Ny rapport advarer om sårbar strøm-beredskap
Forskningsinstitutt peker på flere sårbarheter i kraftberedskapen som kan få betydning når noe først går galt. Spørsmålet er hvor raskt strømmen faktisk kan komme tilbake – og hva som kan forsinke den.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Tenk deg at strømmen går en vinterkveld. Det starter som en lett irriterende hendelse – litt kaldere hus, mørke rom, tomt batteri på mobilen.
Men hvis strømmen blir borte lenge, endrer alt seg: betalingsterminaler stopper, varmesystemer faller ut, mat i fryseren står i fare, og hverdagen blir raskt en øvelse i logistikk.
Det er nettopp dette scenarioet Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) berører i en ny rapport om hvordan forsyningssikkerhet og beredskap i kraftforsyningen kan styrkes. Rapporten er laget på oppdrag for NVE og Statnett.
Rapport: Disse kommunene er best forberedt på ekstremvær
– Nå kreves det handling. Det er avgjørende at politikere og myndigheter bidrar til å skape forståelse for at dette vil være nødvendige prioriteringer i de kommende årene, sier sjefsforsker Stig Rune Sellevåg ved FFI i en pressemelding.
Reparasjoner kan ta lenger tid enn vi tror
Kraftberedskapsforskriften stiller krav til reparasjonsberedskap. Forskriften slår fast at reparasjonsevnen skal dimensjoneres etter lokale forhold og anleggenes tilstand og klasse, og at hensynet til liv og helse og annen samfunnskritisk virksomhet skal prioriteres ved gjenoppretting.
Men FFI peker på at det mangler kriterier for hva det vil si å oppfylle kravene. Det kan skape uklarhet om man faktisk har tilstrekkelig reparasjonsevne – særlig når hendelsene er alvorlige, og når de er tilsiktede.
Annonse
Annonse
FFI skriver også at de har observert «flere kritiske mangler» som tilsier at reparasjonsevnen ikke oppfyller kravene i forskriften, og at dette gjelder særlig for alvorlige tilsiktede handlinger og krig.
Hvor raskt kan strømmen faktisk komme tilbake hvis noe virkelig stort går galt?
Reservedeler er en flaskehals
En av de mest konkrete forklaringene i rapporten er leveransetid og tilgang på kritiske komponenter. FFI skriver at leveringstiden for slike komponenter de siste årene har økt betydelig, og at det derfor er «kritisk risiko» knyttet til viktig materiell.
I tillegg peker forskningsinstituttet på at bransjen i stor grad er avhengig av komponenter som leveres av leverandørselskaper utenfor norsk kontroll.
Og når skaden først har skjedd, er kraftbransjen «helt avhengig» av leverandørbransjen for reparasjonsevne og eventuelle produksjonsfasiliteter for kritiske komponenter.
Videre utdyper rapporten at sårbarheten også forsterkes av at det er få leverandører som faktisk gjennomfører reparasjonstjenester – noe FFI advarer kan gi kapasitetsmangel ved større kriser og krig.
Med andre ord: Selv om man vet hva som må repareres, er det ikke sikkert man får tak i det som trengs – eller folkene som kan gjøre jobben – raskt nok.
Lite kjent ordning tar ekstremvær-regningen for mange
Når flere ting skjer samtidig
Annonse
FFI beskriver i rapporten at KBO-enhetene (kraftforsyningens beredskapsorganisasjon) har prioriteringsavtaler med leverandører for å bli prioritert ved behov for assistanse.
Dette fungerer ved enkelthendelser, skriver FFI, men flere samtidige hendelser vil utfordre kapasiteten. Da kan prioriteringsavtalene bli vanskelig å opprettholde i alvorlige kriser og krig.
Rapporten trekker også frem en mer langsom, men like viktig risiko: Personell med lokalkunnskap og kunnskap om manuell drift nærmer seg pensjonsalder, og det utdannes for få personer med nødvendig spesialkompetanse.
Det kan svekke evnen til å gjenopprette kraftforsyningen når automatiserte systemer ikke er nok, eller når kommunikasjon og digitale løsninger ikke fungerer som normalt.
Beredskapslagre kan være sårbare – og for få
Et annet punkt med stor betydning for hvor lenge et strømbrudd kan vare, er hvor mye kritisk utstyr som finnes tilgjengelig på lager – og hvor disse lagrene ligger.
FFI peker på at kraftberedskapsforskriften ikke stiller krav til klassifisering av beredskapslagre, og at det dermed heller ikke stilles særskilte krav til sikring.
Det skaper en sårbarhet, fordi viktige lagre med lavt sikringsnivå kan være lette sabotasjemål – og dermed redusere reparasjonsberedskap og gjenopprettingsevne i sikkerhetspolitiske kriser og krig.
Geografisk tilgjengelighet trekkes også frem: I en krise- eller krigssituasjon kan tilgang til lagre bli avgjørende for reparasjonsevne og utholdenhet. Samtidig har FFI fått opplyst at det kan oppstå problemer knyttet til transport, blant annet på grunn av mangelfullt vedlikehold eller uannonserte endringer i transportinfrastrukturen.
FFI anbefaler derfor større og flere regionalt spredte beredskapslagre, og at disse også inkluderer elektroniske komponenter som er kritisk viktige for forsyningssikkerheten.
Annonse
Dette foreslår FFI å gjøre med det
Rapportens hovedretning er tydelig: Reparasjonsberedskapen må tåle mer enn «normal drift». FFI anbefaler blant annet at KBO-enhetene øker sin egen reparasjonsevne og reduserer avhengigheten av eksterne leverandører.
I tillegg peker FFI på behovet for planforutsetninger for dimensjonering av kraftforsyningsberedskapen i krig, basert på realistiske verstefallsscenarioer.
For mannen i gata kan dette oppsummeres sånn cirka slik: Det viktigste er ikke bare å unngå strømbrudd – men å sørge for at Norge har deler, folk, logistikk og planer som gjør at strømmen faktisk kan komme raskt tilbake når det virkelig gjelder.
– Nå vil vi vurdere de faglige rådene og tiltakene fra FFI, og se de i sammenheng med tiltakene vi selv har satt i gang for å skjerpe sikkerheten til kraftforsyningen, sier Kristian Markegård, direktør for tilsyns- og beredskapsavdelingen i NVE i pressemeldingen.