EU dropper krav om nullutslipp: – Kraftig brems i elbilpolitikken
EU har i årevis styrt mot et historisk veivalg for bilene våre. Nå tar de en U-sving.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
EU er i ferd med å endre kurs i bilpolitikken. I dag vedtok EU at flåtemålet for nye biler i 2035 nedjusteres fra 100 prosent kutt i CO₂ til 90 prosent.
Med et 90-prosentmål vil det ikke lenger være «nullutslipp eller ingenting» i 2035. Bilprodusentene kan i prinsippet fortsatt selge noen nye biler med forbrenningsmotor etter 2035 – men bare i begrenset omfang, fordi de må veies opp av et svært høyt salg av nullutslippsbiler for at flåtesnittet skal holde seg innenfor kravet.
– Det er en veldig kraftig brems i elbilpolitikken i EU. Det fører til at det kommer til å selges mange flere hybrider framover, sier Christina Bu, generalsekretær i Norsk elbilforening til ABC Nyheter.
Hun mener oppmykingen i praksis vil gi grønt lys for ladbare hybrider i mange år, uten at utslippene kuttes i den takten Europa trenger.
– Det kan høres ut som en liten justering, men det betyr grønt lys for salg av ladbare hybrider i mange år framover. Og det kutter ikke utslippene i den grad vi trenger det, sier Bu.
Advarer mot «vakling» og svekket konkurransekraft
Bakgrunnen er et press for mer fleksible regler fra deler av bilindustrien.
Bu peker på at industrien har visst om 2035-målet lenge, og mener det snarere handler om at flere har vært for trege til å omstille seg.
Annonse
Annonse
– Ladbare hybrider er mye dyrere. Det er høyere fortjeneste å fortsette å selge den teknologien og dette går utover bilkjøperne, sier hun.
Tilhengere av en oppmyking viser til mer fleksibilitet og lavere bøterisiko på kort sikt.
Bu mener baksiden kan bli større: et mer uforutsigbart regelverk, tregere omstilling – og svakere konkurransekraft.
– Vi har allerede en ganske stor avstand til Kina når det gjelder omlegging av bilindustri og transport. Og den avstanden øker nå, sier Bu, som beskriver endringen som resultat av et «kraftig lobbyløp».
Bu understreker at konsekvensene ikke bare handler om bilprodusenter.
– Det er trist for alle selskapene som har investert mye i elektrisk mobilitet. Over 200 næringslivsledere i Europa har signert et opprop mot dette, sier hun, og peker på at også aktører innen lading, fornybar energi og batterier kan rammes av mer «vakling».
Kan gi drahjelp til norske elbil-motstandere
Samtidig advarer hun mot at EU-signaler kan gi drahjelp til de som vil redusere elbilfordelene også her hjemme.
– Det er en viss iver i å slakke av på insentivene, hvordan avgiftene er rigga. Men jeg håper norske politikere fortsatt holder stø kurs, sier Bu.
Annonse
Hun mener konkurransen – spesielt fra Kina – kan bli enda viktigere hvis europeiske produsenter får mindre press til å levere rimelige elbiler.
– Det er en ekstremt stor konkurranse i Norge, med rundt 200 elbilmodeller å velge i. Og Norge har jo ikke toll eller tariffer overfor kinesiske bilprodusenter heller, sier Bu.
Hvis regelverket i EU oppfattes som «mindre strengt», frykter hun at produsenter får «mindre grunn til å gjøre noe», og at dyrere teknologier kan leve videre.
«Look to Norway»
Hva betyr dette for Norge? Bu tror ikke en EU-oppmyking automatisk velter norsk kurs.
– Vi har kommet såpass mye lenger. Rundt 30 prosent av personbilene i Norge er EL. Jeg håper norske politikere fortsatt holder stø kurs, sier hun.
Samtidig mener Bu at Norge viser at rask omstilling er mulig dersom politikken er forutsigbar og forbrukervennlig.
– I 2025 er godt som alle nye biler elektriske i Norge. Det skjer fordi vi har hatt en ambisiøs og god elbilpolitikk over flere år. Europa burde se til Norge, avslutter hun.
Les også: 870.000 biler utgjør en fare på veiene etter dekkskift