Ett år etter de forlot Elsa i villmarken, reiste Joy sammen med ektemannen tilbake for å lete etter henne. Velkomsten ble meget hjertelig. Foto: Elsa Conservation Trust
Ett år etter de forlot Elsa i villmarken, reiste Joy sammen med ektemannen tilbake for å lete etter henne. Velkomsten ble meget hjertelig. Foto: Elsa Conservation Trust
<p>Joy Adamson og Elsa beholdt det tette båndet mellom seg, også etter at Elsa var sluppet ut i naturen. Foto: Elsa Conservation Trust</p>
<p>Joy Adamson og Elsa beholdt det tette båndet mellom seg, også etter at Elsa var sluppet ut i naturen. Foto: Elsa Conservation Trust</p>

Ikonet: Joy Adamson

Hun levde blant Afrikas store katter, ble drept av mennesker

Ett år etter de forlot Elsa i villmarken, reiste Joy sammen med ektemannen tilbake for å lete etter henne. Velkomsten ble meget hjertelig. Foto: Elsa Conservation Trust

Mange mente Joy Adamson utsatte seg for fare ved å vie livet sitt til dyrerikets kongelige. Men det var ikke de firbente rovdyrene som til slutt skulle bli hennes bane.

I 1960 introduserte naturverner og forfatter Joy Adamson verden for den utrolige historien om løvinnen hun ga navnet Elsa. «Born Free», som på norsk fikk tittelen «Født til frihet – Løvinne mellom to verdener», skildrer hvordan hun og ektemannen George fostret opp Elsa på en viltvokterfarm i Kenya. De skulle senere bli de første til å trene opp en tam løvinne til å klare seg selv i villmarken.

Joy Adamson med favnen full av løveunger etter at ektemannen George så seg nødt til å skyte moren deres. Foto: Elsa Conservation Trust
Joy Adamson med favnen full av løveunger etter at ektemannen George så seg nødt til å skyte moren deres. Foto: Elsa Conservation Trust

Seks år etter bokutgivelsen, spilte Virginia McKenna rollen som Joy i filmversjonen av boken. I et intervju med ABC Nyheter omtaler McKenna Joy som et unikt menneske.

– Hun var viljesterk, besluttsom og 100 prosent fast bestemt på å hjelpe individuelle dyr i fangenskap til å utvikle ferdighetene til å kunne leve fritt og vilt.

Men Afrika-eventyret skulle få en brutal avslutning.

– Folk sa alltid at ekteparet Adamson ville komme til å bli drept av løver. Men de tok alle fullstendig feil, sier McKenna til ABC Nyheter.

Aktuelt: – I en ideell verden ville ikke dyreparker eksistert

Et nytt liv i Afrika

Så inntraff hendelsen som skulle komme til å forsegle Joys liv for alltid.

Joy Adamson (1910-1980) var født Friederike Victoria Gessner og vokste opp i det som den gang het Troppau i Østerrike-Ungarn, men som i dag er Opava i Tsjekkia. Da hun nærmet seg voksenlivet, vurderte hun en karriere som pianist eller innen medisin.

Da hun flyttet til Kenya i 1937, hadde Friederike allerede lagt et havarert ekteskap bak seg. Hun hadde begynt på en karriere som maler og etnograf da hun møtte botanikeren Peter Bally. Året etter ble han hennes andre ektemann og det var Bally som gav henne kallenavnet «Joy». Friederike likte navnet så godt at hun brukte det som fornavn resten av livet.

Tidlig på 1940-tallet var Joy med på en safariutflukt der hun møtte den engelske viltvokteren George Adamson. Gnistene føk mellom de to og i 1944 gikk hun til alters for tredje gang.

Så inntraff hendelsen som skulle komme til å forsegle Joys liv for alltid.

Menneskeeteren

1. februar 1956 var Joy alene i campen ute i den kenyanske villmarken. George hadde reist ut med en annen viltvokter for å forsøke å finne en menneskeetende løve. Plutselig så hun George komme kjørende tilbake, mye tidligere enn det som var planlagt. Han ropte at han hadde noe å vise henne, og bak på lasteplanet var det tre små løveunger – alle hunner - som var toppen tre uker gamle.

Les også: Her får grizzlyen leve i fred

(Saken fortsetter under)

Joy Adamson fotografert sammen med Elsa og den ene søsteren hennes. Foto: Elsa Conservation Trust
Joy Adamson fotografert sammen med Elsa og den ene søsteren hennes. Foto: Elsa Conservation Trust

Men løveunger har det med å vokse, og ikke alle var like komfortabel med tanken på å ha en etter hvert fullvoksen løvinne i nærheten.

George fortalte at de var blitt nødt til å drepe moren da hun gikk til angrep. Først etterpå forsto de at hun bare hadde forsøkt å beskytte de små ungene sine. Å skulle fostre opp tre løveunger er ingen enkel oppgave, og ekteparet gikk med på at ungene skulle sendes til Rotterdam Zoo i Nederland når de var store nok.

De to største ble kalt Big One og Lustica. Den tredje var kanskje trioens svakeste medlem, men til gjengjeld var hun full av nysgjerrighet og pågangsmot. Hvis det var noe som virket mistenkelig eller skummelt på de to eldste, sendte de sin ivrige søster til å sjekke det ut. Joy ga henne navnet Elsa.

Joy ble sterkt knyttet til henne, og da søsknene skulle sendes med fly til Rotterdam, klarte George å overtale Kenyas viltnemd til å la dem få beholde Elsa.

Men løveunger har det med å vokse, og ikke alle var like komfortabel med tanken på å ha en etter hvert fullvoksen løvinne i nærheten.

Les også: Dronning Maud - et storpolitisk varp i spillet om Norge

(Saken fortsetter under)

Løvinnen Elsa vokste opp i fangenskap, men Joy og George Adamson trente henne opp til å klare seg i det fri. Foto: Elsa Conservation Trust
Løvinnen Elsa vokste opp i fangenskap, men Joy og George Adamson trente henne opp til å klare seg i det fri. Foto: Elsa Conservation Trust

Til slutt måtte Joy innse at Elsa ikke kunne leve hos henne lenger. Samtidig ville hun aldri gå med på å overgi Elsa til en dyrehage. Men hvordan skulle løven, som hun så på som ungen sin, kunne overleve i en villmark hun aldri hadde vært en del av?

Gjorde skam på kritikken

Ved en åsside midt i Meru nasjonalpark i Kenya ligger leiren som i dag er kjent som Elsas Kopje. Dette var den første leiren Joy og George bodde i med Elsa mens de trente henne opp til å klare seg på egenhånd. Etter hvert flyttet de til en leir ved bredden av Ura-elven som markerer grensen mellom parken og omverden.

Hverken Joy eller George hadde det kritikerne mente var tvingende nødvendige zoologiske eller akademiske kvalifikasjoner til å mestre oppgaven med å trene en løve opp til et liv i naturen. Mange var skeptiske til om ekteparet i det hele tatt ville kunne lykkes. Men samtlige måtte etter hvert revurdere oppfatningen kraftig:

Elsa ble den første løvinnen som man med hell klarte å tilbakeføre til et liv i naturen. Hun ble også den første man fortsatt hadde kontakt med etter frigivelsen. Senere ble Elsa den første tilbakeførte løvinnen vi vet om som klarte fostre opp eget ungekull.

(Saken fortsetter under)

VIDEO: I BBC-dokumentaren «Elsa the Lioness» (1961) får vi blant annet se Joy stelle noen sår som Elsa har pådratt seg. Dokumentaren, laget av en ung David Attenborough, ble filmet kort tid før Elsa døde.

Joy og George både filmet og fotograferte mens de dokumenterte Elsas opptrening og øvrige eventyr. Flere av filmopptakene er unike, blant annet når Elsa jakter sammen med mennesker på samme måte som hun ville gjort om hun var sammen med andre løvinner.

Men det mest forbløffende ble filmet da Elsa møtte igjen sine «foreldre» ett år etter hun ble fri og stolt viste frem et kull på tre unger.

Les også: Ingen hadde fortalt dem at første verdenskrig var over

Litterær milepæl

Joy benyttet sine egne og ektemannens nedtegnelser og dagbokføringer da hun skrev ned Elsas historie i bokform. Boken, som var rikt illustrert med bilder tatt av Elsa frem til hun ble sluppet fri, ble en verdensomspennende suksess og tronet tretten uker på New York Times bestselgerliste.

Boksuksessen gjorde Joy i stand til å finansiere naturvernprosjekter rundt omkring i verden. Det mest generøse bidraget gikk til Meru nasjonalpark som i dag regnes blant de fineste i Kenya, mye takket være Joy. Hun etablerte også Elsa Conservation Trust, opprettet for å jobbe for dyrevern og for å spre kunnskap om dyreliv og natur.

(Saken fortsetter under)

Ekteparet Adamson sammen med løvinnen Elsa som skulle gjøre de begge verdenskjente for å ha trent henne opp til å klare seg på egenhånd. Foto: Elsa Conservation Trust
Ekteparet Adamson sammen med løvinnen Elsa som skulle gjøre de begge verdenskjente for å ha trent henne opp til å klare seg på egenhånd. Foto: Elsa Conservation Trust

«Boken endret folks oppfatning av løver og andre villdyr», skriver Rendall.

En av de som lærte ekteparet Adamson å kjenne meget godt, var australske John Rendall. I 1971 fikk han og kameraten Anthony Bourke hjelp av George Adamson til å tilbakeføre løven Christian fra London til Kenya i 1971. Videoklippet av Christian og John som møtes igjen ett år etter at Christian ble sluppet fri, er sett millioner av ganger på YouTube. I slutten av klippet ser vi også George Adamson som slutter seg til den lykkelige trioen.

I forbindelse med nyutgivelsen av «Born Free» i 2016, har Rendall forfattet forordet.

«Boken endret folks oppfatning av løver og andre villdyr», skriver Rendall.

«Joy og George var blant de første til å skape internasjonal bevissthet omkring truslene mot løver og ville dyr, som i dag er nådd et kritisk nivå. Av den grunnen alene bør «Born Free» anses som et av de største milepælene innenfor naturhistorisk publisering.»

(Saken fortsetter under)

Man kan vanskelig be om bedre vakthold enn tre løvinner som passer på utenfor teltet. Foto: Elsa Conservation Trust
Man kan vanskelig be om bedre vakthold enn tre løvinner som passer på utenfor teltet. Foto: Elsa Conservation Trust

Joy fulgte opp suksessen med flere bøker om Elsa og hennes avkom; «Elsa» og «Living Free» som begge ble utgitt 1961, og «Forever Free» to år senere. Samtlige ble oversatt til norsk.

Les også: Ferieparadiset Acapulco er blitt en av Mexicos farligste byer

Solgte løvene

Under innspillingen skal hun ha gjort seg så irriterende at hun til slutt ble utestengt fra settet.

I 1966 kom kinofilmen «Born Free», innspilt i Kenya med det britiske skuespillerparet Virginia McKenna og Bill Travers i rollene som Joy og George Adamson. Til ABC Nyheter forteller McKenna om hvordan hun forberedte seg til å spille Joy.

– Jeg leste bøkene hennes og jeg møtte henne mange ganger i løpet av de ti månedene vi tilbrakte i Kenya i forbindelse med innspillingen. Men som skuespiller er du begrenset av karakteren slik den er skildret i manuskriptet, som jo ikke alltid viser det hele og fulle bildet av en person.

(Saken fortsetter under)

VIDEO:«Born Free» etterlot seg filmhistoriske poteavtrykk da den kom på kino i 1966 og mottok Oscar for beste musikk og beste originale sang.

For de som først og fremst kjenner Joy Adamson via McKennas portrett i «Løvinnen Elsa», vil ha et bilde av henne som meget britisk, søt og elskelig. I virkeligheten kunne hun ha et voldsomt temperament, og viste sjelden den samme tålmodigheten med mennesker som overfor kattedyrene.

Under innspillingen skal hun ha gjort seg så irriterende at hun til slutt ble utestengt fra settet.

Til filminnspillingen ble det benyttet flere tamme løvinner i rollen som Elsa. Men da innspillingen var ferdig, valgte studioet å selge løvene til ulike dyrehager for å tjene inn litt ekstra. Avgjørelse skapte sterke reaksjoner, ikke bare hos Joy og George, men også Virginia og Bill. Alle fire nektet derfor å ha noe som helst å gjøre med oppfølgeren, «Living Free», som kom i 1972.

Ifølge John Rendall omtale Joy salget av løvene som et «garasjesalg».

Oppbruddet

24. januar 1961 døde Elsa av sykdom som følge av flåttbitt. Uten moren til å holde dem i nakkeskinnet, ble hennes tre avkom snart et problem for lokale bønder som opplevde at søskenflokken angrep dyrene deres. For å unngå at de skulle bli skutt, fikk George og Joy løvene fraktet til Tanganyika-territoriet før de fikk sitt endelige hjem i Serengeti nasjonalpark.

Etter at Elsa døde, var det som om limet som hadde holdt Joy og George sammen forsvant, og sakte men sikkert gled de fra hverandre. De skilte seg aldri, men levde på hver sin kant og drev med hvert sitt. De var fremdeles gode venner og tilbrakte hver jul sammen.

(Saken fortsetter under)

Det var ikke bare løver som fikk Joys fulle oppmerksomhet på den afrikanske savannen. Foto: Elsa Conservation Trust
Det var ikke bare løver som fikk Joys fulle oppmerksomhet på den afrikanske savannen. Foto: Elsa Conservation Trust

Joy skulle senere trene geparden Pippa til et liv i villmarken, etterfulgt av leoparden Penny. Begge fikk de ungekull ute i det fri, og begge fikk sine historier foreviget mellom to permer. I 1967 ga hun ut boken «The Peoples of Kenya» fylt med malerier av det kenyanske folket. Hun malte også landets planteliv og lokale saltvannsfiskearter.

Joy Adamson ønsket mer enn noe annet å jobbe med Afrikas store katter og var dypt involvert i et prosjekt om leoparder med Shaba nasjonalreservat i Kenya. Men noen uker før hun ville fylt 70, skulle hun komme ut for et fatalt møte.

Les også: Gruvens hemmeligheter

Dobbel tragedie

Joy hadde som fast vane å gå en tur for seg selv hver ettermiddag. Da hun ikke kom hjem 3. januar 1980, gikk hennes assistent Peter Morson ut for å lete etter henne. Kun tretti meter fra leiren fant han Joy liggende død på veien, med dype sår i kroppen. Mediene var raskt ute med nyheten om at «Løvekvinnen» var blitt drept av dyrene hun hadde kjempet så hardt for.

Men obduksjonen viste at sårene var for skarpe og blodfattige til å skyldes et dyr, og de konkluderte med at hun var blitt myrdet.

Ettersom Joy var internasjonalt kjent, kunne drapet på henne potensielt få følger for turistindustrien. President Jomo Kenyatta la ekstra press på politiet om å løse drapet, og en tidligere ansatt som hevdet hun skyldte ham penger ble tiltalt og dømt.

Les også: De utrydningstruede

(Saken fortsetter under)

Dyreverner og forfatter George Adamson ble skutt og drept av somaliske banditter i Kenya. Han er begravet ved siden av sin elskede løvevenn, kalt Boy. Foto: Elsa Conservation Trust
Dyreverner og forfatter George Adamson ble skutt og drept av somaliske banditter i Kenya. Han er begravet ved siden av sin elskede løvevenn, kalt Boy. Foto: Elsa Conservation Trust

Fremdeles hevder han sin uskyld og sier tilståelsen ble tvunget frem. Hva som egentlig skjedde med Joy den fatale januardagen får vi kanskje aldri vite. Ni år senere rammet tragedien igjen da George Adamson reddet en turist som ble angrepet av snikskyttere, nær leiren hans i Kora nasjonalpark. Turisten berget livet, men George ble drept.

– Alle tok de feil

I dag holder Elsa Conservation Trust til i Joy og Georges tidligere hjem i Kenya – Elsamere. Hit kommer mennesker i alle aldre for å lære om natur, miljø og naturvern samtidig som de kan se ville dyr vandre inn og ut av hagen. De svarte og hvite kolobusapene samler seg fremdeles i tretoppene, mens sebra, sjiraff og en og annen flodhest gresser i hagen nattestid.

Etter Joys eget ønske ble asken hennes spredt over Elsas grav i Meru nasjonalpark i Kenya.

(Saken fortsetter under)

Virginia McKenna ved Elsas grav, der Joy Adamsons aske ble spredt etter hennes død i 1980. Foto: Mike Daines/Born Free Foundation
Virginia McKenna ved Elsas grav, der Joy Adamsons aske ble spredt etter hennes død i 1980. Foto: Mike Daines/Born Free Foundation

Virginia McKenna har selv besøkt gravstedet ved flere anledninger for å minnes kvinnen, og løvinnen, som inspirerte henne til å innlede sitt korstog for dyrevern.

– Folk sa alltid at ekteparet Adamson ville komme til å bli drept av løver. Men de tok alle fullstendig feil; Begge ble myrdet av mennesker, sier Virginia McKenna til ABC Nyheter.

Hun mener arven etter Joy og George Adamson vil leve evig.

– Deres historie, og arven de etterlot seg, er til stor inspirasjon for dagens og kommende generasjoner: Ha respekt for individet og kjempe mot at ville skapninger holdes i fangenskap, frarøvet et naturlig liv.

Kilder: «Born Free» (Joy Adamson, 1960), Daily Mail , Encyclopedia of World Biography , Born Free Foundation , Rome News-Tribune , The New York Times , TIME , Wikipedia

VIDEO: Filmens tittelsang ble umiddelbart en slager da den kom på plate i 1966, fremført av Matt Monroe. I dag er den en eviggrønn klassiker.

Mer fra ABC Nyheter