Helse
Kan du ta igjen tapt søvn? Dette sier søvnforskeren
Tapt søvn kan til en viss grad tas igjen. Men måten du gjør det på, kan skape et nytt problem.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
For mange blir det litt for få timer med søvn gjennom arbeidsuka. Da kan det være fristende å kompensere ved å sove lenge i helgen.
Men kan man egentlig ta igjen søvn man allerede har mistet?
Anette Harris er professor ved Universitetet i Bergen og leder for Forskningssenter for søvn, arbeid og helse (Fosah).
Hun forteller at svaret er mer nyansert enn forskerne tidligere har trodd.
– Tidligere antok vi at vi ikke kunne ta igjen tapt søvn, men nyere forskning har vist at dersom man for eksempel har hatt en uke med lite søvn, kan det å sove litt lenger i helgen ha positiv påvirkning på blant annet hjertesykdom og depresjon, sier Harris til ABC Nyheter.
Likevel er det noen ting du bør være oppmerksom på.
Så mye bør du sove
Søvnbehovet varierer med alderen. Tenåringer trenger som regel noe mer søvn enn voksne. For voksne anbefaler Harris mellom sju og ni timer.
Annonse
Annonse
For lite søvn kan få konsekvenser både på kort og lang sikt, forklarer hun.
– For lite søvn har en rekke negative konsekvenser og er relatert til sykdommer som diabetes, overvekt og hjertesykdom, for å nevne noen.
Det kan også påvirke hvordan vi fungerer i hverdagen.
– Det er relatert til redusert hukommelse, reaksjonstid, oppmerksomhet og beslutningsevne. Med andre ord vil lite søvn påvirke både helse og prestasjon.
Og det trenger ikke nødvendigvis gå lang tid før kroppen påvirkes.
Harris trekker fram en studie fra 1999, der deltakerne sov rundt fire timer per natt i seks døgn.
– Mange antar at man må gå lenge med søvnunderskudd før symptomene melder seg, men fakta er at dersom du sover cirka fire timer per natt i seks døgn, vil blodverdiene dine vise begynnende tegn til diabetes og høyt nivå av stresshormoner om kvelden, sier Harris.
Helgesøvn kan skape et nytt problem
Selv om noen ekstra timer i helgen kan ha positive effekter etter en kort periode med lite søvn, advarer Harris mot å gjøre store forskjeller mellom ukedager og helg til en vane.
Langvarig søvnunderskudd kan man ikke nødvendigvis hente inn igjen ved å sove lenge lørdag og søndag.
Annonse
I tillegg kan store forskyvninger av søvnen påvirke døgnrytmen.
Harris sammenligner det med jetlag.
– Dersom du i ukedagene står opp klokken 06.00 og i helgen forskyver dette til klokken 11.00, er det en forskyvning på fem timer – det samme som å reise til New York på vår sommertid.
Mange har kjent på kroppen hvordan det er å krysse flere tidssoner. Problemer med å sovne, uro i mage- og tarmsystemet, hodeplager og redusert mental kapasitet kan være blant konsekvensene.
– Det høres ganske vanvittig ut å eksponere kroppen sin for en slik stressbelastning, men det er en del, spesielt unge mennesker, som gjør dette helt frivillig hver helg.
Den største utfordringen kommer når døgnrytmen skal snus tilbake igjen.
– «Reisen østover» blir tilbake til hverdagen mandag morgen. Det sier seg selv at dette ikke er bra, sier Harris.
Hun anbefaler derfor som hovedregel å prioritere nok søvn hver dag fremfor å basere seg på å hente den inn senere.
Kan sove på forskudd
Det er imidlertid ikke bare i etterkant det er mulig å kompensere.
Annonse
Ifølge Harris kan man til en viss grad også «ligge på forskudd» dersom man vet at en periode med lite søvn venter.
– Vi anbefaler for eksempel toppidrettsutøvere som må reise i forbindelse med en konkurranse, å sove litt ekstra dagen før de skal reise eller før en kamp eller konkurranse dersom de vet at det vil medføre søvnunderskudd.
Noen skiftarbeidere gjør det samme. De kan sove lenger før en seinvakt dersom de av erfaring vet at det blir vanskelig å få nok søvn etterpå.
Men også her er det mulig å overdrive.
Harris forklarer at kroppens tilbøyelighet til å sovne blant annet styres av det såkalte søvntrykket. Det bygges gradvis opp mens vi er våkne.
Sover man lenge før en seinvakt, kan søvntrykket derfor være lavere når man senere ønsker å legge seg.
