablene så dukker det fort opp hull i paraplyen. I realiteten står landene samlet under skjelettet av en paraply uten noen dekning over seg. Slik blir man fort gjennomvåt av. 

Konsekvensen av denne nye avtalen er tydelig allerede nå. Selv om regjeringen medgir at det er mange detaljer som ikke er ferdig utformet. Norge stiller seg nå tettere enn noen gang til atomvåpen. Det gir masseødeleggelsesvåpenet legitimitet i verdenssamfunnet. 

Frankrike sitter nå igjen med en offisiell støtte til å øke sitt atomvåpenarsenal, og en tommel opp for å planlegge å utplassere sine atomvåpen i flere europeiske land. 

Det betyr opprustning. 

Det er ikke vanskelig å se for seg hvordan de åtte andre atomvåpenstatene i verden vil tolke den utviklingen. De vil så klart se på dette som et tegn på at de også skal ruste opp sine atomvåpen. Resultatet? Et nytt våpenkappløp og en ustabil verdensorden, hvor vi vanlige borgere holder pusten. 

I fjor gjorde Respons Analyse, på bestilling av Norsk Folkehjelp, en undersøkelse som viste at åtte av ti nordmenn støtter FNs atomvåpenforbud. Da mener jeg og vi i Nei til Atomvåpen at Norges ja til franske atomvåpen er et historisk feilgrep, og ikke noe det norske folk kan stå inne for. 

Vi krever at Norge øker sin innsats for nedrustning, og trekker sin støtte til atomvåpen i Europa. For paraplyen er ikke mer enn en illusjon.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.