Snø, is og ansvar: Dette er du pliktig å gjøre
Istapper, takras og speilglatte gangveier kan få alvorlige konsekvenser.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Når vinteren legger seg på tak, balkonger og gangveier, dukker det samme spørsmålet opp: Hvem må egentlig sørge for at istapper, snøras og glatte fellesarealer ikke blir farlige?
Hovedregelen er tydelig, ifølge Line Bjerkek i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL): ansvaret følger eiendommen.
– Vi snakker om et gårdeieransvar, egentlig, i jussen, sier Bjerkek.
I et sameie betyr det at sameiet som juridisk enhet står ansvarlig for eiendommen. Og da er det styret som må sørge for at tiltak blir satt i verk.
– Sameiet som sådan vil være ansvarlig for den eiendommen som de eier. Da er det styret som er den daglige lederen i disse selskapene, forklarer Bjerkek.
Les også: Se brannvesenets skrekk-eksempler fra norske nattklubber
Lokale regler varierer, men plikten er den samme
Mange kommuner har politivedtekter eller lokale regler om snø, is og takras, og Oslo trekkes frem som et eksempel med egne bestemmelser. Bjerkek understreker likevel at det erstatningsrettslige utgangspunktet ikke endrer seg.
Annonse
Annonse
– Det kan være lokale forskjeller på regelverket. Men ansvaret som sådan, det erstatningsrettslige ansvaret, vil jo være det samme, sier hun.
Det handler om at gårdeier er nærmest til å bære risikoen for det som faller ned. For dem som passerer under, er det ofte lite de kan gjøre – særlig hvis faren ikke er synlig.
– Hvis du ikke vet at det er noen fare der, så har du ingen grunn til å unngå å gå der. Det er derfor man setter opp disse skiltene. Eller flaggene, sier Bjerkek.
Ser du farlige istapper: Varsle, men ikke ta unødige sjanser
Mange lurer på om beboere har en plikt til å gripe inn dersom de oppdager store istapper eller snø som henger. Bjerkek er tydelig på at det uansett er klokt å si fra, fordi styrene ofte består av privatpersoner uten fagkompetanse.
– Man kan veldig gjerne varsle styret om det. Det ikke så lett for et styre å følge med på alt til enhver tid, sier hun.
Poenget hennes er at styret bør rigge seg for vinteren med rutiner som fanger opp risiko, særlig hvis bygget erfaringsmessig får isdannelse og snøras.
– Det er derfor man bør engasjere andre. For eksempel til å ha et regelmessig tilsyn av tak, forklarer Bjerkek.
Samtidig advarer hun mot at beboere tar saken i egne hender på en måte som kan gå galt.
– Man bør jo ikke utsette seg selv for fare for liv og helse, da er det bedre å varsle styret om det man ser, sier Bjerkek.
Annonse
Ny rapport advarer om sårbar strøm-beredskap
Glatt føre på fellesveier: Ikke nullrisiko i et vinterland
Når det gjelder glatte interne veier og gangarealer i borettslag, mener Bjerkek at mye er gjort riktig dersom man har avtale om brøyting og strøing med jevne mellomrom. Samtidig må forventningene være realistiske.
– Vi bor i et vinterland i Norge. Vi kan ikke gå i lakksko og tro at vi ikke skal skli, sier hun.
Hun beskriver det som en avveining: Både eier og den som ferdes ute må ta forholdsregler. Likevel er det styrets ansvar å sørge for et normalt nivå av drift og tilsyn på fellesarealene.
– Fellesarealene er det jo helt naturlig at styret tar et ansvar for at det holdes i orden og driftes godt, sier Bjerkek.
Balkong er “din”, men ansvaret utad kan ligge hos borettslaget
Balkongen brukes vanligvis kun av leiligheten innenfor, og boligeier har en eksklusiv bruksrett til balkongen. Det gjør at styret i praksis har begrenset tilgang til balkonger, selv om fellesskapet ofte har vedlikeholdsansvar for balkonger som del av fasaden.
– Når det gjelder den enkeltes balkong, så er det vanskelig for styret å ha tilgang til det, forklarer Bjerkek.
Hun peker samtidig på at beboere kan forventes å gjøre enkle tiltak som forebygger skade, som å holde sluk fri og feie bort snø.
Annonse
– Løv som tetter et sluk og kan lede til vannskade, vil du som beboer ha ansvaret for. Og så kan du jo feie litt på verandaen din, store mengder snø kan bli veldig tungt og skade konstruksjonen, sier hun.
Det er likevel slik at boligselskapet som også må passe på, og vil være ansvarlig dersom is og snø fra balkongen faller ned på andre forbipasserende.
Styret bør derfor følge opp overfor boligeiere som ikke fjerner snø og is på egen balkong. I noen tilfeller er også bygget konstruert slik at boligeier ikke kan klare å gjøre denne jobben, og da må boligselskapet sørge for at is og snø fjernes på annen måte, for eks. med å leie inn en lift.
Rutiner før vinteren: Avtale, frekvens og oppfølging
Hva bør styret ha på plass før kulda kommer? Bjerkek trekker frem praktiske rutiner: noen som måker og strør på felles gangveier og kjøreveier – enten internt eller via et firma.
– Man bør jo ha noen som måker og strør på fellesarealene. Det er ganske vanlig å engasjere firma til å ta ansvar for det, forklarer Bjerkek.
Dokumentasjonen ligger ofte i kontrakten, der det også bør stå hvor ofte det ryddes.
– Man vil jo ha kontrakt og da er det en frekvens på ryddingen. En normalfrekvens vil være helt tilstrekkelig, sier hun.
Samtidig må styret akseptere at kraftige snøfall kan gi forsinkelser, også for profesjonelle aktører.
– Man rekker jo ikke å gjøre alt på en gang ved store og plutselige snøfall, og kan for eksempel ikke forvente at leverandøren er hos alle sine kunder klokka seks på morgenen, sier Bjerkek.
Annonse
Les også: Nå er det nasjonal aldersgrense på dette
Når de innleide svikter:
Å sette bort jobben fritar ikke styret fra å følge med. Hvis leverandøren ikke leverer, er det et kontraktsforhold – men styret må oppdage at det glipper.
– Styret må føre kontroll med den tjenesten de har kjøpt, forklarer Bjerkek.
Fortauet utenfor kan også være deres ansvar – og ved fare må det sperres av
I byer er det ofte også regler om rydding og strøing av fortau langs egen eiendom. Bjerkek viser til politivedtekter i Oslo.
– Innenfor ring 1 plikter eier av hus eller grunn mot offentlig sted snarest etter snøfall å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is, sier hun.
Og dersom snø og is truer med å falle og man ikke får fjernet det med én gang, bør området sikres.
– Når snø og is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere og snarest sørge for at taket blir ryddet. Med en gang du ser at det er en fare her, så har du en plikt, sier Bjerkek.
Til slutt minner hun om konsekvensene hvis man undervurderer risikoen.
– Selv om is og snø kan virke uskyldig, kan det innebære stor fare å få store mengder av det i hodet, sier Bjerkek.
