Bak fasaden skjuler Russland en militær trussel: – Dette er åpenbart

Bak det som tilsynelatende er forskningsvirksomhet skjuler det seg en russisk militærorganisasjon med kapasitet til å operere på store havdyp. Blant oppgavene er etterretning, overvåking og mulige sabotasjeoperasjoner mot kritisk undervannsinfrastruktur.

Tidligere i år ble det klart at norske og britiske myndigheter hadde ledet et militært oppdrag for å avskrekke russiske ubåter mistenkt for «ondsinnet aktivitet» i Nord-Atlanteren. Ifølge forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) ble aktiviteten gjennomført av Hoveddirektoratet for dypvannsforskning, kjent som Gugi.

– På papiret driver organisasjonen med havbunnskartlegging, teknologiutvikling og maritim forskning, men Gugi er først og fremst en militær organisasjon som er ment å tjene klart definerte militære formål, sier sjefsforsker Kristian Åtland ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til ABC Nyheter.

Organisasjonen ble opprettet under Den kalde krigen for å utvikle og operere spesialkapasiteter for operasjoner på store havdyp. I dag er det en selvstendig organisasjon som er direkte underlagt det russiske forsvarsdepartementet.

– Det er åpenbart at Gugis aktiviteter utgjør en integrert del av Russlands samlede aktivitet og maktutøvelse i det maritime domenet. Det er også mye som tyder på at Gugis overflatefartøyer og spesialubåter jevnlig opererer sammen med militære fartøyer, inkludert Nordflåtens atomdrevne angrepsubåter.

Ifølge Etterretningstjenesten finnes den offensive kapasiteten som spesialubåtene representerer, bare på Kolahalvøya, rett øst for Finnmark.

Les også: Foreslår 100 millioner kroner til nytt nasjonalt droneprogram

Omfattende hemmelighold: – Neppe en del av planen

Gugis operasjoner og oppgaveportefølje er omfattet av stor grad av hemmelighold. Etterretningsinnhenting, overvåking, rekognosering og planlegging og gjennomføring av operasjoner relatert til både Russlands og andre lands undervannsinfrastruktur, er blant oppgavene Åtland peker ut.

– Det kan for eksempel være tale om forberedelse til sabotasje av undersjøiske kabler, rørledninger, militære sensornettverk eller annen infrastruktur i andre lands farvann, eller operasjoner for å overvåke og beskytte Russlands egen havbunnsinfrastruktur, eksempelvis i Barentshavet utenfor Kolahalvøya, sier FFI-forskeren.

Trump fikk Tyskland til å frykte det verste

nyheter

– Det overordnede formålet med virksomheten er å gi Russland en strategisk og operativ fordel, enten gjennom bedret situasjonsforståelse, styrket beskyttelse av egne kapasiteter eller økt evne til å påvirke en motstanders handlefrihet i fred, krise og krig.

Åtland mener operasjonen som ble avslørt av Norge og Storbritannia i april er et illustrerende eksempel på hvordan Gugi kan operere sammen med Russlands militære marine. I den aktuelle operasjonen skal Gugi-fartøyer ha samarbeidet med en atomdrevet angrepsubåt av typen Akula.

– At operasjonen skulle bli avslørt og offentlig kjent, var neppe en del av planen, sier FFI-forskeren.

Senere hevdet vestlige tjenestemenn at Russland øvde på å bruke et hemmelig våpen mot undersjøiske kabler i nærheten av Svalbard.

– Russland ønsker å kunne kontrollere dette området 

– Hva er det ved Svalbards geografiske plassering som gjør området interessant for Gugi?

– Svalbard grenser til havområder som er av stor betydning for russiske ubåtoperasjoner. Kolahalvøya er Russlands viktigste sjømilitære baseområde, og de strategiske ubåtene som opererer herfra har Barentshavet som sitt primære øvings- og operasjonsområde, svarer Åtland.

Havområdet mellom Nordkapp og Bjørnøya – kjent som Bjørnegapet – utgjør en sentral passasje mellom Barentshavet og Norskehavet.

– Russland ønsker å kunne kontrollere dette området for å sikre at Nordflåtens strategiske ubåter kan operere trygt og uhindret i den sentrale delen av Barentshavet.

Samtidig går det fiberoptiske kabler mellom Svalbard og det norske fastlandet som er avgjørende for kommunikasjon, datatrafikk og opprettholdelsen av sentrale samfunnsfunksjoner på øygruppen.

– Slik infrastruktur har i de senere årene tiltrukket seg økt oppmerksomhet fra russisk side. For en organisasjon som Gugi er det nok nærheten til strategisk viktige havområder og eksistensen av samfunnsviktig infrastruktur på havbunnen som gjør området rundt Svalbard særlig interessant.

ABC Nyheter går i dybden på nasjonal sikkerhet

Dyptgående saker om forsvar, beredskap, cybertrusler og utviklingen i Norges nærområder

Norge følger med: – Vår beskjed til Russland

I et intervju med ABC Nyheter i mai var forsvarsminister Tore O. Sandvik klar på at Russland driver kartlegging og utvikler evner for å sabotere undersjøisk infrastruktur. 

– Vår beskjed til Russland er at vi har kontroll på de ubåtene som forlater Kolahalvøya. Vi følger med på dem og vi vet hvor de befinner seg. Det var det vi signaliserte da den britiske forsvarsministeren og jeg kom med uttalelsen, sa Sandvik i mai.

– Det var for å fortelle Russland at vi vet hvor de er og at de ikke kan angripe og sabotere uten å bli holdt ansvarlig for det,

I Etterretningstjenestens (E-tjenesten) trusselvurdering for 2026 heter det at «Russland fortsetter å utvikle militær evne til å ramme vestlig kritisk infrastruktur på store havdyp». 

I vurderingen fra februar påpeker tjenesten at sabotasje er mer komplisert å gjennomføre jo dypere målet ligger. 

«Operasjoner på flere hundre meters dyp krever store ressurser og nøye planlegging. For Norges del befinner mye kritisk infrastruktur seg på større havdyp», skriver E-tjenesten ogiser til at Gugi har overflatefartøy skreddersydd for å kartlegge vestlig undervannsinfrastruktur og ubåter spesialbygd for å ødelegge infrastruktur.

Les også: Slik kan Ukraina-krigen prege Russland i flere tiår