Forskjellene mellom regjeringens nye og gamle corona-strategi

VIDEO: Erna Solberg presenterer Norges nye corona-strategi. 

Tirsdag gikk regjeringen vekk fra å bremse coronaepidemien i Norge, og bestemte seg istedenfor å prøve å stanse den. Den nye strategien vil lette byrden for helsevesenet, men kan få negative ringvirkninger for resten av samfunnet. 

Fram til tirsdag var Norges offisielle strategi å forsøke å bremse coronavirus-epidemien i Norge. Tirsdag endret regjeringen strategi. Nå skal Norge forsøke å undertrykke og slå ned epidemien. Likevel presenterte ikke statsminster Erna Solberg noen nye tiltak i kampen mot viruset tirsdag.

Hva har forandret seg, og hva er forskjellen på de to strategiene?

Et nøkkelbegrep er reproduksjonstall. Folkehelseinstituttet (FHI) vet ikke dette helt sikkert, men de anslår at hver coronasmittet person i Norge i snitt smittet 2,4 andre personer før 12. mars. 2,4 var da coronavirusets reproduksjonstall.

12. mars innførte regjeringen omfattende tiltak for å bremse spredningen av viruset. Målet var å få reproduksjonstallet ned til 1,3, slik at hver coronasmittet smitter færre personer, og dra epidemien i Norge ut over lang tid. Det nye målet er imidlertid å få reproduksjonstallet ned til 0,9. Hvis hver syke person i snitt smitter mindre enn 1 annen person, vil epidemien dø ut av seg selv.

Bakgrunn: Skoler og barnehager blir stengt til over påske

Forskjellene på brems og undertrykk

FHI har analysert konsekvensene av de to ulike strategiene i et notat som ble offentliggjort tirsdag. Dette er hovedforskjellene på brems og undertrykk, ifølge FHI:

Brems-strategien (regjeringens forrige strategi):

  • En mellomvei som tar sikte på å holde epidemien på et lavt nivå slik at helsetjenestens kapasitet holder tritt med epidemien, med reproduksjonstall på 1,3 eller mindre. Strategien er også kjent som å flate ut kurven.
  • Epidemien varer i cirka ett år.
  • Innebærer en betydelig sykdomsbyrde og belastning på sykehusene.
  • 40-50 prosent av befolkningen blir smittet. Rundt 733.000 blir syke, 22.00-30.000 av disse må på sykehus, og mellom 5.500-7.600 må på intensivavdeling.
  • Tiltakene må være omfattende og vare i mange måneder. Noen av tiltakene kan få store negative konsekvenser for individer og samfunn.
  • Likevel kan man kanskje unngå de tiltakene som har størst negative ringvirkninger.
  • Etter epidemien vil en stor del av befolkningen ha immunitet, og nye utbrudd av viruset er derfor lite sannsynlige.

Undertrykk-strategien (regjeringens nye strategi):

  • Tar sikte på å holde epidemien på et svært lavt nivå slik at antallet nye tilfeller synker, med reproduksjonstall på 0,9 eller mindre.
  • Epidemien varer til det kommer en vaksine eller andre, gode behandlinger av sykdommen. Det kan ta 1,5 år eller mer.
  • Innebærer en liten sykdomsbyrde og belastning på sykehusene.
  • 5-10 prosent av befolkningen blir smittet.
  • Strategien vil trolig kreve tiltak som er strengere og varer lenger enn ved brems, og innovative tiltak for å intensivere oppdaging av smittede og sporing av deres kontakter. Norge ser nå på en løsning for å gjøre dette via mobilen.
  • Krever nøye overvåking av nye tilfeller og rask respons for å stoppe ethvert lokalt utbrudd. Det vil hele tiden være frykt for oppblomstring av epidemien.
  • Nordmenns utenlandsreising må begrenses over lang tid, for å hindre import av tilfeller.
  • Befolkningen blir ikke immun.

Ba regjeringen vente med å velge strategi

FHI skriver at valget mellom disse strategiene i hovedsak avgjøres i avveiningen mellom sykdomsbyrden av Covid-19 og de negative ringvirkningene av tiltakene som kreves. Instituttet erkjenner at de er usikre på om undertrykk-strategien i det hele tatt er mulig å gjennomføre.

I rapporten anbefaler FHI regjeringen med å vente én til tre uker med å velge endelig strategi, og i mellomtiden lære av erfaringene fra tiltakene som nå gjelder i Norge. Regjeringen har valgt å se bort fra anbefalingen og endre strategi likevel.

– Vi er ikke uenige. Dette handler om ulike roller. FHI presenterer et kunnskapsgrunnlag for regjeringen og Helsedirektoratet, som skal ta beslutninger. Men det er regjeringen som bestemmer dette. Og det er bare én plan. Vi jobber med å slå ned spredningen av viruset. Det er den planen som gjelder, sa helseminister Bent Høie på spørsmål fra ABC Nyheter

under en pressekonferanse onsdag.

Aktuelt: FHI frykter «store negative ringvirkninger» av ny coronastrategi

Selv om regjeringen har endret strategi, har de foreløpig ikke innført strengere tiltak i Norge. De har isteden valgt å videreføre tiltakene som ble innført 12. mars, som blant annet inkluderer stengte barnehager, skoler og universiteter. En innstramming er at folk ikke får være mer enn fem personer samlet utendørs.

Fram mot 8. april vil regjeringen, sammen med FHI og Helsedirektoratet, vurdere effekten av tiltakene som er innført, og deretter ta stilling til om de vil myke opp tiltak eller stramme til ytterligere.

Flokkimmunitet – en tredje strategi?

I notatet lister FHI opp en tredje strategi, kalt «slipp epidemien løs», som innebærer at myndighetene ikke iverksetter noen tiltak.

Da vil epidemien fare gjennom befolkningen med et reproduksjonstall på 2,4, og smitte 40-70 prosent av oss på 3-4 måneder. Epidemien vil så dø ut på grunn av økt immunitet i befolkningen – flokkimmunitet.

Sykdomskonsekvensene vil bli katastrofale, og sykehusene vil kollapse.

«Denne tilnærmingen anser vi som uaktuell og omtales ikke videre. Den er omtalt kort her siden den har vært nevnt i den offentlige debatten», skriver FHI i sitt notat.

Strategien var en del av den offentlige debatten fordi den på et tidspunkt var en strategi Storbritannia vurderte å følge. Myndighetene i landet gikk kort tid etter inn for en brems-strategi isteden, og har nå endret strategi til undertrykk – slik Norge gjorde tirsdag.

Årsaken var en forskningsrapport fra Imperial College i London hvor britiske forskere anslo at brems-strategien risikerte å sende åtte ganger flere pasienter til britiske sykehus enn helsevesenet i landet har kapasitet til.

Folkehelsedirektør Camilla Stoltenberg sier til NRK onsdag at den samme rapporten har hatt stor betydning for Norges endrede strategi om å slå ned viruset.

– Jeg tror det var en kombinasjon av ny informasjon om høy sykelighet og sykehusbelastning, og at det ble skissert et annet alternativ – altså å «undertrykke» viruset, eller å slå det ned og holde det nede over tid, som endret tankesettet hos mange. Det er gjort erfaringer i Kina, Sør-Korea og Singapore som gjør at mange tenker man kan lykkes med den strategien, sier Stoltenberg.

Hun sier også at Norge mest sannsynlig vil måtte leve med trusselen om coronaviruset i 18 måneder eller mer med den nye strategien, til det blir laget en vaksine.

Artikkelen fortsetter under

SE VIDEO: Hva er et virus – og hvordan skiller coronaviruset seg ut?

Lege: – Et skippertak, så har man kontroll

Regjeringens nye strategien ble diskutert på Debatten NRK1 tirsdag. Der deltok lege Gunnar Hasle, som blant annet har jobbet for Leger uten grenser under ebola-epidemien i Vest-Afrika. Han er uenig med Folkehelseinstituttets analyse av undertrykk-strategien på flere punkter: At den kanskje ikke er mulig å gjennomføre, og at den vil føre til at epidemien kan vare i 1,5 år eller mer.

– Vi vet at det er mulig. Kina har vist oss at det er mulig. De startet med strenge tiltak 22. januar, og 20. februar kunne vi se at det bare var etterslukking igjen. Det er ikke noe tvil om at det er mulig å stoppe dette viruset, sa Hasle under sendingen.

Han tar til orde for å åpne opp for enda strengere tiltak som portforbud og stenging i fabrikker, slik de har gjort i Kina.

– Nå åpner dette i Kina igjen. Det er et skippertak, og så har man kontroll. Det er dét vi må gjøre i Norge.

Dag Jacobsen, leder for intensivavdelingen ved Oslo Universitetssykehus, deltok også på Debatten. Han har lenge etterlyst strengere tiltak, og er glad for at regjeringen har endret strategi.

– Å slå det ned er det eneste som hjelper.

Jacobsen ønsker seg imidlertid enda strengere tiltak i Norge enn vi har i dag, og ber regjeringen se til Danmark.

Les også:

Personvernpolicy