Donald Trump fikk Tyskland til å frykte det verste

– Det var ikke Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 som for alvor gjorde slutt på myten om tysk pasifisme. Vendepunktet kom da Donald Trump ble gjenvalgt som amerikansk president i 2024.

Det sier den tyske historikeren og forskeren Liana Fix til ABC Nyheter når vi møter henne i Oslo sentrum. 

Etter andre verdenskrig, og senere gjenforeningen mellom øst og vest i 1990, slo det rot en forestilling i tysk politisk kultur om at militær maktbruk hørte en mørk fortid til, og at landets sikkerhet kunne overlates til USA eller sikres gjennom handel og diplomati.

Les også: Tyskland tar dronegrep: – Et stort skritt mot å bli kampklare

Russlands invasjon av Ukraina ble riktignok oppfattet som en alvorlig sikkerhetstrussel i tyske øyne, men ifølge Fix fremsto trusselen som håndterbar så lenge Tyskland kunne lene seg på en sterk amerikansk sikkerhetsgaranti.

Med Trump tilbake i Det hvite hus oppsto det derimot reell tvil i Berlin om hvor solid USAs forpliktelse til Nato og forsvaret av europeiske allierte fortsatt var.

– Det var da Tyskland for alvor begynte å tenke på forsvar, drevet av frykt for at USA kunne komme til å svikte sine europeiske allierte.

– Dette ville rett og slett ikke blitt akseptert

Tyske Fix forsker blant annet på europeisk sikkerhetspolitikk og transatlantiske relasjoner ved Council on Foreign Relations i Washington DC. I disse dager er hun aktuell med boken «Germany Rearmed: The Return of War and the End of Illusions».

– Tror du Tyskland kan påta seg en militær lederrolle i Nato dersom USA distanserer seg ytterligere fra sine europeiske allierte eller trekker seg ut av alliansen?

– Jeg tror Tyskland kan være en av lederne, men ikke lederen. Dette ville rett og slett ikke blitt akseptert, svarer Fix.

Hun viser til at Frankrike og Storbritannia både er stormakter og atommakter som ønsker å ha innflytelse på hvordan Europas forsvar skal utvikle seg. 

– Samtidig er blant annet Polen bekymret for om Tyskland har den strategiske kulturen som kreves for å møte en eskalering fra Russland på samme måte som franskmennene og britene, sier hun.

– Tysk lederskap må derfor alltid inngå i en kollektiv lederinnsats sammen med Frankrike, Storbritannia og andre europeiske allierte.

Det antas at Tyskland skal ha et forsvarsbudsjett på rundt 160 milliarder euro i 2029. Dette er omtrent like mye som Frankrike og Storbritannia til sammen, selv om de to landene må finansiere kostbare atomvåpenarsenaler.

Utelukker tyske atomvåpen

Fix mener Tyskland aldri kommer til å bli en atommakt selv. I tillegg til Frankrike og Storbritannia er det Russland, USA, Kina, Nord-Korea, India, Pakistan og Israel som sitter på verdens atomvåpen.

– Tyskland har ikke atomvåpen, og det er utenkelig at landet skulle utvikle sine egne. Av historiske årsaker ville dette vært fullstendig uakseptabelt for nabolandene.

Alvoret har gjort forholdet tettere

nyheter

Som følge av at tilliten til USA som sikkerhetsgaranti er svekket omtaler Fix Tyskland som svært avhengig av Frankrikes evne og vilje til å forsvare det europeiske kontinentet. 

– Det er ikke det samme som amerikansk beskyttelse. Frankrike har langt færre atomvåpen enn USA og kan ikke tilby den samme typen sikkerhetsgarantier. Men det er likevel et viktig element i Tysklands forsvar.

Tidligere i år inngikk Norge en avtale med Frankrike som slår fast at Norge skal gå inn i en prosess om å knytte seg til det franske atomvåpeninitiativet. Her er Tyskland med.

Formålet med initiativet er at Frankrikes atomstridshoder skal supplere USAs atomvåpenrolle og bidra til økt avskrekking mot Russland i Europa.

– Svært positiv innvirkning på Norge

– Hvordan kan et opprustet Tyskland påvirke norsk sikkerhet?

– Jeg tror det vil ha en svært positiv innvirkning på Norge. Det er få land i Europa som har samme evne som Norge og Tyskland til å bidra med marinestyrker, styrke forsvaret i nordområdene og gjennomføre militære operasjoner i nord, sier Fix.

Tyskland er i gang med en omfattende opprustning av egen marine. Flere av de største og mest strategisk viktige prosjektene er knyttet til ubåter, ubåtjakt og fregatter. 

Tyskland og Norge bygger nå opp en felles ubåtkapasitet gjennom nye fartøyer av typen 212CD.

Ifølge forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) skal samarbeidet være så tett at «en tysker vil kunne være med på å seile en norsk ubåt», skrev Forsvarets forum i september.

ABC Nyheter går i dybden på nasjonal sikkerhet

Dyptgående saker om forsvar, beredskap, cybertrusler og utviklingen i Norges nærområder

Fix advarer imidlertid Norge mot å legge alle eggene i én kurv og håndtere forholdet til europeiske allierte uten å favorisere ett land fremfor andre.

– Jeg vil selvfølgelig advare Norge mot å satse alt på Tyskland, fordi maktbalansen i Europa er viktig. Land som Frankrike og Storbritannia vil fortsatt spille en sentral rolle, særlig Storbritannia når det gjelder nordområdene.

Les også: Tysk etterretningssjef: – Fare for voldelig konflikt med Russland