Mer av det som ikke funker fra Høyre

Tirsdag 1. juli lanserte Høyre sin «nye» skolepolitikk. Men det nye er vanskelig å få øye på. 

Flere timer i første klasse, holde på dagens testregime og å nivådele elevene enda mer, høres unektelig ut som godt etablert høyrepolitikk. Likevel er det dette Høyre mener skal redde norske elever ut av svake PISA-resultat, lav motivasjon og høyt stress.

Hvordan synes du det gikk, Erna Solberg?

La oss minne om realitetene: 

En norsk skoleelev i dag har to år mer undervisning enn for 25 år siden. Samtidig har elevenes skolemotivasjon gått ned og resultatene har ikke blitt bedre.

Utvalget som blant annet skulle se på dagens prøvesystem – Prøitz-utvalget – mente de nasjonale prøvene ikke fungerte etter hensikten. 

I tillegg viste evalueringen av seksårsreformen av kartleggingsprøvene mest sannsynlig har presset leken ut av første klasse. Nasjonale prøver og kartleggingsprøver har liten nytteverdi for læring, og de har gitt upålitelig informasjon til skoler, kommuner og nasjonale myndigheter. 

Om vi skal forbedre opplæringen, senke skolestresset for elevene og lykkes med å få en mer variert og praktisk skole, må kartleggingsprøvene og de nasjonale prøvene i nåværende form bort. 

Tenk om Høyre og kunne begynne å lete etter andre løsninger enn de de har hatt i 20 år.

De nasjonale prøvene må erstattes av prøver som støtter elevenes læring.

Det er også lite som tyder på at mer nivådeling enn det som allerede foregår i norsk skole i dag vil bedre resultatene.

Tenk om Høyre og kunne begynne å lete etter andre løsninger enn de de har hatt i 20 år.

Det er positivt å ville gjøre mer for at alle elever skal lære seg å lese, skrive og regne. Men det som Høyre forslår nå har vi prøvd. 

Hvordan synes du det gikk, Erna Solberg?

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.