Forsvarssjefen: – Dette er like viktig for Russland i dag som det var for Sovjetunionen da

På Kolahalvøya rett øst for Finnmark har Russland betydelige ressurser knyttet til landets strategiske atomvåpen. Ubåter, bombefly og landbaserte utskytningsplattformer befinner seg bare noen titalls mil fra den norsk-russiske grensen.

Under den kalde krigen hersket det stor spenning rundt hva Sovjetunionen var villig til å gjøre for å beskytte de militære ressursene på Kolahalvøya dersom det skulle gå varmt i forholdet mellom Sovjetunionen i øst og Nato i vest.

Bastionsforsvaret var et velkjent begrep i tiårene den kalde krigen pågikk. Konseptet gikk ut på å beskytte de sovjetiske ubåtene som var bevæpnet med atommissiler ved å skape et område i og rundt Barentshavet som Sovjetunionen selv kontrollerte for hindre fienden i å komme nær basene på Kola.

Det kunne i verste fall bety at sovjetiske styrker skulle gå inn i Finnmark.

– Russland har behov for å beskytte disse kapasitetene

Nå – 35 år etter at Sovjetunionen kollapset – er det Vladimir Putins Russland som hersker over Kolahalvøya, ubåtene og atomvåpnene. 

– Russland har ikke de samme kapasitetene som Sovjetunionene hadde, men Kola-komplekset er like viktig for Russland i dag som det var for Sovjetunionen under den kalde krigen. 

Det sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen til ABC Nyheter når vi møter ham på Akershus festning. Han viser til at Russland har både strategiske ubåter og strategiske bombefly som kan bære atomvåpen på halvøya.

Det er fra Kola og over polområdene veien til USA er kortest for de russiske atomvåpnene.

– Russland har behov for å beskytte disse kapasitetene, og det behovet har økt som følge av at Russland er konvensjonelt svekket som følge av krigen i Ukraina. Halvøya er strategisk sett viktigere for Russland nå enn før fullskalainvasjonen, sier Kristoffersen.

Derfor styrkes forsvaret i nord

– Er slik at russerne kan bevege seg inn i Finnmark om de føler at basene på Kolahalvøya er truet?

– Det de skal oppnå er ikke i Norges interesse

nyheter

– Det er én mulig handlemåte, men det finnes andre måter å sette Norge i en vanskelig situasjon uten å invadere Finnmark.

Forsvarssjefen påpeker at noe slikt kan gjøres annerledes i dag enn for flere tiår siden, da det var Sovjetunionen som lå på den andre siden av grensen. Han viser til moderne luftvern og jamming med lang rekkevidde.

– Ved hjelp av luftvern kan Russland nekte bruk av norsk territorium ved å true med å skyte ned alt som kommer nært. På sjøen kan de ha fartøy ute som hindrer andre makter å komme forbi gapet mellom Bjørnøya og Fastlands-Norge, sier Kristoffersen.

– Konseptet bastionsforsvaret er fortsatt gyldig og det er mange måter å gjøre dette på. Vi må passe på at norsk handlefrihet, suverentitet og territoriell integritet blir opprettholdt, og derfor styrker vi forsvaret i nord.

Atomtriaden skal sikre gjengjeldelsesevne 

I likhet med USA opererer Russland med et tredelt atomvåpensystem, kjent som en triade. Dette innebærer at de har styrker på både land, sjø og i luften som kan avfyre atomvåpen. Triaden er utviklet for å sikre en troverdig gjengjeldelsesevne hvis det skulle oppstå en væpnet konfrontasjon mellom Russland og USA.

Mer enn halvparten av Russlands sjøbaserte strategiske atomvåpen er å finne på ubåter som opererer fra basene på Kolahalvøya og bruker Barentshavet som sitt viktigste patruljeområde.

Les også: – Russerne taper om lag 30.000 soldater i måneden

– Det å overvåke og beskytte de strategiske ubåtenes øvings- og operasjonsområder i nord og sikre at land-, sjø- og luftbaserte atomvåpen med interkontinental rekkevidde kan avfyres på kort varsel om det skulle bli behov for det, har i senere år vært et høyt prioritert anliggende for Russlands væpnede styrker, sa seniorforsker Kristian Åtland ved Forsvarets forskningsinstitutt til ABC Nyheter i januar.

– Kjernevåpendimensjonen i russisk sikkerhetspolitikk er åpenbart blitt viktigere i kjølvannet av Russlands fullskalainvasjon av Ukraina og den påfølgende forverringen av Russlands forhold til Vesten og Nato, sa Åtland.

Russiske ubåter: – De kan utgjøre en trussel

I januar skrev ABC Nyheter om hvordan Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) jobber for å kongerikets suverenitet og interesser i nordområdene.

Slik forsøker Russland å påvirke deg

nyheter

Fra operasjonsrommet til FOH i fjellet på Reitan utenfor Bodø overvåkes både luftrommet, vannoverflaten og havdypet utenfor norskekysten. Det er et stort fokus på det som skjer under vann og trafikken av russiske ubåter som beveger seg fra basene på Kola og ut i Atlanterhavet.

– Russland har utviklet stillegående ubåter med mange egenskaper som seiler ut fra Barentshavet og inn mot østkysten av USA og strategiske områder i Europa. De kan utgjøre en trussel. De stillegående ubåtene er en av de tingene vi fokuserer mest på, sa FOH-sjef viseadmiral Rune Andersen til ABC Nyheter da.

Ved FOH holdes det tett kontakt med Norges allierte i arbeidet med å sikre nordområdene.

– Vi har daglig kontakt, både i rammen av Nato, men også bilateralt med nasjonene som er mest engasjert i nord. Dette gjelder blant annet USA, Storbritannia og Frankrike. Situasjonsbildet deles kontinuerlig.