Verden
Ukrainas første glidebombe klar for strid: – Vil snart kunne ramme fiendtlige mål
Glidebomber har vist seg å være billige og effektive våpen på slagmarken. Høsten 2024 skrev FFI at erfaringen med russiske glidebomber i Ukraina hadde høy overførbarhet til norske forhold.
Publisert
Annonse
SE SISTE NYHETSVIDEO
Ukraina har utviklet sin første egenproduserte glidebombe. Våpenet skal ha bestått nødvendige tester og være klart til bruk ved fronten, opplyser landets forsvarsdepartement.
Glidebomben er utviklet av en deltaker i det ukrainske forsvarsinnovasjonsprogrammet Brave1, skriver Ukrainas forsvarsdepartement i en pressemelding mandag.
Disse bombene er i motsetning til ordinære bomber utstyrt med navigasjons- og kontrollsystemer som hjelper bomben på vei mot målet. En sentral fordel med slike våpen er at de kan slippes fra lang avstand, slik at flyet kan holde seg utenfor rekkevidden til deler av en fiendes luftvern.
– Ukraina går fra å importere enkeltløsninger til å bygge egne høyteknologiske våpen som systematisk styrker forsvarsstyrkenes kapasitet og gir teknologisk overtak på slagmarken. Ukrainas glidebombe vil snart kunne ramme fiendtlige mål, sier Ukrainas forsvarsminister Mykhajlo Fedorov.
Ukrainske piloter øver på stridsscenarier
Den ukrainske bomben er ifølge forsvarsdepartementet utstyrt med et stridshode på 250 kilo. Våpenet skal kunne brukes mot blant annet befestede stillinger, kommandoposter og andre mål flere titalls kilometer bak fiendens linjer.
Departementet skriver at de første bombene allerede er kjøpt inn, og at ukrainske piloter nå øver på stridsscenarier og videre operativ bruk. Våpenets første bruk i kamp ventes «snart», heter det.
Ifølge ukrainske myndigheter er glidebomben ikke en kopi av vestlige eller sovjetiske løsninger, men utviklet fra bunnen av av ukrainske ingeniører over 17 måneder. Brave1 skal ha støttet prosjektet med tilskudd tidlig i utviklingsfasen.
Annonse
Annonse
Overførbarhet til norske forhold
I løpet av årene med angrepskrig i Ukraina har Russland aktivt benyttet seg av glidebomber som er basert på ordinære flybomber av typene FAB-250, FAB-500 og FAB-1500. Ved å feste vinger og navigasjonssystemer på bombene har de fått økt rekkevidde, noe som gjør at bombene kan slippes langt fra målet.
Det finnes flere vestlige glideomber på markedet. Ukraina har ikke benyttet disse i like høy grad som Russland har brukt sine.
Les også: Pentagon tatt på senga
Høsten 2024 ferdigstilte Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) en rapport som tok for seg hva det norske forsvaret kan lære av krigen i Ukraina, både på land, på sjøen og i lufta. Russiske glidebomber er blant våpnene og taktikkene som er nevnt i rapporten.
«Fordi glidebomber er effektive og billige våpen som det inntil videre er meget vanskelig å stanse, og som russerne derfor må forventes å bruke i stor skala i enhver fremtidig krig».
Ifølge FFI-rapporten tillater teknologien – som nå er flere år gammel – bombene å nå mål på inntil 120 kilometers avstand hvis de slippes fra kampfly på en høyde på mellom ti og 15 kilometer, da i russisk luftrom.
«Glidebombene har spilt en avgjørende rolle i flere russiske offensiver, blant annet da ukrainerne måtte oppgi Avdiivka våren 2024», skrev FFI i rapporten.
FFI skrev at erfaringen med russiske glidebomber i Ukraina hadde høy overførbarhet til norske forhold.
«Glidebombenes effektivitet og lave kostnad kombinert med våpenplattformenes relativt lave sårbarhet på grunn av stor leveringsavstand gjør dem til et meget aktuelt og farlig våpen i en norsk-russisk konflikt. Det gjelder spesielt muligheten for innsetting mot viktige mål i Øst-Finnmark fra fly som befinner seg over russisk territorium, og som vil kunne nå alle mål øst for Tana».
Annonse