Registrer deg for å bli med i debatten
Registrerte brukere kan skrive egne innlegg, og delta i debattene.
For et skifte! I tysk-norsk energi-dialog i 2024 var det avkarbonisering for alle penga. Nå kommer tyskerne med signaler som svekker miljøbevegelsens argument mot leting og utvinning på nye felt.
De siste åra har jeg overvært årlige møter om energisamarbeid mellom Tyskland og Norge i regi av Norsk-Tysk Handelskammer.
Årets tysk-norske energi-treff som ble avholdt i Oslo denne uka, ga noen aha-opplevelser om virkeligheten i det grønne skiftet. Og om diskusjonen i Norge om gradvis nedtrapping av norsk gass- og oljeproduksjon eller tvert imot – som regjeringen går inn for – å drive aktiv letevirksomhet framover for å opprettholde volumene så lenge som mulig.
Tyskland er en av Norges viktigste kjøpere av norsk energi, det være seg gass eller strøm. De er så ambisiøse på klimapolitikk, at de har lovfestet å være et nullutslipps-samfunn innen 2045. Altså om 19 år! Hele EU har satt sitt mål om samme i 2050.
Så hvorfor i all verden skal man investere i leting og utvinning av nye gass- og oljefelt på norsk sokkel, hvis våre markeder smuldrer hen?
Tappingen fra nye funn kan jo tidligst skje om mange år, påpeker miljøbevegelsen.
Før vi går til begivenhetene i den tysk-norske energi-dialogen denne tirsdagen, la oss se hva tonen var på tilsvarende møte i 2024, året etter at våre to land inngikk en avtalte et strategisk partnerskap på energi.
I partnerskaps-avtalen og på møtet for to år siden føk avkarbonisering, elektrifisering, hydrogen, havvind og fangst og lagring av CO2 i lufta.
Og et medlem av det tyske parlamentet, Bundestag, bedyret at hun slett ikke ville at Norge skulle lete etter mer olje og gass.
Tyskland skulle innen 2045 opparbeide seg 500 TWh (over tre ganger Norges strøm-produksjon) ved hjelp av hydrogen, kunne Tysklands ambassadør, dr. Detlef Wächter, fortelle. Og Norge skulle være en viktig eksportør for å få til dette.
Hydrogen lagrer energi og hevdes å bli en viktig kilde til fossilfri elektrisitet. Kraftverkene Tyskland skal bygge, skulle ifølge dr. Philipp Steinberg, generaldirektør i det tyske departementet for økonomi og klimahandling, være klargjort for hydrogen.
Og tyskerne foretrakk grønt, ikke blått hydrogen.
To ord om disse fargene:
Hydrogen kan produseres av vann ved hjelp av en kjemisk prosess som kalles elektrolyse. Den prosessen krever i seg selv mye strøm. Bruker man utslippsfri strøm til det, får vi en utslippsfri energibærer, grønt hydrogen. Men – bruker du 100 TWh til å produsere hydrogenet, ender det opp med bare 20-30 TWh strøm ut.
Og prosessen er skitdyr.
– Dersom all overskudds-elektrisiteten i Europa fra sol og vind kunne brukes til å generere hydrogen og all kraften var helt gratis, ville det likevel koste over 1,0 trillioner dollar å bygge tilstrekkelig elektrolysekapasitet, skrev Torbjørn Kjus, sjeføkonom i Aker BP, i en artikkel i fjor.
Hydrogen kan også skilles ut i en kjemisk prosess der klimagassen CO2 skilles ut av den naturgassen Norge har så mye av. Hvis denne CO2'en fanges og lagres via en av de andre store stikkordene for det grønne skiftet – fangst og lagring av CO2, slippes ikke klimagassen ut. Da får vi blått hydrogen. Også i denne prosessen går mye energi tapt.
Men, altså, hydrogen var og er ett av midlene til å erstatte fossil energi.
Hva så når vi tirsdag denne uka dukker ned i et møtelokale i kjelleren til det som i mange år var USAs ambassade i Oslo?
Ekspedisjonssjef Lars Erik Aamot i Energidepartementet konstaterte der at vi har brukt 55 prosent av Norges antatte olje- og gassreserver. Nesten halvparten gjenstår altså, men det er usikkerhet om lønnsomheten ved de ulike områdene.
Fra 2030 venter vi gradvis nedgang i produksjonen fra de eksisterende feltene. Derfor jobber Norge for å oppheve denne nedgangen ved leting, fortalte han.
Men da må det være utsikter til å få solgt oljen og gassen.
Ifølge Aamot tror man i Norge at det fortsatt blir behov for import av olje og gass til EU fram mot 2050, et større behov enn Norge kan dekke. Dette selv om forbruket av fossil energi går ned.
Og svaret fra Tyskland, nå?
– Norsk energisektor trenger langsiktig forutsigbarhet for å investere. Vi deler disse interessene. Vi vil vekk fra kull, derfor innser vi at betydelige investeringer i gass er nødvendig, sa dr. Alexander Lücke, som er nestkommanderende i det tyske Økonomi- og næringsdepartementets avdeling for økonomi- og energisikkerhet.
– Nå som vi har kuttet ut atomkraft og vil gjøre det med kull, må vi ha en stabil og rimelig tilgang på gass fra Norge, kombinert med overgang, skritt for skritt, til grønn energi, fortsatte han.
– Tyskland klare for å ta imot blått hydrogen, varslet han også.
Administrerende direktør Ulf Heitmüller i et av de største gass-selskapene i Tyskland, VNG, påpekte at i disse krigstider må balansen mellom sikkerhet, rimelig pris og grønn overgang tilpasses den nye situasjonen.
– Balansen skifter noe, men det betyr ikke at klimaskiftet forsvinner, la han til.
Men også VNG er avhengig av at det finnes kunder som er villige til å betale for energi med lavere, eller intet, CO2-innhold.
– Skjer det? Nei, med et par unntak. Over det hele ligger spørsmålet om konkurranseevne i stål og kjemi. Hele omleggingen krever dessuten kjempeinvesteringer som innebærer enorm risiko for de enkelte aktørene, framholdt Heitmüller.
Best beskrev Alexander Lücke glidningen som er i ferd med å skje, i Tysklands balansegang i retning et grønt skifte:
Vi trenger fortsatt fossilt som en bro. Men broen har blitt lenger og bredere.
I en tid da titusener av arbeidsplasser i tysk industri forsvinner, krigen i Ukraina pågår og billig russisk gass er borte vekk, får Stortinget neste år et dilemma når de skal behandle regjeringens varslede stortingsmelding om olje og gass:
Hva skal de gamble på – at klimaskiftet faktisk skjer og etterspørselen fra Tyskland og EU blir borte fram mot 2050, eller at kontinentet fortsatt vil trenge norsk olje og gass?
Artikkelen korrigert kl. 17:48: Hydrogen lages av vann ved elektrolyse.
Thomas Vermes kommenterer i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans artikler her
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.