Nasjonal sikkerhet

Advarer Skandinavia: – Vi er og blir småstater i Russlands skygge

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen mener at Skandinavia er mer strategisk avhengig av USA enn resten av Europa. Samtidig blir avstandene over Atlanterhavet lengre.

USAs president Donald Trump skaper Nato-tvil.
Publisert

Det er i et intervju med Dagbladet den tidligere forsvarssjefen sier at han har mistet troen på amerikanske sikkerhetsgarantier til resten av Nato. 

Diesen – som nå er sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) – sier at det var vinterens Grønland-dramatikk som virkelige fikk han til å tvile.

Overfor avisen sier han at Norge, Sverige og Finland er mer avhengig av USA enn resten av Europa, og derfor risikerer å lide et større tap av et USA som eventuelt trekker seg unna eller ikke stiller opp.

– Det er det bare amerikanerne som kan

Den tidligere forsvarssjefen viser til geografien. 

– Vi ligger på en utstikker fra den russiske landmassen, isolert fra resten av kontinentet av vann, og kan bare unnsettes av en stormakt med evne til å komme over havet med store militære styrker. Det er det bare amerikanerne som kan. Hvis amerikanerne blir borte, er det et større strategisk problem for oss i Skandinavia enn for resten av Europa, sier Diesen.

Les også: Frykter for Norges beredskap

Sjefsforskeren sier landene bør skape et sterkt og tett samarbeidende forsvar i Skandinavia. Sammen kan landene få en forsvarsevne som er sterkere enn det hvert land kan klare alene.

– Det vil styrke vår sikkerhet et stykke på vei, men det vil ikke gjøre oss uavhengig av allierte – vi er og blir småstater i Russlands skygge.

Tidligere forsvarssjef og pensjonert general Sverre Diesen, som nå er forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Donald Trump skaper Nato-tvil

I løpet av sin andre periode i Det hvite hus har USAs president Donald Trump gjentatte ganger behandlet Nato mer som en transaksjonell ordning enn som en ubetinget kollektiv forsvarsallianse.

Det som har sådd mest tvil, er at han har knyttet USAs vilje til å forsvare allierte til hvor mye de bruker på forsvar, og tidvis har antydet at USA kan la være å oppfylle sikkerhetsgarantien i artikkel 5.

Les også: Finland med F-35-milepæl

I praksis sier artikkel 5 at et væpnet angrep på ett Nato-land skal regnes som et angrep på alle Nato-land. Da skal de andre medlemslandene hjelpe det angrepne landet, også med militær makt dersom det vurderes som nødvendig.

Gigantisk atomarsenal kun mil unna Norge

Deler av Norge og Finland grenser til Kolahalvøya hvor Russland har mer enn halvparten av sine sjøbaserte strategiske atomvåpen. I tillegg til ubåter og krigsskip har Russland også bakke- og flystyrker på halvøya.

Som følge av at Russlands konvensjonelle styrker har tatt store tap i Ukraina, har atomstyrkene på Kolahalvøya øst for Finnmark blitt viktigere for Kreml og president Vladimir Putins utenrikspolitikk.

– Russland har behov for å beskytte disse kapasitetene, og det behovet har økt som følge av at Russland er konvensjonelt svekket som følge av krigen i Ukraina. Halvøya er strategisk sett viktigere for Russland nå enn før fullskalainvasjonen, sa nåværende forsvarssjef Kristoffersen til ABC Nyheter i februar, uavhengig av Diesens synspunkter.

Les også: Rykket ut etter ubåt-avsløring: – Velkjent russisk taktikk