Tre år etter Nguyen Van Thang døde, hjelper familie og naboer med å ta kisten hans opp fra bakken og fjerne leire fra lokket. Foto: Nhac Nguyen / AFP
Tre år etter Nguyen Van Thang døde, hjelper familie og naboer med å ta kisten hans opp fra bakken og fjerne leire fra lokket. Foto: Nhac Nguyen / AFP
<p>Den vietnamesiske tradisjonen med å vaske de dødes bein og begrave dem på nytt skiver seg langt tilbake i tid. Foto: Nhac Nguyen / AFP</p>
<p>Den vietnamesiske tradisjonen med å vaske de dødes bein og begrave dem på nytt skiver seg langt tilbake i tid. Foto: Nhac Nguyen / AFP</p>

Graver opp sine kjære for å begrave dem på nytt

Tre år etter Nguyen Van Thang døde, hjelper familie og naboer med å ta kisten hans opp fra bakken og fjerne leire fra lokket. Foto: Nhac Nguyen / AFP

I Vietnam velger stadig flere å sende sine døde til kremering. Men noen tviholder fremdeles på et eldgammelt rituale som kan være tøft for de med svak mage.

Av AFP 10. februar 2019

Nattemørket har senket seg over en kirkegård i utkanten av Vietnams hovedstad Hanoi idet en liten gruppe mennesker går gjennom inngangsporten og begir seg inn mellom gravstøttene og minnesteinene.

Følget stanser ved graven til Nguyen Van Thang, en mann som døde av kreft 59 år gammel for tre år siden. Hakker og spader tas frem i lyset fra lommelyktene, plastbøtter fylles med vann, en stor plastduk rulles ut på den gjørmete bakken. Røkelsen gjøres klar.

De er samlet her denne natten for å gjennomføre et av landets mest hellige dødsritualer, en eldgammel skikk som utføres som et siste kapittel på livets reise.

– Føler meg velsignet

– Endelig kan han få hvile i sitt nye hjem. Jeg føler meg så velsignet og lykkelig, sier Ha Thi Thua til nyhetsbyrået AFP.

I takt med tiden har stadig flere tradisjoner måttet vike for mer moderne ritualer. Mange vietnamesere velger i dag kremering som en enkel og billig overgang til det evige liv. Men særlig nord i landet er det fremdeles de som velger å hedre sine avdøde kjære ved å gi dem en ny begravelse, vanligvis tre år etter de ble lagt til hvile første gang.

Nguyen Van Thangs siste ønske var å bli gravlagt på ny tre år etter han var gått bort, og hans enke kjenner seg lettet til sinns mens hun ser benrestene etter sin avdøde mann bli vasket og rengjort fremfor henne.

– Endelig kan han få hvile i sitt nye hjem. Jeg føler meg så velsignet og lykkelig, sier Ha Thi Thua til nyhetsbyrået AFP.

(Saken fortsetter under)

Nguyen Van Thangs familie har tent røkelse og står ved kisten hans som nettopp er blitt løftet opp fra jorden der den har ligget i tre år. Ritualet kan begynne. Foto: Nhac Nguyen / AFP
Nguyen Van Thangs familie har tent røkelse og står ved kisten hans som nettopp er blitt løftet opp fra jorden der den har ligget i tre år. Ritualet kan begynne. Foto: Nhac Nguyen / AFP

Dødsritualet tar en god time å gjennomføre og er ikke for de med svakt hjerte eller laber tålmodighetsgrense. Det hele innledes med en sjaman som gjør ofringer til åndene og den avdøde, i dette tilfellet i form av klebrig ris, kokt kylling, en brettet papirhest som ånden kan ri på - og falske, amerikanske dollarsedler.

Deretter messer sjamanen og kaster fra seg mynter for å få «tillatelse» fra den avdøde og gravens åndelige verge til å begynne på ritualet, før kisten så blir gravd opp av gravere og avdødes slektninger.

En ubehagelig oppgave

I motsatt fall begynner en mildt sagt ubehagelig prosess med å skrape av råtnende kjøtt fra knoklene.

Så snart kisten er kommet opp av jorden, tas lokket av og likrestene blir forsiktig fjernet. Det er alltid en lettelse for de som deltar dersom den døde er blitt redusert til mørke knokler, slik tilfellet er med Thang.

I motsatt fall begynner en mildt sagt ubehagelig prosess med å skrape av råtnende kjøtt fra knoklene.

Det er egne «rengjørere» som tar seg av den noe ufyselige oppgaven med å vaske og rense knokler og ben. En av dem spør høyt om den døde hadde alle tennene sine mens han levde.

– Ja, svarer datteren han, mens hun kjenner på viktigheten av at pappa skal begraves med alle sine deler trygt på plass.

(Saken fortsetter under)

Familien ser på mens Nguyen Van Thangs hodeskalle og knokler blir vasket og renset. For enken ble det for mye - hun besvimte. Foto: Nhac Nguyen/AFP
Familien ser på mens Nguyen Van Thangs hodeskalle og knokler blir vasket og renset. For enken ble det for mye - hun besvimte. Foto: Nhac Nguyen/AFP

Til tross for den massive bruken av røkelse, ligger det en sur lukt i luften og synet av hennes døde mann blir til slutt for mye for enken. Mens hodeskallen og ribbena, hendene og føttene blir grundig vasket, besvimer hun.

Statsstøttet kremering

Tilhengerne av dette eldgamle ritualet tror at de dødes sjeler blir sittende fast i et åndelig limbo. Eneste mulighet til å komme seg videre, er å bli gravlagt på ny.

– Sjelen kan ikke gjøre reisen alene. Den trenger hjelp fra levende mennesker, spesielt slektninger, til å foreta denne siste etappen, forteller antropologiprofessor Shaun Malarney ved Japans internasjonale kristne universitet til AFP.

– I etterkrigstiden ble denne tradisjonen gjennomført uten særlig luksuriøse rammer. Men i takt med økende rikdom er også seremoniene blitt mer ekstraordinære hvor den avdøde har fått med seg kostbare ofringer å kunne nyte i det hinsidige, fortsetter han.

(Saken fortsetter under)

Familiemedlemmer ber for den døde ved det som skal bli hans nye - og endelige - kiste. Foto: Nhac Nguyen / AFP
Familiemedlemmer ber for den døde ved det som skal bli hans nye - og endelige - kiste. Foto: Nhac Nguyen / AFP

I dag er situasjonen blitt en annen. Siden 1990-tallet har vietnamesiske myndigheter løftet frem kremering som et mer hygienisk og rimeligere alternativ til det gamle gjenbegravelsesritualet. I Hanoi mottar innbyggerne som velger kremasjon en økonomisk rabatt fra regjeringen, og krematoriene har dukket opp i stadig økende antall rundt om i byen.

Frykten for evig varme

Rengjøringen av Nguyen Van Thangs knokler nærmer seg slutten og siste del av begravelsesritualet forberedes. Det er tent røkelse og knoklene skal snart legges i kiste igjen, innpakket i silke. En av rengjøringspersonalet, Tien Huong, gnikker en knokkel mens han røper at han personlig foretrekker en mer moderne tilnærming.

– Jeg sendte min mors kropp til kremering da hun døde i 2017. Det var mye hyggeligere, enklere og renere, forteller han bak ansiktsmasken.

(Saken fortsetter under)

Etter å ha blitt grundig renset, legges den dødes knokler tilbake, innpakket i silke. Foto: Foto: Nhac Nguyen / AFP
Etter å ha blitt grundig renset, legges den dødes knokler tilbake, innpakket i silke. Foto: Foto: Nhac Nguyen / AFP

Det er ikke alle som liker tanken på at kroppen skal brennes til aske, det er de som tror kremasjon er ensbetydende med å dømme sjelen til en varm tilstand i all evighet. Men, uansett hvordan den døde blir sendt avgårde på den siste reisen, er det de etterlattes oppgave å sørge for at det gjøres med verdighet og respekt.

– Til syvende og sist er det din holdning til dine foreldres død som teller mest. Gjenbegravelse eller kremering spiller ingen rolle, sier kulturforsker Le Quy Duc til AFP.