Registrer deg for å bli med i debatten
Registrerte brukere kan skrive egne innlegg, og delta i debattene.
Ensidige industristeder med tradisjonell kraftkrevende industri lever farlig nå, i et land der stortingsflertallet prioriterer høyest mulig profitt for kraftbransjen. Stikkord: Datasentre.
Kraftbransjen har med dagens internasjonaliserte børsmarked for salg av norsk strøm i Norge, vidunderlige tider. Stortingsflertallets ønskede strøm-marked har latt dem trekke inn enorme summer fra befolking og øvrig næringsliv.
Sistnevnte har ikke fått noen «Norgespris». For oss andre er Norgesprisens framtid usikker. Og nå skal det bli verre.
Oppblomstringen av den nye næringa, datasentre, gjør at kraftbransjen går enda lysteligere tider i møte. Deres nye kundegrunnlag kan takket være enorm profitt i datasenter-bransjen, betale nær sagt hva det skal være for de store mengdene strøm som de trenger.
Det kan innevarsle stengte dører for Norges tradisjonelle kraftkrevende industri. De er gjerne beliggende på små steder langs kysten, og avgjørende for selve eksistensen til disse ensidige industristedene.
Fordi datasentrene blir stadig flere, øker etterspørselen etter strøm og har økonomiske muskler til å drive opp markedsprisene på strøm kraftig for å få den energien de trenger. Se bare hva Finansavisen skriver (betalingsmur) 10. august:
Israelsk milliardær håver inn på norske datasentre.
Azrieli-familien som eier en rekke selskaper i Green Mountain-gruppa, har datasentre rundt omkring i Norge. De oppnådde et driftsresultat på 1,4 milliarder kroner i fjor, opp fra 310 millioner i 2024 og 144 i 2023.
Green Mountain kjøpte israelerne av Smedvig-familien i 2021 for 7,6 milliarder. Nå skal det hele være verdt 55 milliarder!
Dette er bare ett eksempel.
Jonas Kristiansen Nøland, professor i energiomforming ved NTNU, treffer blink med sine betraktninger som han har delt blant annet på nettstedet X:
Et teknologiselskap omsetter for rundt 100 kroner per kilowattime strøm det bruker. Et smelteverk omsetter for rundt 2 kroner. Da får du en helt annen betalingsvilje for strømmen.
Han påpeker at datasentrene ikke er følsomme for pris. Det eneste som teller er å få nok kraft til enhver tid. Dette vil presse strømprisene opp.
Skal Norge beholde tradisjonell industri, må staten legge til rette for bedre avtaler: Industrien bør skjermes og få andre vilkår enn markedspris. Ellers blir det umulig å overleve, skriver han.
Vel har Norge hatt overskudd på strøm i mange år. Men det behøver ikke å vare evig. Statnett organiserer køen av søkere til å få tildelt tilknytning til nett for å få strøm til nye virksomheter. Den køen er lang! Prinsippet er først til mølla, og at «modne» prosjekter har forrang.
For mange prosjekter er det lenge å vente. Og NVEs tall viser at datasentre står for så mye som halvparten av all reservert kraft framover.
Norge må ta stilling nå. Står det opp til verdens data-giganter, altså sluttbrukerne av datasentre, vil de sluke all kraft i Norge.
Det blir selvsagt aldri en realitet, men hvor skal grensa gå, og skal landet fortsatt ha annen type industri?
I så fall, hvordan skal produksjon av metaller, kunstgjødsel, sement og så videre sikres kraft til det som er konkurransedyktige priser for dem?
Løsningen må Stortinget finne innenfor lovverket til vår nabo-union EU, som vi er underlagt gjennom EØS-avtalen. Deres energimarkeds-byrå Acer vil påse at Norge ikke bryter EUs grunnlov: Fri konkurranse uten statsstøtte og full frihet for investorer til å etablere seg hvor de vil, innenfor visse grenser med hva de vil.
Men, klart vi må ha datasentre i Norge. De blir stadig mer uunnværlige i og med digitaliseringen av samfunnet.
Og i parentes bemerket: Datasentre kan også gi hardt tiltrengte arbeidsplasser på andre små steder, slik som Fyresdal.
Lenge har det vært ropt opp mot å bruke strøm til datasentre for eksempel «for å vise katte-videoer på Tik Tok». Da siktes det til Green Mountains svære anlegg mellom Hamar og Løten, der Tik Tok er eneste kunde.
Men skal det være et prinsipp at lagring av data som også nordmenn bruker, skal skje i utlandet? Skal politikere rangere hvilke formål data skal få lagres i Norge? I Stortinget har det i hvert fall kommet opp ønske om å forby datasentre brukt til å utvinne kryptovaluta, noe vi har nå.
Partier som MDG, Rødt, SV og KrF har forgjeves kjempet for å få Arbeiderpartiet og høyresiden til i det minste å få kontroll med framveksten av datasentre med krav om konsesjon (tillatelse).
I mars 2024 fremmet SV et forslag om konsesjon, som et overveldende flertall stemte mot. Det eneste flertallet ville strekke seg til, var et ønske om bruk av spillvarme fra datasentre. Året etter prøvde Rødt seg med et forslag om å utrede konsesjonsplikt. Også det fikk en ublid skjebne. Tidligere i år stemte stortingsflertallet ned et nytt forsøk fra SV.
I sommer begynte imidlertid også Høyre å lukte på ideen om konsesjonskrav.
Sist desember utfordret Rødts Sofie Marhaug digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne O. Tung med krav om å regulere datasenter-utviklingen.
Tung syntes regjeringen allerede gjorde en god jobb med det, i og med at de i loven om elektronisk kommunikasjon fra 2025 har innført krav om at datasentre skal registrere seg.
Og problemet med tilgang til strøm vil Tung på ekte Arbeiderparti-vis løse med å bygge ut mer kraft.
Spørsmålet gjenstår: Hvordan skal mangfoldet i norsk natur og samfunn overleve når vi ikke bare skal eksportere råvaren strøm, men også gigantiske lagre av data som vil sluke masse strøm her hjemme?
Korrigert 15:11 om Statnetts rolle.
Thomas Vermes kommenterer i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans artikler her
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.