Phukets skjulte gjemmesteder

HIMLING: Det er nesten som Ko Panyee duver på overflaten innerst Phang Nga-bukten.
Noen avskriver Phuket som et Bangkok ved havet. Men bortenfor Patongs lurvete bakgårdsbarer og de glitrende hotell-palassene finnes det steder hvor du slipper unna masseturismen.
Av 25. oktober 2018

PHUKET, THAILAND (ABC Nyheter): Som i Bangkoks gater er kontrastene i Phuket store. Du kan rusle langs en støvete landevei og kjøpe et enkelt middagsmåltid for under tieren, fra en veikro som består av to bord og et dusin campingstoler på et hardstampet jordgulv. Det smaker godt, du blir mett, og menneskene som svetter over wok-grytene smiler. Alltid.

PATONG: Feriebyen er kjent for sitt fargerike uteliv.

Det kan fort bli for mye av det gode.

Mindre enn et steinkast unna ligger hotell-palassene side om side. De skal alle leve opp til bildet av Phuket som et av verdens mest berømte drømmereisemål. Ut mot Andamanhavet på øyas vestside ligger det milevis med de vakreste strender du kan tenke deg, der hotellene gjør alt de kan for å underbygge smaken av paradiset.

Det kan fort bli for mye av det gode.

Ko Panyee - by på stylter

Landsbyen Ko Panyee ligger som en himling innerst i Phang Nga-bukten noen mil i luftlinje fra Phuket. Selv for longtail-båten som frakter oss er det et stykke hit fra Phuket by. Støyen fra motoren i hekken – som i dette tilfellet er en modifisert versjon hentet fra en utrangert russisk Lada – overdøver alt annet.

Det første vi får øye på er de fem løkformete spirene i gull. Bakenfor den iøynefallende moskeen reiser et av disse karakteristiske, elliptisk formete og bevokste kalkstein-monolittene seg som illevarslende tårn opptil hundre meter i været.

PÅ STYLTER: Moskeen er det dominerende bygget i den flytende byen Ko Panyee.

Solen er på sitt høyeste nå, og vi kan forstå at de som bor her beskytter seg mot den intense heten.

Under denne svære tommelen i stein sprer den merkelige landsbyen på stylter seg mer og mer utover jo nærmere vi kommer, inntil bygningene lukker seg igjen bak oss når vi endelig legger til kai.

Det er først med beina vaklende på kaia vi merker at Ko Panyee er bygget på stylter. Bryggen duver lett når vi går i land, og det fortsetter slik videre innover under presenningene som utgjør taket langs gangveien i dette merkelige samfunnet på vannet.

Solen er på sitt høyeste nå, og vi kan forstå at de som bor her beskytter seg mot den intense heten.

Samtidig står luften under de mangefargete dukene helt stille. Bare etter noen meter er heten så uutholdelig at vi nærmest gisper etter luft.

Lite forandret

Ko Panyee (panyee betyr «flagg») ble etablert for mer enn 200 år siden, da to omstreifende fiskerfamilier fra den indonesiske øya Java slo seg til på havet under kalksteinfjellet. Det var grunt nok sør for fjelltommelen til å bygge seg husvære nettopp her.

På den tiden tillot ikke thaiene utlendinger å eie land. De to familiene kom hit via Malaysia på jakt etter et utkomme. I ly av Phang Nga-bukten var fisket i farvannet utenfor Ko Panyee svært godt, og det var for fristende å bare bli.

De to muslimske familiene ble værende, og har siden vokst til mer enn 360 familie-grupper med tilsammen rundt 1700 innbyggere. Fisket er fortsatt en viktig inntektskilde, men med årene har også turismen ut hit vokst. Folk er nysgjerrige på det spesielle samfunnet på stylter, som etter hvert har vokst seg inn på land. Der står den imponerende moskeen som en skinnende påminnelse om innbyggernes herkomst.

– Selv om storsamfunnet på land har krøpet innpå dem har de på forbausende vis beholdt sin opprinnelige kultur og levesett, forklarer guiden vår entusiastisk.

Flytende fotballbane

Flere steder ligger det fisk til tørking, men det mest påfallende er alle suvenirbutikkene som er etablert langs gangveiene mellom husene i landsbyens indre. Businessen går noe tregt i dag, selv innbyggerne synes det er i overkant varmt og mange har trukket inn i skyggen.

Barna lar seg imidlertid ikke affisere. De løper rundt og leker noe som minner om indianer og cowboy. Eldre ungdom ser vi imidlertid lite til. I ukedagene er de fleste av dem på internatskole inne i Phuket eller andre større samfunn rundt Phang Nga-bukten. Dessverre blir mange av dem værende der i bedre betalte jobber, selv om fisket er godt om dagen og Ko Panyee er et relativt velstående samfunn.

Saken fortsetter under

IØYNEFALLENDE: Ikonske Ko Ta Phu ved James Bond-øya er iøynefallende. Hele området der den befinner seg er nå skjermet som nasjonalpark.

Det skyldes ikke minst turismen, som er av nyere dato. Faktisk var det landsbyens postmann som foreslo å spe på inntektene fra fiskeriene med å invitere besøkende ut hit. Det gikk litt tregt til å begynne med, men da landsbyens barn og unge – angivelig inspirert av fotball-VM i 1986 – bygget en flytende fotballbane av trevirke og utrangerte fiskeflåter, endret ting seg. Den merkelige fotballbanen og dermed også landsbyen ble et populært utfluktsmål.

Også sportslig gikk det etter hvert veldig bra, særlig da landsbyen fikk ny fotballbane. I dag har Panyee FC et av de beste guttelagene i det sørlige Thailand.

En reklamefilm for den thailandske storbanken TMBK Bank basert på intervjuer med mennene som i sin tid dro igang det merkelige og inspirerende fotballeventyret bidro også til en solid interesse ikke minst fra thaiene selv.

GATEMAT: Måltidene du får servert billig og raskt på landsbygda i Thailand er ofte fullt på høyde med det finner på bedre restauranter inne i byene.

Fingeren i Phang Nga-bukten

– La oss dra, nærmest samstemmer vi der vi måpende står og skuer ut mot Ko Ta Phu-monolitten og viraken den blir til del.

Kontrasten mellom roen i Ko Panyee og trengselen og støyen i det som de fleste bare kaller James Bond Island er nærmest urovekkende. Du bør helst lukke øynene og projisere den opprinnelige idyllen her i 1974, da James Bond-thrilleren Mannen med den gylne pistol ble innspilt under kaltsteintårnene og således la grunnlaget for de enorme besøkstallene.

I det vi går i land sperrer en skog av selfiestenger for utsikten mot det mest iøynefallende karst-tårnet av dem alle – Ko Ta Phu – som stikker opp som en 20 meter lang finger – noen hundre meter fra hovedøya Khao Phing Kan.

LEKEN: Barna i Ko Panyee har begrenset med plass. Det er imidlertid ingen hindring for lek.

Som mange av de andre kalksteintårnene i Sørøst-Asia er Ko Ta Phu en geologisk fjellformasjon dannet gjennom oppløsning av løselig grunnfjell, som regel kalkstein eller dolomitt. Navnet på det dette geologiske fenomenet stammer fra området Karst i Slovenia, hvor landskapsformen ble ”oppdaget” og forsket på.

I Thailand, Kina og Halong-bukta i Vietnam har den naturlige erosjonen av kalksteinen skapt noen spektakulære formasjoner besøkende i milliontall kommer for å se. Med James Bond-filmen gikk denne interessen opp i en høyere enhet her vi befinner oss, med ditto besøkstall som får trafikken på og rundt Khao Phing Kan til å fortone seg som et lyskryss i millionbyen Saigon.

Det er forstemmende og samtidig fascinerende i all sin kaotiske virak når mennesker på denne måten dras mot et fenomen skapt av naturkreftenes ubønnhørlige virke. Samtidig vet vi at det finnes andre steder i Phang Nga-bukten der det knapt kommer besøk. Vakre strender og krystallklart hav som bare venter på oss.

– La oss dra, nærmest samstemmer vi der vi måpende står og skuer ut mot Ko Ta Phu-monolitten og viraken den blir til del.

Det skjer garantert for mitt indre øye, men det er som om den gir oss fingeren der vi i akselerer ut av kaoset og tilbake inn i eventyret...

Populært
IØYNEFALLENDE: Ikonske Ko Ta Phu ved James Bond-øya er iøynefallende. Hele området der den befinner seg er nå skjermet som nasjonalpark.
Reise