Nå må vi lære av Drammen

Mer enn 400 mennesker er evakuert, og over 100 boliger regnes som totalskadet. Over 100 brannfolk fra ti brann- og redningsvesen deltok det første døgnet. Seks skogbrannhelikoptre ble satt inn, og over 90 personer fra Sivilforsvaret har bidratt.

Det ligger en formidabel innsats bak arbeidet med å få kontroll på storbrannen.

Beboere kom seg ut i tide. Naboer hjalp hverandre. Offentlige, frivillige og private aktører mobiliserte raskt.

Nå går tankene til alle som er berørt, til dem som har mistet hjemmene sine, og til dem som utfører et risikabelt arbeid for å sikre andre.

I ettertid må erfaringene omsettes til tiltak som gjør samfunnet enda bedre rustet. Slik har Norge utviklet beredskapen etter tidligere katastrofer.

nyheter

Dette er politiets teori

En kjent utfordring

Bare noen uker før brannen publiserte DSB rapporten «Brann- og redningsvesenet i en ny tid».

Konklusjonen er todelt:

Norge har en robust grunnberedskap for lokale og kortvarige hendelser. Den kommunale og interkommunale organiseringen sikrer nærhet, lokalkunnskap og rask respons.

Utfordringene oppstår når hendelser blir store, langvarige eller komplekse.

Da kan kapasiteten bli utilstrekkelig. DSB peker også på fragmenterte nasjonale ressurser og at forsterkninger ofte må organiseres mens hendelsen pågår.

Storbrann i verneverdig tett trehusbebyggelse og flere samtidige skogbranner er blant scenariene DSB har sett nærmere på.

Myndighetene hadde selvsagt ingen mulighet til å forutse brannen på Stenseth. Men den generelle utfordringen er kjent: En brann kan raskt vokse ut over det ett lokalt brannvesen kan håndtere og kreve omfattende evakuering og nasjonale forsterkninger.

Brannen i Drammen viser den typen utvikling risikoanalysene advarer om: En lokal hendelse som vokser seg stor, langvarig og svært ressurskrevende.

Den største utfordringen er ikke alltid de første timene, men døgnene som følger. Mannskaper må avløses, materiell erstattes og beredskapen opprettholdes også andre steder.

Risikoen vil ikke bli mindre i tiden som kommer.

Et varmere klima gir flere hetebølger, lengre tørkeperioder og økt risiko for store vegetasjons- og skogbranner. Det skjerper kravene til både forebygging og beredskap.

Etterforskning vil gi svar

Det er ikke fastslått hvorfor brannen i Krokstadelva fikk dette forløpet.

Både DSB og Statsforvalteren har vurdert risikoen for store branner. DSBs scenario gjelder verneverdig tett trehusbebyggelse, mens Statsforvalterens regionale analyse blant annet omtaler skog- og utmarksbranner nær boliger og infrastruktur.

Ingen av scenarioene beskriver boligområdet på Stenseth direkte. De sier noe om den generelle risikoen, men kan ikke forklare hvilken betydning byggemåte, terreng, adkomst eller operative valg hadde i denne brannen.

Det må avklares gjennom etterforskning og evaluering. Først da kan man si noe sikkert om årsak, ansvar og om skadeomfanget kunne vært redusert.

nyheter

Sterke følelser i sving: – Vi er berørt vi òg

Katastrofer forandrer beredskapen

Store katastrofer har flere ganger ført til viktige endringer i Norge.

Etter terrorangrepene 22. juli 2011 konkluderte kommisjonen med svikt i blant annet ledelse, kommunikasjon, samhandling og gjennomføringsevne.

Oppfølgingen handlet derfor om mer enn politi og utstyr. Tydeligere ansvar, bedre koordinering, samband og mer realistiske øvelser ble sentrale lærdommer.

Samvirke ble løftet fram som et eget grunnprinsipp i beredskapsarbeidet. Planer og ressurser hjelper lite dersom organisasjonene ikke klarer å dele informasjon, ta beslutninger og handle sammen under press.

Kvikkleireskredet i Gjerdrum ga andre lærdommer.

Ti mennesker mistet livet, og 1620 ble evakuert. Evalueringen framhevet at ledelsen og samarbeidet i redningsaksjonen fungerte godt, men pekte også på forbedringspunkter innen informasjonsdeling, digitale verktøy og kontakten mellom lokal og nasjonal redningsledelse.

Den offentlige utredningen om forebygging anbefalte bedre kartlegging av kvikkleirefare og sterkere oppfølging av kjent risiko i arealplanleggingen.

Felles for 22. juli og Gjerdrum er at erfaringene ble brukt til å avdekke svakheter og forbedre beredskapen.

Slik må også brannen i Drammen behandles. Selv når innsatsen er enorm og mye fungerer, finnes det lærdom som kan gjøre oss bedre rustet neste gang.

Ligner mer politisk skuebrød enn reell beredskapspolitikk

Styrking av sivil beredskap

2026 er Totalforsvarsåret.

Bakgrunnen er først og fremst den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen. DSB og Forsvaret gjennomfører aktiviteter der sivile og militære myndigheter trener på å håndtere krise og krig.

I september skal Øvelse Totalforsvar 2026 teste Norges evne til å beskytte sivilbefolkningen og opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner. Sivilforsvaret gjennomfører også regionale øvelser, samtidig som styrken skal økes fra 8000 til 12.000 tjenestepliktige.

Øvelsene handler i stor grad om krig og er ingen direkte modell for en boligbrann. Men flere av utfordringene er de samme: ledelse, evakuering, informasjonsdeling og utholdenhet.

Totalforsvarsåret blir enda mer nyttig dersom det også styrker evnen til å håndtere storbranner, flom, ras og langvarige strømbrudd.

En reell forsterkning

Innsatsen i Drammen viser betydningen av Sivilforsvaret.

Over 90 tjenestepliktige fra flere distrikter ble satt inn. De har blant annet bistått med evakuering, veisperringer, vannforsyning og støtte til ledelsen.

Det frigjør politi og brannvesen til å konsentrere seg om sine viktigste oppgaver.

Brannen viser hvorfor Norge trenger en sivil reserve som raskt kan tilføre personell, materiell og utholdenhet. Det er ikke bare en kapasitet for krig, men også for store hendelser i fredstid.

Frivilligheten er en del av bærekonstruksjonen

Også den frivillige innsatsen har vært omfattende.

Røde Kors hadde 60 frivillige i arbeid ved brannstedet og på evakueringssenteret. Sanitetskvinnene og Norsk Folkehjelp har også deltatt.

Det er vanskelig å se for seg hvordan mer enn 400 evakuerte skulle blitt fulgt opp over tid uten denne kapasiteten.

Mange har mistet hjemmene, eiendelene og tryggheten sin. Behovet for informasjon, omsorg og praktisk hjelp varer lenge etter at flammene er slukket.

Frivilligheten er en avgjørende del av norsk beredskap. Derfor må den prioriteres gjennom øvelser, avtaler og forutsigbare rammer.

Den skal forsterke den offentlige beredskapen, ikke erstatte den.

De advarer om krig, men bygger for fred

Også det som fungerer, må granskes

Det norske systemets største styrke er evnen til å mobilisere. Lokale, nasjonale og frivillige ressurser kan raskt forsterke hverandre.

Drammen viser denne kjeden på sitt beste.

Men også en vellykket mobilisering må undersøkes. DSB har på generelt grunnlag framhevet begrenset lederstøtte, fragmenterte nasjonale ressurser og for stor avhengighet av improvisasjon og personlige nettverk som norske svakheter.

Evalueringen handler ikke om å lete etter feil hos dem som sto i innsatsen, men om å undersøke hvordan systemet fungerte, og hvordan det kan bli enda bedre.

Den må blant annet se på varsling, evakuering, tilgangen på forsterkninger og hvordan ansvar og informasjon ble delt.

Den bør begynne med respekt for den enorme innsatsen – og med erkjennelsen av at all beredskap kan bli bedre.

Dette lærte Norge etter 22. juli. Dette lærte vi etter Gjerdrum.

Og dette må vi lære av Drammen.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.