Krigen kan prege Russland i flere tiår: – Ikke bare midlertidige krisetiltak

– Krigen kommer sannsynligvis til å prege Russland lenge etter at krigen i Ukraina en dag tar slutt. Det skyldes ikke bare størrelsen på krigsutgiftene, men hele måten krigen finansieres på, sier FFI-forsker Julie Helseth Udal til ABC Nyheter. 

De første par årene av fullskalakrigen kunne Russland i stor grad støtte seg på ekstraordinært høye olje- og gassinntekter og oppsparte reserver.

Nå er bildet et annet. 

Etter hvert som den økonomiske situasjonen har blitt mer krevende, har russiske myndigheter i økende grad gått over til permanente skatteøkninger, låneopptak og omprioriteringer i statsbudsjettet. 

– En stadig større del av regningen for krigen sendes til befolkningen og næringslivet, ikke bare her og nå, men også i årene som kommer, sier Udal.

– Dette er er ikke bare midlertidige krisetiltak

Utviklingen gjenspeiles i budsjettforslaget for 2027 den russiske regjeringen sendte til Statsdumaen 1. oktober. I forslaget går 35 prosent av hele det føderale budsjettet til forsvar.

Regner man med utgifter til nasjonal sikkerhet, går 44 prosent til militære og sikkerhetsrelaterte formål.

Ifølge Udal legger budsjettforslaget opp til nye skatte- og avgiftsøkninger for tredje år på rad, som blant annet økt beskatning av renteinntekter og verdipapirer, økte bidrag fra næringslivet, bilavgifter og kommunale avgifter.

– Skatteøkningene er ikke bare midlertidige krisetiltak, men i stor grad permanente endringer som øker statens inntekter også etter at krigen er over. I tillegg kutter de videre i sivile budsjettposter, sier sier FFI-forskeren og fortsetter:

– Dette er ressurser som ellers kunne blitt brukt på helse, utdanning, infrastruktur og teknologisk utvikling bindes i stedet opp i militære formål.

Samtidig har Russland brukt betydelige midler fra Velferdsfondet for å dekke budsjettunderskudd. Fondet er blant annet ment til å dekke framtidige pensjoner. 

– Krigen finansieres dermed delvis ved å bruke av reserver som ellers kunne komme fremtidige generasjoner til gode.

– En avgjørende del av moderne krigføring

nyheter

– Kan på sikt svekke økonomiens vekstevne

I tillegg til omprioriteringer og skatteøkninger har statsgjeld blitt en stadig viktigere finansieringskilde for den russiske krigsmaskinen. 

Ifølge Udal er gjelden fortsatt relativt lav, på omtrent 20 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP). I løpet av de neste årene skal imidlertid budsjettunderskuddene i stor grad finansieres gjennom låneopptak.

– I praksis betyr det at en større del av regningen skyves frem i tid. Krigsgjelden forfaller i hovedsak utover på 2030-tallet, og vil sannsynligvis bli en belastning på budsjettene i mange år fremover, sier FFI-forskeren.

På grunn av sanksjonene har Russland begrenset tilgang til internasjonale kapitalmarkeder, og den russiske staten låner derfor primært fra egne banker og finansinstitusjoner. 

– Så langt har det for så vidt fungert, men bankenes evne til å absorbere stadig mer statsgjeld er ikke ubegrenset. Når staten låner mye i eget marked, kan det gå på bekostning av utlån til bedrifter og investeringer i resten av økonomien. Det kan på sikt svekke økonomiens vekstevne, sier Udal.

I august skrev Moscow Times at hver tiende bedrift i Russland vurderer å redusere antallet ansatte som følge av den utfordrende russiske økonomien etter fem år med fullskalakrig i Ukraina.

Høye russiske forsvarsutgifter i lang tid

Som følge av fullskalainvasjonen av Ukraina i februar 2022 har Russland tatt store militære tap på slagmarken samtidig som det har vist seg som et land som er villig til å angripe en annen stat. 

Aggresjonen har forverret forholdet til Vesten, ført til omfattende sanksjoner, gjort Nato større og gitt forsvar og sikkerhet et økt fokus i en lang rekke land, deriblant Norge.

Les også: Det sikkerhetspolitiske alvoret har gjort et tett forhold enda tettere

Udal er klar på at selv om krigen i Ukraina skulle ta skutt, er ikke det nødvendigvis synonymt med at russiske forsvarsutgifter vil reduseres til nivået før 2022.

– Russland vil trolig måtte bruke betydelige ressurser på å gjenoppbygge militær kapasitet. Høye forsvarsutgifter kan derfor bli en belastning på statsfinansene også etter krigen.

Les også: Ine Eriksen Søreide: – Overbevist om at dette ikke stemmer