Professor: Så mange skritt bør du gå om dagen

Hvor mange skritt får du inn på en vanlig dag?

Blir det altfor få over tid, kan det få konsekvenser for helsen. Risikoen for en rekke sykdommer øker betydelig dersom aktivitetsnivået er svært lavt, ifølge professor Ulf Ekelund ved Norges idrettshøgskole.

Men du trenger ikke nødvendigvis 10.000 skritt om dagen for å redusere helserisikoen – og alderen din har betydning for hvor mye du bør gå, forklarer professoren.

– Risikoen reduseres når antallet skritt øker

Flere studier har undersøkt sammenhengen mellom antall skritt per dag og risikoen for tidlig død, hjerte- og karsykdom og kreft.

– Disse studiene viser et tydelig dose-respons-forhold. Det betyr at risikoen reduseres når antallet skritt øker, opp til et visst nivå, forklarer Ekelund.

Han viser blant annet til en stor systematisk oversikt og metaanalyse. Der var rundt 7000 skritt daglig, sammenlignet med 2000 skritt, forbundet med en betydelig lavere risiko for tidlig død og for å dø av hjerte- og karsykdom og kreft.

– Hvis man sammenligner dem som går 2000 skritt om dagen med dem som går 7000, er risikoen for tidlig død 47 prosent lavere for dem som går 7000 skritt, sier Ekelund.

Forskningen tyder også på at risikoen for blant annet type 2-diabetes, demens, depresjon og fall reduseres når man går mer.

– Dermed kan man trolig si at minst 7000 skritt om dagen bør være et tydelig mål for de fleste.

En annen forskningsoversikt har funnet at risikoen for tidlig død falt gradvis fram til rundt 6000–8000 skritt daglig blant personer over 60 år.

For personer under 60 år lå nivået høyere, på rundt 8000–10.000 skritt.

– Oppsummert er det sannsynlig at rundt 7000 til 10.000 skritt om dagen er et optimalt nivå for å redusere risikoen for tidlig død og flere sykdommer, sier Ekelund.

Han understreker at forskningen viser resultater på gruppenivå.

– Det er ikke mulig å si at dette gjelder for hvert enkelt individ.

Les også: Forskning: Vi snakker mindre: – Alarmerende 

Her flater helsegevinsten ut

For de fleste vil helsegevinsten flate ut et sted mellom 8000 og 10.000 skritt om dagen, ifølge Ekelund.

Det gjelder blant annet risikoen for tidlig død, hjerte- og karsykdom og kreft.

For andre helsegevinster kan det være nødvendig med mer aktivitet.

– Det er sannsynlig at flere skritt er nødvendig for andre utfall, for eksempel for å motvirke overvekt og fedme.

Les også: Lanserer tannbørste til mange tusen kroner

Raske skritt eller rolige skritt?

Men teller alle skritt likt?

Søvnforsker: – Sier seg selv at dette ikke er bra

livsstil

Her er forskningen mindre entydig, forklarer Ekelund. Noen studier tyder på at intensiteten ikke har betydning når man tar hensyn til det totale antallet skritt, mens andre finner en effekt av intensitet.

Ekelund mener likevel at høyere intensitet er en fordel dersom antallet skritt er det samme.

– Hvis man går nøyaktig like mange skritt, for eksempel 5000, er min oppfatning at det er mer gunstig å holde høy intensitet. Det belaster hjertet og lungene mer og gir derfor en bedre treningseffekt.

Han illustrerer det slik:

– Det er for eksempel bedre for helsen å løpe fem kilometer enn å gå fem kilometer.

Les også: Lanserer ny Ozempic-variant

Kan du ta igjen skrittene i helgen?

Om dagens skritt tas på én lang tur eller fordeles utover dagen, har trolig mindre å si, ifølge Ekelund. 

Hjemmekontor: Dette sier forskningen

nyheter

– Studiene som har analysert antall skritt, har sett på det totale antallet uten å ta hensyn til hvordan skrittene samles opp gjennom dagen, sier Ekelund.

Og en rolig dag betyr ikke nødvendigvis at skrittene er «tapt».

– Det viktige ved all trening er regelmessighet, men det går an å ta igjen en mindre aktiv dag ved å øke aktiviteten andre dager.

Ekelund viser til studier av såkalte «weekend warriors» – personer som samler mye av ukens fysiske aktivitet i helgen.

– Flere studier viser at den samme mengden aktivitet samlet i helgen har de samme positive effektene som når aktiviteten fordeles utover alle dagene i uken.

ABC Nyheter dekker alt om helse

Vi gir deg innsikt i sykdom, mental helse, kosthold og en aktiv livsstil – slik at du kan ta bedre valg for kroppen og hverdagen.