Helse
Forskning: Vi snakker mindre: – Alarmerende
Spesielt blant én aldersgruppe er utviklingen særlig tydelig.
Vi snakker stadig mindre.
Det viser en analyse av mer enn 2000 personer, omtalt av Washington Post.
Fra 2005 til 2019 falt antallet ord folk sa høyt i løpet av en vanlig dag med 28 prosent. Nedgangen var spesielt tydelig blant én aldersgruppe.
Valeria Pfeifer, førsteamanuensis i psykologi og rådgivning ved University of Missouri-Kansas City, ledet studien. Hun kaller funnene for alarmerende.
28 prosent færre ord om dagen: – Alarmerende
Analysen ble publisert i tidsskriftet Perspectives on Psychological Science i juli.
Forskerne brukte lydopptak fra 22 tidligere studier, der deltakerne hadde gått med opptaksutstyr i flere dager mens de levde som normalt.
Resultatene viste en tydelig utvikling over de 14 årene forskerne undersøkte.
For hvert år snakket deltakerne i gjennomsnitt rundt 300 færre ord om dagen enn året før. Det tilsvarer omtrent to til tre minutters tale mindre i året.
Totalt falt antallet ord som ble sagt i løpet av en vanlig dag med 28 prosent fra 2005 til 2019.
Studien omfattet personer fra USA og flere andre land.
Da Valeria Pfeifer, som ledet studien, så på utviklingen over 14 år, ble omfanget tydelig.
– Da vi oppdaget det, var det en stor og alarmerende observasjon, sier Pfeifer til Washington Post.
Nedgangen i muntlig kommunikasjon var særlig tydelig blant personer under 25 år.
Studien gir ikke noe sikkert svar på hvorfor nedgangen var størst blant unge, men forskerne peker blant annet på pandemien, teknologi og endrede kommunikasjonsvaner som mulige forklaringer.
Les også: Lanserer ny Ozempic-variant
Mobilen kan ha endret hverdagen
Forskerne har ikke slått fast hvorfor vi snakker mindre. Men Pfeifer tror noe av forklaringen kan være at teknologi har erstattet mange av de små samtalene vi tidligere hadde i hverdagen.
Tidligere krevde mange små gjøremål en samtale. En måtte spørre noen om veien, snakke med en ansatt for å bestille mat eller ringe noen for å få informasjon.
I dag kan mange av de samme oppgavene løses med en skjerm.
Pfeifer tror derfor at noe av nedgangen kan skyldes at de små og tilfeldige samtalene med fremmede blir færre.
– Jeg føler at normene begynner å endre seg i retning av at det høflige er å ikke snakke med noen, sier hun.
Les også: Disse jobbene kobles til høyere demensrisiko
Hva gjør det med hjernen?
Forskerne vet foreløpig ikke hvilke konsekvenser det kan ha at vi snakker mindre.
Vanlige samtaler krever blant annet oppmerksomhet, arbeidsminne og rask behandling av språk. Derfor spør forskerne om mindre muntlig kontakt kan bety mindre mental trening.
Det finnes foreløpig ikke grunnlag for å si at mindre småprat i seg selv fører til sykdom.
Likevel mener Pfeifer det kan være gode grunner til å snakke mer med menneskene rundt oss.
Hun har selv blitt mer bevisst på å snakke med fremmede. Tidligere forskning tyder på at slike korte samtaler kan gjøre oss gladere og mer sosialt knyttet til andre.