Tid med dyktige lærere = mer læring

Bakgrunnen for Høyres skoleløft er alvorlig. 

Hver høst møter rundt 60.000 førsteklassinger opp til sin første skoledag. Når de går ut av grunnskolen etter ti år, vil over 15.000 av dem ikke kunne lese skikkelig. Mer enn 18.000 vil slite med enkel regning.

Den aller største utfordringen i skolen i dag, er at den ikke leverer på sitt aller mest grunnleggende oppdrag: Å lære barna å lese, skrive og regne.

Komisk og desperat

stemmer

Derfor legger Høyre frem et samlet skoleløft. Ikke én enkelt idé, men en helhetlig pakke for å styrke læring og undervisning.

Det ene forslaget som har trigget Røsvoll, er å veksle én time i SFO med én time skole for de yngste elevene. Det gir barna mer tid med en kvalifisert lærer, og lærerne større rom til å jobbe praktisk, variert og tilpasset. Det kan bety mer tid til lesestunder, fysisk aktivitet midt på dagen eller bedre individuell oppfølging.

Men som Røsvoll selv påpeker: Utfordringen handler ikke bare om antall minutter i klasserommet. Det handler om hva tiden faktisk brukes på. Og der er utfordringsbildet tydelig. 

I dag forventes det at lærerne også skal være psykologer, konflikthåndterere, miljøarbeidere, vaktmestere og renholdere.

Funnene fra undersøkelsen blant grunnskolelærere er alvorlige når opptil 80 prosent sier de har flere oppgaver nå enn for tre år siden. I motsetning til hva Røssvoll gir uttrykk for, foreslår derfor Høyre flere tiltak for å gi lærerne mer tid til den aller viktigste oppgaven: Å undervise.

I dag forventes det at lærerne også skal være psykologer, konflikthåndterere, miljøarbeidere, vaktmestere og renholdere. Om vi skal være helt ærlig, forventer nok mange av oss foreldre at lærerne også skal ta flere oppgaver innen oppdragelsen også.

Svikter hver eneste dag i ti år

stemmer

Høyre vil derfor ansette flere yrkesgrupper i skolen for å avlaste lærerne. Vi vil gi lærerne virkemidler som trengs for å ha ro og orden i klasserommet. 

Vi vil i motsetning til Arbeiderpartiet løfte statusen til læreryrket gjennom å satse på lærernes faglige kompetanse.

Vi vil sikre flere kvalifiserte lærere i klasserommet, få flere til å fullføre lærerutdanningen og beholde krav om masterutdanning for å være lærer.

Når vi foreslår nettopp det lærerne mener er viktig for elevenes læring – mer tid til undervisning, flere kolleger og sterkere faglig støtte – og blir møtt med merkelapper som «komisk» og «desperat,» så er det verdt å stusse over Utdanningsforbundets motivasjon.

Røssvoll har rett i at norsk skole har flere undervisningstimer i dag enn for 20 år siden, men han ignorer at vi lenge så en fremgang i norsk skole. Frem til 2016 var det for eksempel en kraftig forbedring i elevenes leseferdigheter i femte klasse, særlig blant elever som hadde foreldre med minoritetsbakgrunn. Langt flere fullførte videregående, og fraværet gikk ned.

Hvordan synes du det gikk, Solberg?

stemmer

De siste årene, særlig etter pandemien, går resultatene feil vei. Det er det mange grunner til.

Vi er imidlertid sterkt uenig med Røssvoll dersom han mener at det er timer med god, tilpasset og praktisk undervisning med kvalifiserte lærere som gjør at skolemotivasjonen og resultatene faller?

Vi tror det snarere det er tvert imot.

Høyres skoleløfte handler om å bruke den tiden elevene er i skolen bedre – med mer tid til både lek, fysisk aktivitet og praktisk og variert undervisning.

Hvis Utdanningsforbundet virkelig mener det er viktig med kvalifiserte lærere – og at barn lærer best i samspill med dem – hvorfor kritisere Høyres lærerløft med flere forslag som nettopp gir elevene mer av det?

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.