«Vi balanserer på en knivsegg»: Kappløpet mot en corona-vaksine

Mikroskopbilde av viruset som forårsaker Covid-19. NTB Scanpix/AP
Mikroskopbilde av viruset som forårsaker Covid-19. NTB Scanpix/AP
Artikkelen fortsetter under annonsen

Verden rundt jobber mer enn 40 forskergrupper med å fremstille en vaksine for Covid-19. Dette er historien om en lege på sitt livs viktigste oppdrag.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det lille selskapet DIOSynVax er ett av selskapene som deltar i kappløpet om å utvikle en vaksine mot coronaviruset. Det var den canadiske patologen Jonathan Heeny som startet det lille selskapet. Under mer normale omstendigheter ville jeg møtt Heeney på hans kontor, i et herskapelig rødt mursteinsbygg i Cambridge. Jeg ville ha møtt hans team og hans «Aria III cytometer», som ser ut som den kan lage en sterk romfarts-espresso, men faktisk bruker sine fire lasere til å dele celler markert med fluoriserende fargestoffer mens de flyter gjennom maskinen med 10.000 celler per sekund.

Jeg ville ha forsøkt å komme meg inn i laboratoriet merket kontrollnivå 3, det nest høyeste nivået i biosikkerhet, der Heeneys biologer gransker patogener som Vestnilfeber eller tuberkolose-bakterien.

Disse ville vært så dødbringende om de slapp ut at laboratoriet er nærmest hermetisk forseglet. Vegger, gulv og tak er forseglet og forseglet igjen. Stålplatene i veggene må ifølge myndighetenes forskrifter være «av samme type som brukes i kjernekraftindustrien», og det må konstant strømme luft inn hvis døren åpnes, for å hindre bakteriene i å sive ut. Jeg ville til og med ha sett vaksinekandidatene til corona; prøver med klar væske i reagensrør.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men Heeney ville ikke løpe den risikoen. Forståelig nok ville han ikke at noen skulle bringe Covid-19 inn i laboratoriet og smitte de ansatte.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er allerede en utfordring, for når de drar hjem til familiene sine hver dag vet man ikke hvem de passerer på bussen eller toget, sa han da jeg snakket med ham første gang forrige uke. Da vurderte han å selv-isolere seg. En kollega ved universitetet hadde tilbudt ham et rom, så han kunne reise frem og tilbake mellom laboratoriet og sengen, og møte så få mennesker som mulig.

– Jeg har ikke tid til å bli syk, sa Heeney. Han driver selskapet sitt fra Cambridgeuniversitetets institutt for veterinærmedisin, der han er professor. Han befinner seg bare 12 minutter fra mitt hjem med sykkel, men vi gjennomførte en videokonferanse på Zoom.

SE VIDEO: ABC forklarer: Hva er et virus – og hvordan skiller det nye coronaviruset seg ut?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vil ramme hele virusfamilier

Siden 2016 har Heeney fininnstilt et sett metoder, en såkalt plattform i vaksine-terminologi, som kan brukes til å lage vaksiner som ødelegger hele familier av virus. I fjor fikk han et stipend verdt 2 millioner dollar fra Gates Foundation, for å finansiere forskning på en universell influensavaksine, som skal hjelpe mot ethvert influensavirus.

– Det er moren til alle utfordringer, den hellige gralen, sier han.

I januar holdt han øye med en ny sykdom som rammet det østlige Kina. Etter to uker, da kinesiske forskere offentliggjorde coronavirusets gensekvens, forteller Heeney at hans team besluttet seg for å gjøre med dette det samme som de gjorde med influensa.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Koronapandemien og oppfordringen fra helsemyndighetene om å holde seg hjemme setter et spesielt og stille preg på hovedstade. Torsdag den 26. mars kl 15 var det så og si folketomt i Oslos gater. Her fra Jernbanetorvet. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Koronapandemien og oppfordringen fra helsemyndighetene om å holde seg hjemme setter et spesielt og stille preg på hovedstade. Torsdag den 26. mars kl 15 var det så og si folketomt i Oslos gater. Her fra Jernbanetorvet. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Et kappløp

Å slå Covid-19 vil kreve mer enn vaksiner; det vil kreve karantene, sosial avstand, antivirale og andre medisiner, og pleie av de syke.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Drømmen om en vaksine har blitt nærmest irrasjonelt tiltrekkende. Coronaviruset hadde god timing med tanke på den genteknologiske utviklingen – der fremskrittene fra det siste halve tiåret har gjort det mulig for vaksineprosjekter å igangsettes så snart et virus er analysert. Disse moderne vaksinene bruker ikke en svekket form av viruset til å bygge immunitet, slik alle vaksiner en gang gjorde. Snarere inneholder de korte kopier av deler av virusets genetiske kode, dets DNA eller RNA, som kan frembringe fragmenter av viruset i våre kropper.

Dermed og for første gang har forskerne vært i stand til å produsere kanidatvaksiner bare uker inn i epidemien. Akkurat nå finnes det minst 43 Covid-19-vaksiner under utvikling verden rundt. I Brisbane og Hong Kong, USA og Storbritannia, i laboratoriene til universiteter og bedrifter. De fleste av disse er DNA eller RNA-vaksiner. En av dem ble laget på 63 dager av et amerikansk bioteknologisk selskap kalt Moderna. Testing av denne på mennesker begynte 16. mars, da den ble injiserte i 45 friske, voksne frivillige i Seattle. Det var en verdensrekord, sier Anthony Fauci, legen som leder Det amerikanske nasjonale instituttet for allergi og smittsomme sykdommer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ingenting har tidligere skjedd så raskt.

Les også: – Håper på corona-vaksine innen ett år

Taggete virus

Coronavirus har navn etter corona (kronen) av overflateproteiner (de ytre prikkene) som brukes til å trenge inn i vertscellene. Frem til dette århundret var det å utvikle vaksiner selv for godt kjente patogener som polioviruset, få det gjennom tester og bringe det til markedet en prosess som kunne ta 10-20 år. Det første av disse tre stadiene går nå oppsiktsvekkende fort. En forsker ved et selskap, Inovio Pharmaceuticals, sier til New Scientist at hennes team hadde en foreløpig modell av en Covid-19-vaksine etter bare tre timers arbeid.

Denne revolusjonen, muligheten til å lage en bitteliten del av et allerede lite virus, uten å håndtere en virusprøve i det hele tatt, kan virke gudelignende. Men de neste to fasene, test på mennesker og produksjon for videre bruk, går fortsatt dødelig sakte. Dette er særlig fordi de nyeste typene vaksiner, DNA eller RNA-vaksiner, hittil aldri har blitt lisensiert for bruk på mennesker. Utenfor laboratoriet er effekten helt udokumentert. Med Covid-19 er både smittestoffet og vaksinen så nye at det er umulig å vite hva testene på mennesker vil vise, eller hvor lang tid de vil ta. Alle forskere og politikere jeg snakket med sier vi vil være heldige om vi har en brukbar vaksine i løpet av 12-18 måneder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Artikkelen fortsetter under annonsen
Helsepersonell ved universitetssykehuset i Dresden tar imot en italiensk pasient 26. mars 2020. NTB Scanpix/AFP.
Helsepersonell ved universitetssykehuset i Dresden tar imot en italiensk pasient 26. mars 2020. NTB Scanpix/AFP.

Sykdom X

Hvis DNA eller RNA-vaksiner mot Covid-19 noen gang blir godkjent vil det være et vannskille, ikke bare fordi det vil oppfylle løftet fra denne teknologien, men også fordi teknologien vil styrke oss mot fremtidige pandemier. De siste årene har epidemiologer, risikoanalytikere og politikere gjort en felles innsats for å skjerpe forskningen og nytenke den industrielle produksjonsmetoden for vaksiner, nettopp for å forberede seg på den hypotetiske katastrofen de kaller Sykdom X. Dette er en ukjent sykdom som oppstår plutselig i vår art og raser gjennom den med alvorlige følger. Covid-19 er første Sykdom X siden begrepet ble til, men vil ikke bli den siste. Klimaet blir varmere, vi hogger ned skogene, befolkningen øker og våre ferdigheter innen biologisk krigføring forbedres. Sannsynligheten for at vi vil møte flere og flere Sykdom X-er øker. Vi vil trenge alle vaksinene vi kan lage.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Heeney tilbrakte deler av vinterferien med venner i Canada da han først leste om utbruddet i Kina.

– Jeg er forsker. Jeg klarer ikke la være å følge med på denne typen nyheter, selv når jeg er på ferie, sier han.

Den gang lot det til at en versjon av influensa eller lungebetennelse ville forbli i Wuhan-provinsen. Få dager inn i det nye året ble det tydelig at denne sykdommen var på reisefot, og da Heeney kom tilbake til sine medarbeidere i Cambridge var det klart hva slags patogen det dreide seg om.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi tenkte: Ok, det er et coronavirus. Dette kommer til å bli tøft.

Video: Her får amerikanske Jennifer sin første sprøyte mot coronaviruset (saken fortsetter under)

Gransket smittede geparder

Første gang Heeney møtte coronavirus var i 1988, som HIV-forsker ved De nasjonale helseinstituttene i USA. Heeney var opprinnelig veterinær, så sjefen hans ba ham granske en rekke coronavirus-tilfeller i en uvanlig gruppe pasienter: en flokk geparder.

Artikkelen fortsetter under annonsen
"Fuck Corona"-skilt over inngangen til den stengte Bar Loose i sentrum av Helsinki 27. mars. NTB Scanpix/AFP.
"Fuck Corona"-skilt over inngangen til den stengte Bar Loose i sentrum av Helsinki 27. mars. NTB Scanpix/AFP.

– En samler i Oregon forsøkte å bevare arten ved å avle dem i et reservat, sier Heeney.

Gepardene gikk ned i vekt, tannkjøttet hovnet opp og de fikk problemer med lever- og nyre-funksjonen. De vandret syke omkring i parken. Senere fant Heeney at coronaviruset var overført fra en huskatt. De neste par tiårene forble Heeney HIV-forsker. Han jobbet ikke mye med dyrevirus igjen før i 2007, da han kom til Cambridge for å studere sykdommer som smittet fra dyr til mennesker, og utvikle vaksiner for disse.

Selv de mest avanserte vaksinene fungerer ut fra samme premiss som de tidligste formene for immunisering, da bomullsbiter med puss fra kopper ble satt opp i neseborene til friske barn i Kina i det 16-ende århundret. Prinsippet med vaksinen er fremdeles å bløffe kroppen: å slippe inn svekkede patogener, eller bare biter av dem, som ikke er til skade men fører til at antistoffer dannes og fører til varig immunitet. Metoden har blitt mer avanserte, men er fortsatt avhengig av kroppens egne forsvarsverker. Menneskeheten har ikke utviklet noe immunforsvar som er mer effektivt enn det som har vært inni oss i flere hundre tusen år.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nye metoder

Den nyeste typen vaksiner, som Heeney jobber med, inneholder genetisk materiale som DNA eller RNA. Dette er den typen som hittil ikke har blitt godkjent for bruk. De kan utvikles raskt, og de trimmer immunsystemet på en annen måte enn de tidligere vaksinene. De eldste formene for vaksiner innebærer å gi personen en dose inaktivt eller svekket patogen. For størsteparten av forrige århundret var det å finne disse en strevsom oppgave. I flere tiår ville forskerne svekke styrken til viruset ved å dyrke dem i menneskeceller i laboratoriet i lav temperatur. Når viruset var tilstrekkelig svekket var det trygt å sende dem inn i menneskekroppen i form av en vaksine. En prøve lungeceller fra et abortert foster i Sverige, multiplisert igjen og igjen i laboratoriekulturer i USA, bidro til å vaksinere 300 millioner mennesker mot røde hunder, rabies, kusma og en rekke andre sykdommer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På 1980-tallet lærte forskerne seg å masseprodusere under-enheter av et virus, der hvert fragment består av proteiner og sukker. Dette kan være et toksin eller bare del av virusets skall. Bare én gjenkjennbar bit av patogenet kan være nok til å utløse immunrespons når de tilføres kroppen. Disse molekylære fragmentene kalles antigener, fordi de frembringer antistoffene som rammer dem. Tross det teknologiske fremskrittet måtte alle disse antigenene fremdeles dyrkes frem i laboratorier og fabrikker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var ikke før i dette århundret at det virkelige spranget skjedde, og drev forskerne i retning DNA og RNA-vaksiner av typen Heeney og andre utvikler. Så snart datamaskiner ble kraftige nok til å raskt og billig analysere den genetiske koden til et patogen var forskerne i stand til å lett gjenskape fragmenter av dets gener, som siden kunne tilføres menneskekroppen. Disse fragmentene, som bruker våre egne celler som miniatyrfabrikker, kan produsere sine antigener i oss. Så snart gensekvensen til et smittestoff er kjent kan forskerne begynne å utvikle en vaksine.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Falske nyheter om Covid-19: Disse helserådene mot Covid-19 bør du ikke følge

Postet genomet på nett

Det er dette som skjedde med Covid-19. På den siste dagen i 2019 rapporterte helsemyndighetene i Wuhan om den merkelige formen for lungebetennelse til Verdens helseorganisasjon. Ved midten av januar postet kinesiske forskere det komplette, maskinlesbare genomet til Covid-19-viruset på nett; samtlige 29.903 nukleobaser som utgjør dets RNA - ribonukleinstyre, dets genmateriale.

For forskere verden rundt var dette som skuddet fra en startpistol. Ved å studere det offentliggjorte genomet kunne de finne ut hvilke sett av gener som lager bestemte proteiner i Covid-19-viruset. For eksempel S-proteinet som skaper «taggene» utenpå viruset, eller det fosfor-ladde proteinet i veggene til en indre kapsel, som inneholder RNA-et.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kort tid etter at coronavirusets sekvens ble offentliggjort satte Heeneys team i gang. Det sentrale spørsmålet i deres forskning er hvilke antigener - hvilke deler av viruset - kan man finne som ligner hverandre på tvers av flere coronavirus? Om forskerne finner disse og, ved å sette dem inn i vaksiner, lærer immunsystemene våre til å gjenkjenne dem, vil vi ha gitt oss selv en måte å møte flere former for coronavirus-sykdommer, inkludert Covid-19. Protein-«taggene» som står ut fra alle disse virusene og gir dem utseendet til en frynsete krone, er gode eksempler på slike antigener. Hvert coronavirus bruker disse taggene til å invadere menneskeceller. Når våre immunsystem skaper antistoffer som reaksjon på en vaksine med antigener av denne typen vil de ikke bare ha en måte å identifisere coronavirus, men også et beskyttende angrep mot dem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det første Heeneys team gjorde var å sammenligne gensekvensen til Covid-19-viruset med andre former av coronavirus, for å finne ut hvilke strukturelle likheter de kunne bruke som antigener. Tilnærmingen får meg til å tenke på kapteinen til en middelalderhær, som har skaffet seg plantegningen av slottene han planlegger å angripe og nå studerer dem for å se om de alle har de samme svake vindebroene, så han kan beordre en enkelt stridsmaskin til å slå dem alle ut.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Artikkelen fortsetter under annonsen
Bilde tatt med elektronmikroskop viser SARS-CoV-2, viruset som forårsaker Covid-19, mens viruspartiklene bryter frem på overflaten av celler dyrket frem i et laboratorium. Viruset har sitt navn fra taggene på den ytterste delen av viruset. NTB Scanpix/AFP.
Bilde tatt med elektronmikroskop viser SARS-CoV-2, viruset som forårsaker Covid-19, mens viruspartiklene bryter frem på overflaten av celler dyrket frem i et laboratorium. Viruset har sitt navn fra taggene på den ytterste delen av viruset. NTB Scanpix/AFP.

Bygde syntetisk DNA

Når forskerne i løpet av få dager hadde valgt ut sine antigener - det taggete proteinet, men også andre - så biologene i Heeneys laboratorium etter slike «plantegninger»: genene som får viruset til å bygge hvert av disse antigenene. Disse ligger i gensekvensen til coronavirusene: en del av den genetiske koden som inneholder informasjonen om å lage tagg-proteinet, en annen del for et annet antigen, og så videre. I slutten av januar sendte laboratoriet disse delene av koden digitalt til en bedrift i Tyskland, som bygget dem ut til syntetiske gener, kunstig skapt men ellers bestående av de samme proteinene, sukkeret og andre materialer som i vårt eget DNA.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Disse små delene av DNA ble sendt tilbake til Cambridge i ampuller med fargeløs væske. Ved eventuelle forsøk på mennesker vil dette DNAet bli injisert i kroppen for å gjøre det den er ment for: å bygge antigener som kan sette immunforsvaret i sving. Dette er omstendelig arbeid, men med moderne datamaskiner kan det gå forbløffende fort. I løpet av første uke i februar var forskerne i ferd med å gjøre forsøk på mus.

I løpet av alt dette var det ingen i Heeneys team som hadde direkte kontakt med selve coronaviruset. Faktisk, frem til det syntetiske DNAet kom fra Tyskland, foregikk mesteparten av arbeidet på datamaskiner. Dette ville vært utenkelig for tidligere generasjoner vaksineforskere, som samlet patogener med full styrke og siden svært forsiktig reduserte styrken. Henney ønsket å se på nært hold hvordan viruset oppfører seg i celler og hva slags antistoffer som svarer på det. I flere uker var det «ingen utenfor Kina som hadde isolert viruset». Så, mot slutten av januar, erklærte forskere ved Melbourne-universitetet at de hadde dyrket frem viruset.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Heeney trosset fly-risikoen og reiste via Thailand til Australia, der han ankom tidsnok til den første injiseringen av en mus med det fremdyrkede viruset 19. februar.

– Jeg ville starte et samarbeid med noen av disse forskerne. De blir viktige for oss senere, sier han.

I tidligere tider ville han tatt med seg en virusprøve hjem.

– Da jeg var ung ville folk bare legge prøver i kofferten eller jakkelommen. Men reglene for biosikkerhet er intense nå, så man kan ikke gjøre det lenger.

Bakgrunn: Nei, coronaviruset er ikke som en vanlig influensa

Fortsatt ukjent terreng

Til forskjell fra Heeneys prosjekt, som tar for seg en hel familie av virus, tar de fleste vaksineprosjekter kun utgangspunkt i viruset som forårsaker Covid-19, men de følger alle den samme grunnleggende prosedyren: syntetiser DNA eller RNA, legger dette genmaterialet i en vaksine og får den til å bygge antigener når den settes inn i kroppen. (Jeg har funnet bare et par prosjekter som jobber på gamlemåten, men en svekket versjon av viruset). Heeney er fullstendig klar over at disse DNA- og RNA-vaksinene kan mislykkes ved test.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det finnes kirkegårder fulle av mislykkede vaksinekandidater, sier han.

Men selv om bare én lykkes vil det være en «ny verden av vaksiner».

For en utenforstående fremstår designet av DNA- og RNA-vaksiner i et laboratorium som en kjølig, velordnet vitenskap med datamaskiner, teknikere i sterile drakter og maskiner som summer stille. Det neste stadiet, der vaksinene må gjennom kliniske tester, er preget av alle usikkerhetsmomentene ved menneskelig biologi. Med andre ord er det slik at selv om genteknologien har fremskyndet første del av prosessen fra år til måneder er fortsatt andre del så lang som den en gang var, slik at utviklingen av vaksiner nå fremstår som et par bukser der et bein er for kort og et for langt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Hiv-medisin virket ikke mot covid-19

Historiske feil skremmer

Prøvene kan ta måneder eller år, fordi de ikke vil gå raskere enn menneskers stoffskifte. De er også tidkrevende fordi det står så mye på spill, og det er umulig å forutsi hvordan menneskekroppen vil reagere på en ny vaksine. Slike prøver fastslår om en vaksine er trygg, hva dosen bør være, hvor effektiv den er og hvilke bivirkninger den har. I USA klarer over 90 prosent av medisiner seg ikke gjennom denne testfasen. Formålet med prosessen er stor grad av forsiktighet: en vaksine som uventet viser seg å være skadelig er legemiddelindustriens verste mareritt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I faglitteraturen er fortidens ulykker røde varsellamper. I 1942 ble en gulfebervaksine forurenset med hepatitt-B-viruset gitt til over 300.000 amerikanske soldater. Nærmere 150 døde. Den klassiske fagteksten Plotkins vaksiner, av legen Stanley Plotkin, viser til «Cutter-episoden» i 1955, der produsenten Cutter Laboratories ikke var grundig nok med å deaktivere viruset i en poliovaksine. Den feilproduserte vaksinen ga 40.000 tilfeller av polio, forårsaket lammelser hos 260 personer og tok livet av 10.

De strenge amerikanske reglene om vaksineforsøk stammer delvis fra denne hendelsen. Selskapet overlevde, men måtte betale millioner i erstatning. Cutter-hendelsen satte presedens for flere søksmål de kommende tre tiår, der foreldre argumenterte for at deres barn hadde blitt syke av feilfungerende vaksiner. Noen farmasøytiske selskap, bekymret for forlik i flere millioners-klassen, sluttet å utvikle vaksiner helt og holdent. Andre økte prisen for å dekke fremtidige juridiske kostnader. For å holde vaksiner billig og vaksinering vanlig måtte USA sette opp et kompenasjonsfond for vaksineprodusentene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Risiko for forhastede tester

Midt oppe i en pandemi er det så mange krefter som virker inn på vaksineutviklingsprosessen - politikk, industri, forskning, penger, frykt, håp - at det er en kontinuerlig risiko for at de kliniske prøvene blir forhastet, eller at dårlig planlagte vaksineringstiltak blir satt inn for tidlig. En historisk sammenligning fra 1976; Februar det året brøt det ut svineinfluensa på en militærbase i New Jersey, og en soldat døde. Sammenlignet med Covid-19 fremstår dette som et mindre utbrudd, men det skremte president Fords regjering, som allerede led under Nixons avgang to år tidligere. Regjeringen var redde for at viruset ville koste mange liv til høsten, på høyden av influensasesongen. Et anslag gikk ut på at 1 million amerikanere ville miste livet.

Så Ford annonserte en plan for å vaksinere alle i landet, og fikk Senteret for smittekontroll til å lage en plan på 136 millioner dollar for hvordan dette skulle gjennomføres. Han ignorerte Albert Sabin, en av heltene av poliovaksinen, som advarte mot immunisering og ikke trodde på en kommende epidemi. Ford ignorerte også advarslene fra de kliniske prøvene, der en av de fire produsentene ble funnet å ha produsert et ukjent antall av sine 2,6 millioner doser med et helt annet influensavirus. Kongressen unntok alle selskapene fra erstatningsansvar dersom deres vaksine ville bli til skade for noen. Ved begynnelsen av oktober var 40 millioner amerikanere vaksinert, men mot midten av desember kom det frem at vaksinen ga en noe økt risiko for å få Guillain–Barré syndromeet, som kan føre til lammelser.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vaksinekampanjen ble droppet kort tid etter. På det tidspunkt hadde nærmere 450 mennesker fått Guillain–Barré. Det er umulig å si hvor mange av disse tilfellene som skyldtes vaksinen. Og om vaksinen faktisk forhindret en epidemi av svineinfluensa var umulig å si. Vaksinens arv i offentlighetens hukommelse var lammelsene hos de flere hundre menneskene.

– Må unngå å love for mye

Allerede er fristelsen til å fremskynde Covid-19-vaksinene tydelig. Tidligere denne måneden foreslo Donald Trump å bruke en «solid influensavaksine» mot corona. Umulig, sa forskerne. Da han erklærte at en vaksine ville være tilgjengelig i løpet av få måneder måtte han bli forklart at til da ville vaksinen kun være klar for tester. Vanligvis kommer tester på mennesker kun etter flere faser med forsøk på dyr, men minst to selskap, inkludert Moderna, har besluttet å gjøre slike tester parallelt. Forskerne jeg snakket med sa at slike tester ikke måtte gjøres forhastet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det vil komme mange tester, og vi må være klare for feil, sier Heeney.

Han lente seg mot kameraet på datamaskinen som for å understreke poenget.

– Vi må unngå å love for mye, for hvis det er en ulykke med en av de første vaksinene, hvis noen blir syke og kommer i Daily Mail; «Ny vaksine truer overlevelse» eller en annen tåpelig overskrift, kommer ikke folk til å ville ta selv de senere vaksinene som faktisk virker. Vi balanserer på en knivsegg her.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vanskeligheter med testene

Blant kjennetegnene ved denne pandemien er det faktum at utviklingen i befolkningen kan komme til å avgjøre hvor godt det går med testene på mennesker. Dersom store deler av samfunnet er smittet før vaksinen er klar for å testes på mennesker vil testene bli vanskelige å gjennomføre, sier Sarah Gilbert, immunolog ved Oxford-universitetets Edward Jenner-insitutt for vaksineforskning. Hennes team har også en vaksinekandidat for Covid-19, basert på en tidligere vaksine utviklet for Mers, en annen coronavirus-sykdom. Ved midten av mars hadde Gilbert satt opp et automatisk svar på sin epost. Når hennes team var klare til å rekruttere frivillige til vaksinetest ville det bli annonsert på nettstedet, skrev hun. «Vennligst ikke kontakt meg om å melde deg frivillig».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gilberts bekymring er at man ved høyden av infeksjonen vil se et virus som beveger seg så raskt i befokningen at man ikke kan teste alle de frivillige. «Innen man får prøvesvarene tilbake kan de være smittet». Å organisere tester etter at toppen av smitten går over gir et annet problem, siden mange mennesker vil ha fått naturlig immunitet innen det skjer. Smitten vil også ha falt, sier Gilbert. Det er vanskelig å vite hvor vellykket en vaksinetest er dersom forsøkspersonene ikke utsettes for viruset i det hele tatt.

– Flokkimmunitet er bra for befolkningen, men gjør test av vaksine vanskelig, forklarer hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det best tenkelige scenariet innebærer å forskyve toppunktet til pandemien, og forskyve det gjennom sommeren til august, for å gi forskerne noen ekstra måneder til å gjennomføre sine tester.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Så vi vil virkelig være fornøyd om alle gjør som de blir fortalt og holder seg hjemme.

Les også: – Tiltakene står ikke nødvendigvis i forhold til hvor lite farlig covid-19 er for de aller fleste

– Føles som ville vesten

I løpet av mars ble Heeneys tidssans forvirret. Ting skjedde så raskt, og hans ukedager var så fulle, at datoene mistet mening. En gang mens han snakket med meg måtte han bla gjennom epostene sine for å minnes omtrent når et bestemt stadium i forskningen skjedde.

– Coronaviruset dominerer dagene her, sier han.

Han våkner før daggry for å lese gjennom lister med forskningsdata og tidskriftartikler.

– Det er konferansesamtaler, det er papirarbeid så vi trygt kan håndtere patogener, det er behovet for å oppskalere laboratoriet til å arbeide med vaksinen. Vi har bare ikke noen rutine lenger, det føles som det ville vesten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Koster milliarder å produsere

Som enhver annen forsker tilbringer Heeney deler av dagen med å bekymre seg for finansiering. Alle vaksineprosjektene som nå suser mot tester kan stanses brått av pengemangel. Forsøk er dyrt, det er også utlegg til produksjon og markedsføring av vaksiner.

– Om du skal lage nok doser til hele verden behøver du milliarder av dollar, sier Heeney. Tidligere denne uken satte Wellcome Trust et eksakt tall på dette; ytterligere 3 milliarder dollar til hele industrien, for å finansiere og produsere nok vaksiner til å slå tilbake pandemien.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mesteparten av pengene vil gå til tester og produksjon, en kostnad som nå vanligvis bæres av legemiddelselskapene. Etter 80-tallet, da en rad sammenslutninger etterlot farmasøytindustrien i hendene til noen få giganter, kom vaksiner grundig inn under markedskreftene, og dermed under den samme formen for logikk som fikk Goldman Sachs i et rapport fra 2018 til å spørre seg: «er det en solid forretningsmodell å kurere pasienter?» (det er ikke det, konkluderte analytikerne).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Upopulære sykdommer

Sykdommer som avfødes av fattigdom, og krever billige vaksiner, som kolera, blir stort sett oversett, sier rektor ved Den nasjonale skolen for tropisk medisin ved Baylor College i Houston, Peter Jay Hotez. Det gjelder også uvanlige sykdommer, eller sykdommer som har kommet og gått. Skattebetalerne finansierer det meste av vaksineforskningen, men farmasøyt-titanene som kan lage dem er få, og tilbakeholdne med å produsere vaksiner med lav profittmargin.

– Vi har et ødelagt økosystem for produksjon av vaksiner, sier Hotez.

Om ikke forretningsmodellen var satt opp på denne måten mener Hotez han ville hatt en Covid-19-vaksine klar, basert på et tidligere prosjekt som måtte avlyses på grunn av manglende finansiering. Historien om Hotez’ vaksine er en lignelse for dette feltet, og viser en høyst sannsynlig fremtid for alt det spennende arbeider som nå foregår med en vaksine mot Covid-19.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Da Sars brøt ut i 2002 brettet forskere og selskap ermene opp for å levere en vaksine. Men etter at rapportene om Sars-tilfeller tørket ut i 2004 stanset forskningen opp. En vaksine fra Sanofi kom aldri forbi kliniske tester. Ideelt sett mener Hotez at vaksinene fortsatt burde vært testet og hatt i bakhånd til fremtidige kriser. Fra 2011 til 2016 designet Hotez og hans team en potensiell vaksine for Sars, og fikk Water Reed-instituttet til å lage 20.000 doser for test på mennesker. Men ingen av Hotez’ vanlige sponsorer ga ham stipend til disse prøvene.

– Sars var ikke lenger prioritert, sier Maria Elena Bottazzi, en av Hotez’ samarbeidspartnere ved Baylor, til meg.

– Det var andre situasjoner, som Ebola eller Zika.

Industriens oppmerksomhet avledes raskt, sier Hotez.

– Det er som småbarn som spiller fotball. Ballen går i en retning, og alle barna løper etter. Så går den i en annen retning, og alle barna løper den veien.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Handler om bunnlinja

Så mye om Covid-19 er fortsatt så uklart at bedriftene ennå ikke kan vurdere profittmarginene til en vaksine. Vil sykdommen ebbe ut før en vaksine blir godkjent? Vil DNA og RNA-vaksiner overhode virke? Vil alle vaksineres, eller vil vaksinene kun gå til noen få høyrisikogrupper, som helsearbeidere eller alle over 40?

– På et eller annet tidspunkt vil det være spørsmål om å stanse eller gi gass for selskapene, sier Jason Schwartz, som studerer vaksinepolitikk ved Yale-universitetet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Og de må vurdere om det er verdt risikoen.

En måte å gjøre det verdt det er å øke prisen, som legemiddelselskap alltid har vært fornøyd med. Tidligere denne måneden vedtok USA en lov om penger til coronaviruset som bevisst utelot priskontroll på vaksiner.

Samtidig er farmasiselskapene uunnværlige, sier Charlie Weller, som leder vaksineprogrammet ved Wellcome Trust. Farmasi-selskapene finansierer de fleste kliniske tester, investerer i eksperter og utstyr, og bringer legemidlene til markedet. De forbeholder seg retten til å fastsette pris og beslutte hvilke vaksiner de skal selge fordi de hevder å løpe den største økonomiske risikoen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvis vi skal være klare for flere Sykdom X må vi tenke nytt om hele den underliggende strukturen, sier Weller.

– Vi må gjøre det slik at risikoen deles.

Les også: Bjørn Olav er coronasmittet: – Det var et sjokk at jeg testet positivt

Vil lage vaksinelager

For to år siden ble Koalisjonen for epidemi-forberedelsesinnovasjoner (CEPI) grunnlagt for å gjøre nettopp dette: for å forebygge noe av den økonomiske risikoen ved forskning, og holde forskningen i gang selv i periodene mellom epidemier. CEPI finansieres av en kombinasjon av filantroper og regjeringer. Direktør for vaksineutvikling Melanie Saville sier at de finansierer åtte pågående Covid-19-vaksineprosjekter. Men CEPIs egne midler til Covid-19 løper tørr ved utgangen av mars. Uten ytterligere donasjoner vil ingen av de sponsede vaksinene bevege seg forbi første fase av klinisk testing.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

En av CEPIs ambisjoner er å lage sitt eget «forskningslager» av vaksiner. Vaksiner som har passerte de første to av tre stadier med klinisk testing, og siden kan ligge i kaldt lager. Alle håper de aldri vil behøves, men om nødvendig kan de hentes frem, gå gjennom det tredje prøvestadiet, som må gjennomføres under et faktisk utbrudd, og starte produksjon. Saville sier CEPI ikke har egne lagre eller laboratorier, og at lagrene må ligge hos den enkelte produsent.

– Lever som i kloster

En uke etter at jeg møtte Heeney på Zoom ringte jeg ham opp igjen. Han ga meg et telefonnummer ved sitt Cambridge-college. Han hadde bestemt seg for å selvisolere på et rom likevel.

– Det er ikke som jeg har vært i faresonen, men hvis en av oss rammes faller det hele sammen som dominobrikker, sa han.

Han var full av lovord om sitt team; «alle disse intelligente, talentfulle individene bor fortsatt hjemme, men forsøker ellers å leve isolert, som munker i et kloster.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mens Heeney beveget seg på rommet sitt tørket han av alle overflatene. En dag gikk han ut etter kaffe, og da han kom tilbake til rommet så han at to menn hadde kommet for å bytte batteri i brannalarmen.

– Det var helt sprøtt. Jeg tenkte: ‘Her forsøker jeg å holde risikoen lav. Må dette skje nå?’

Laboratoriet gjør nå forsøk på mus. Det er en langvarig prosess, sier han.

– Du tar vev fra musene og studerer dem. Vi får en mengde data, så vi ser hva som virker og hva som ikke gjør det.

Det er fortsatt for tidlig å si hvilket av vaksineprosjektene der ute som vil lykkes, sier han.

– Det er ganske utrolig at vi allerede har vaksiner til testing, sier Heeney.

– Prøvene vil fortelle oss det vi trenger å vite. Min bekymring er at djevelen ligger i detaljene med dette coronaviruset. Men jeg kan ta feil. Jeg håper virkelig at jeg tar feil.

Oversatt av Ole Peder Giæver /ABC Nyheter / © Guardian News & Media Limited