Vi importerer syke strømpriser

De siste par månedene før nyttår var pussige for dem som fulgte med på strømprisene på Østlandet. Mildt vær. Nedbør. Men strømprisene lå jevnt på 80-90 øre per kWh, dag såvel som natt. Ikke før klokka 5 om morgenen 1. nyttårsdag falt den til 56 øre en stakket time. I tiåret før 2021, året da de nye strømkablene til Storbritannia og Tyskland ble åpnet, kostet strømmen i snitt 33 øre.

Norge har god tilgang på energi. Så hvorfor er strømprisene så sykt høye (og de har jo vært enda verre!)? Og hva skal vi gjøre med det?

Starten på et nytt år innbyr til å tenke stort. Ved siden av krig, er energi ett av de viktigste temaene for samfunnet. Ja, energi har såvisst med sikkerhet å gjøre også. Og økonomi, klima og natur. 

Økende strømpriser rammer Norge spesielt hardt fordi vi er mye mer elektrifisert enn de fleste.

Ikke før er vi i 2026, så har vi fått et nyttig redskap deisende i fanget for å diskutere det:

Boka Energi-krisen og løsningen på den, skrevet av professor i energiomforming ved institutt for elektrisk energi, NTNU, Jonas K. Nøland, og vitenskapsformidler og forsker Sara Nøland (Kagge forlag).

Må bli kritisk til troen på markedet

Stortingsflertallet har som kjent sørget for at norsk strøm i Norge blir solgt via internasjonale børser der norske kunder utsettes for konkurranse fra tyske, britiske og andre lands forbrukere og næringsliv. 

Priskrisen her hjemme skapes av situasjonen i det Nøland betegner som Europas sykeste energimarkeder, Storbritannia og Tyskland. 

Begge landene har økt andelen av sol- og vindkraft betraktelig, samtidig som tyskerne har avviklet all sin kjernekraft og måttet trappe kraftig ned på billig gass etter at Russland invaderte Ukraina. 

Innslaget av det Nøland'ene kaller «såkalt» fornybar kraft gjør strømprisene høye og ustabile og svekker Europas konkurransekraft. Det var ikke tilfeldig at fem tyske industriledere i juli skrev et nødrop til forbundskansler Friedrich Merz om at industrien lå på sotteseng. 

Og siden da har Volkswagen-konsernet for første gang i historien lagt ned en fabrikk i hjemlandet fra nyttår nå. 

Hæ – 90 prosent klimakutt om 14 år?

stemmer

Prispresset på strøm i Norge kommer utenfra. Men 88 prosent av kraftbransjens økte profitt er det norske strømkunder som betaler.  På det verste, i desember 2021, fikk Norge det som må ha vært verdensrekord i prisstigning på strøm.

Økende strømpriser rammer Norge spesielt hardt fordi vi er mye mer elektrifisert enn de fleste. Bare islendingene bruker mer strøm enn oss per innbygger. 

«Det er på tide å legge ifra seg ukritisk markedstro», anbefaler professor Nøland. 

Ja, Stortinget har innført en midlertidig strømstøtte i form av Norgespris. Men det er bare en plasterlapp for å skjule en stor system-feil, mener han.

Kan endre hele strøm-debatten

Men før de kommer så langt, gjennomgår boka en ABC i forståelse av energi og energimarkedene. Framstillingen er så klar at boka kan forandre grunnlaget for den til tider opphetede debatten om strømpriser og kraftsystemer.

Som også sjeføkonom Torbjørn Kjus i Aker BP inngående har forklart og belagt med tall, innebærer et større innslag av sol- og vindkraft, voksende krav til tilgang på annen type kraft. Ved vindstille og skyet vær må enten gass-, kull- eller kjernekraft kobles til. Norske vannmagasiner er også nyttige, men de strekker ikke til for hele Nord-Europa. 

I Kina bygges kullkraftverk samtidig med en voldsom vekst i fornybar kraft. I Tyskland og Storbritannia havner de i knipe og må importere. Samtidig må de bruke det de har av forurensende kull- og gasskraftverk.

Hva gjør Stortinget nå med kua og sauen?

stemmer

Ta et øyeblikksbilde fra Tyskland fredag formiddag: Ja, 72 prosent av strømmen kom fra sol og vind. Men innslaget av kull- og gasskraft gjorde at utslippene av klimagasser lå på 261 gram per kWh. Til sammenligning lå det norske tallet mellom 26-84 gram.

I verden har det ikke skjedd en energi-omlegging til fornybart. Utbygging av fornybar energi kommer i tillegg til den eksisterende. I Europa har bruken av fossil energi gått ned, men det har også bruken av energi totalt.

Hovedforklaringen på det er at europeiske land har lagt ned kraftkrevende råvareindustri. Man har flyttet produksjonen – og utslippene – til andre land.

Den skadelige pris-smissten

Sol og vind krever altså klima-forurensende supplement. Og tenk når sol og vind produserer langt mindre enn 72 prosent av kraftbehovet!

Jonas K. Nøland er kjent for sin argumentasjon til fordel for kjernekraft, men poengterer i boka at et ideelt helhetlig kraft-system krever innslag også av sol og vind. 

Det er når man uten backup legger i vei med ensidig satsing på såkalt fornybar kraft, at priskrisene og ustabiliteten oppstår. Og gjennom kraftkablene til utlandet importeres altså høyere priser til Norge også. 

Samfunnet må derfor ta en diskusjon på hvor mange kraftkabler man skal ha, formaner han, og viser til Sverige. Der sa myndighetene i 2024 nei til en planlagt kraftkabel til Tyskland, med prissmitte som del av begrunnelsen for det.

«For den svenske regjeringen veide hensynet til egne strømkunder tyngre enn hensynet til tyske kunder og svenske kraftselskaper», heter det i boka.

Mer av alt?

Også Nøland&Nøland etterlater åpne spørsmål om antall utenlandskabler, bygging av havvind og landvind-kraft. 

Men de mener man kan ikke gjøre som den regjeringsoppnevnte Energikommisjonen. I 2023 la den fram sin rapport med den talende tittelen Mer av alt – raskere. Den unnlot å påvise hvordan man skal bygge opp balansekraft. 

Forfatterne mener man må diskutere hele kraft-systemet, ikke bare si vind, sol eller kjernekraft. Deres tese er at en kraftig økning av norsk strømproduksjon ikke kan skje uten enten havvind eller kjernekraft. 

Viktig er også at boka påviser at økt innslag av sol og vind innebærer kraftig vekst i systemkostnadene  kraftnett . 

Man kan være enig eller uenig med forfatterne. Men de legger sine vurderinger og tall åpent fram til debatt. Det er det ikke alle som gjør.   

Thomas Vermes kommenterer i ABC Nyheter på søndager. Les flere artikler her.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.