Se brannvesenets skrekk-eksempler fra norske nattklubber

Når lyset blinker og musikken dunker er det få som tenker på nødutganger. Men hvis det begynner å brenne, vil mange instinktivt prøve å komme seg ut der de kom inn – og da kan det bli farlig fort.

I lys av nyttårstragedien i Sveits sjekket ABC Nyheter med Erik Fæste Johansen, seksjonsleder for tilsyn i Oslo brann- og redningsetat for å høre hvordan det står til med brannsikkerheten til hovedstadens utesteder.

Unngå pipebrann: Dette er tegnene på at pipen må feies nå

Små pyroeffekter

Noe av det Johansen mener norske utesteder og gårdeiere bør være ekstra oppmerksomme på, er «brannenergi» i lokalene. 

Han nevner særlig brennbare akustikkplater som et eksempel på produkter som kan bidra til rask brannspredning, slik de som tok fyr i taket til nattklubben Le Constellation natt til første januar.

– Vi har ikke inntrykk av at det generelt brukes mye av det i Norge, men det er vanskelig å oppdage, sier han, og understreker at ansvaret ligger på bygningseier og de som eier lokalene.

Når det gjelder pyroteknikk innendørs, er det ifølge Johansen ikke dette de oftest møter i vanlig utelivskontroll.

– Den meste erfaringen vi har med pyro er egentlig større konserter, fra scenen. Og da opplever vi at det er veldig proft. Men så er det kanskje større problemer med mindre pyroprodukter, sier han, og viser til det som skal ha blitt brukt i Sveits.

Samtidig er han tydelig på at det ikke er realistisk å tro at man kan hindre alle branner.

– Branner vil oppstå. Men man skal få tidlig varsel, og enda viktigere: komme seg effektivt ut.

De to siste årene har etaten gjennomført ca 300 uanmeldte kontroller på utesteder/forsamlingslokaler og hoteller på kveld og natt. 

– Vi finner avvik ved over halvparten av kontrollene. Varierende alvorlighet selvfølgelig. Alvorlige avvik får de pålegg om å utbedre. Dette finner vi ved ca. 5-10 prosent av besøkene. Er det forhold som gjør at det er «overhengende fare for liv og helse» kan vi vedta bruksnekt. Dette skjer typisk 1-2 ganger i året, forklarer Johansen. 

Ny rapport: Disse kommunene er best forberedt på ekstremvær

Rømning: Det som avgjør når panikken slår inn

I Johansens erfaring handler de mest alvorlige hendelsene ofte om at folk blir stående fast.

– Fellesnevneren er at folk gjerne ikke kommer seg ut fordi det blir stor opphopning, sier han.

Han forteller at rømningsveier kan svikte på flere måter. Fysisk låsing er ikke det vanligste, men det skjer.

– Fysisk låst er nok ikke så vanlig … men hindringer er mye mer vanlig. Alt fra søppel til barstoler til DJ-bord og miksebord kan stå i veien, sier han.

I fjor fant etaten ifølge Johansen et utested i tredje etasje der rømningsveier var låst – uten at noen på jobb visste hvor nøkkelen var.

– Da stengte vi det stedet umiddelbart, sier han.

Kravene varierer, forklarer han videre, men hovedlogikken er enkel: Jo vanskeligere det er å komme seg ut, desto større må marginene være.

– I kjellerlokaler fra andre etasje og oppover skal du ha to mulige rømningsveier. På gateplan kan du i noen tilfeller klare deg med én hvis det ikke er så mye folk. Men det er kjempefarlig å låse rømningsveier.

Og når først det oppstår røyk eller flammer midt i et lokale fullt av folk, blir menneskelig atferd en risikofaktor i seg selv.

– Det tar litt tid før folk skjønner hva som skjer. Og når panikken kommer, blir det helt kaos. Jeg tror ikke folk skjønner hvor mye kaos det blir, sier han.

Han trekker også frem et eksempel fra USA, brannen på nattklubben The Station i 2003, der det skal ha vært en fungerende rømningsvei, men hvor mange likevel samlet seg ved inngangen.

– Folk prøver å gå ut der de kom inn. Det er helt naturlig, sier han.

100 personer omkom den gang, med ytterligere 230 skadet.

Slik velger brannvesenet hvem som får tilsyn

Oslo brann- og redningsetat jobber risikobasert, forteller Johansen, men trenger også kartlegging for å få oversikt over risiko.

To forhold betyr mest når de vurderer utesteder og konsertlokaler: hvor i bygget virksomheten ligger – og hvor mange mennesker som kan være der.

– Det er større risiko hvis det ikke bare er bakkeplan. Kjeller, eller etasjer oppover, drar opp risikoen. Og så er det antall mennesker, persontrykket. Hvor mange er det mulig å ha inne?

Steder som tidligere har hatt avvik, får også høyere risiko og dermed større sannsynlighet for nye kontroller.

Kontrollene på kveld og natt er stort sett uanmeldt, sier han. Dagtidstilsyn forekommer også, og er ofte mer dokumentasjonstunge og avtalt på forhånd.

LOGG INN - KOSTNADSFRITT

LOGG INN - KOSTNADSFRITT

– Verdens billigste livsforsikring

livsstil

– Da kan vi snakke med ledere om dokumentasjon og rutiner. Er vi på samme sted på kveld eller natt uanmeldt får vi sjekket at det vi får høre på dagtid, stemmer med praksis når det er drift, sier Johansen.

Ny rapport advarer om sårbar strøm-beredskap

Dette sjekker de når de går inn døra

Når brannvesenet kommer på tilsyn i åpningstid, starter de med kapasiteten.

– Vi spør alltid: Hvor mange er inne nå? Og: Hvor mange kan dere maks være inne? Det skal de vite, begge deler. Noen steder svarer de  «vet ikke» ikke på begge. Det er et dårlig tegn, sier han.

Deretter handler det om grunnleggende funksjoner og kompetanse: at brannalarmanlegget er i drift, og at de som jobber der faktisk kan bruke og forstå det.

Inntrykket hans er at mange i Oslo gjør mye riktig – og at hyppige tilsyn har effekt.

– Jeg syns folk er ganske flinke i Oslo. Vi har vært ute jevnlig de siste tre åra, og vi merker at det hjelper, sier han, før han legger til at bransjen preges av utskifting, konkurser og endringer i hvem som driver stedene.

Fra «rydd nå» til umiddelbar stenging

Hvis de finner mangler, reagerer etaten etter en «trappetrinnsmodell», forteller Johansen.

Noen avvik kan håndteres umiddelbart.

– Er det rotete rømningsvei, kan vi si: «Dette må du fikse nå – og så regner vi med at det er bra neste gang også», sier han.

Ved alvorlige eller gjentatte forhold kan brannvesenet gi pålegg. Da følger det også et forhåndsvarsel om tvangsmulkt.

– Hvis vi pålegger dem å gjøre noe, kan vi vedta tvangsmulkt hvis de ikke har rettet det til neste gang, sier tilsynssjefen.

Og i de mest alvorlige tilfellene kan konsekvensen være at stedet ikke får holde åpent.

Solstormene som kan lamme samfunnet: – Vi har ingen nasjonale varslingskanaler

Hva publikum bør se etter – og hvor du tipser

Mattilsynet: Har funnet giftige stoffer i importert mat

livsstil

Johansen mener det viktigste publikum kan gjøre, er å orientere seg om muligheten for evakuering – særlig hvis det er fullt.

– Rømningsveiene. Det er det aller viktigste, sier han, og minner om at nødutgangen kan være nærmere enn du tror.

Han erkjenner samtidig at ting som brennbare materialer er vanskelig å vurdere for «folk i gata» – og til dels også for brannvesenet.

Når det gjelder å si ifra, bedyrer han at terskelen er lav for å tipse. 

– Hvis du ser noe som ikke kan eller må løses der og da, kan du sende inn på branntips.no. Det går til lokalt brannvesen. Er det helt krise, snakk med de som jobber der. Får du ikke gehør, ring 110. Det er aldri farlig å ringe 110, sier han.

Ønsker strengere grenser i de mest utsatte lokalene

Hvis Johansen kunne endret én ting i Oslo-utelivet «i morgen», handler det om hvor mange mennesker som tillates inne – spesielt i kjellere og i etasjer over bakken.

– Vi ville nok hatt strengere regelverk for hvor mye folk man kan ha inne. Man kan beregne seg fram til et tall, men man burde ta mer hensyn til at det er rus, at det kan være komplekse lokaler, labyrintfølelse. Og ikke legge seg på maks, sier han.

For når det først går galt, er det ikke teorien som avgjør – men menneskene, trengselen og hvor fort man faktisk finner veien ut.

– Kan det skje i Sveits, så kan det skje her også, avslutter tilsynssjef Johansen.