Det er på tide å ro for Sivilforsvaret

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Stortinget har nylig vist at de kan samles til felles rotak. Dette var et forsåvidt trivelig innslag i nyhetene, men også en påminning om at politikere har en godt utviklet evne til å ro seg vekk fra ubehagelige spørsmål. Tilstanden til Sivilforsvaret er et av mange ubehageligheter knyttet til politikernes ansvar for å sørge for reell beskyttelse av befolkningen i krig.

På 1980‑tallet stilte Sivilforsvaret med rundt 78.000 mannskaper; sammen med 32.000 i industrivernet og 3000 i jernbanens sivilforsvar utgjorde dette 113.000 mennesker – en massiv nasjonal beredskapsreserve. I dag, i et oljerikt Norge, har vi knapt 8000 tjenestepliktige, marginalt med utstyr og en planlagt oppgradering som mer ligner politisk skuebrød enn reell beredskapspolitikk.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Sivilforsvaret må gjenreises som krigsorganisasjon og det raskt.

Norge står i en ny sikkerhetspolitisk virkelighet. Krigen i Ukraina har gjort det tydelig for mange at sivilbefolkningen i moderne krigføring er direkte utsatt, og at samfunnets evne til å beskytte seg selv ikke kan hvile på improvisasjon og godvilje alene.

Det haster

Sivilforsvaret er i dag en underdimensjonert beredskapsstyrke. Det finnes rundt 8000 tjenestepliktige fordelt på 20 distrikter, med om lag 250 faste ansatte, men både materiell og organisering er utilstrekkelig for å møte de mest alvorlige scenarioene.

Samtidig viser både offentlige utredninger og faglige anbefalinger at det finnes klare, gjennomtenkte alternativer for oppbygging – alternativer som har ligget ubehandlet i skuffer i flere år. Konseptutredningen fra 2016 og Totalberedskapskommisjonens anbefalinger peker på tiltak som kan gi reell effekt, men manglende politisk oppfølging svekker denne sentrale delen av beredskapen. Med storkrig rett utenfor egne grenser har ikke Norge tid til en forsiktig «liksom-opprustning» av Sivilforsvaret fordelt over flere år. 

Les også på Altinget: Et forsvar i strukturell ubalanse

Hva må gjøres

1. Etabler Sivilforsvaret som selvstendig etat direkte under Justisdepartementet. Dette vil gi klar politisk ansvarlighet, synlighet og prioritering på linje med Heimevernet.

2. Iverksett alternativ 2 fra Konseptutredningen (2016) umiddelbart. Det innebærer økt materiellbeholdning, mobilitet, målrettet utdanning og en organisering tilpasset både freds- og krigssituasjoner.

3. Spesialisering og fagdeling. Sivilforsvaret må organiseres i dedikerte troppstyper – brann- og redningstropp, polititropp og sanitetstropp – med utstyr og trening som gjør dem operative i krigslignende situasjoner. Dagens «litt av alt»-modell fungerer ikke når oppgavene blir ekstreme.

4. Hev nivået på befals- og førstegangstjenesten. Befalsutdanning må ligge på samme nivå som i Heimevernet, og førstegangstjenesten i Sivilforsvaret bør utvides fra korte kurs til minst seks måneders tjeneste, ideelt 12 måneder, for å bygge reell operativ kapasitet.

5. Planer for evakuering og massetjeneste. Evakuering av sivile, massetjeneste ved panikk og gjenoppbygging etter angrep krever øvelse, logistikk og materiell – ikke improvisasjon. Uten dette vil systemet raskt bryte sammen i en krisesituasjon.

6. Sist, men absolutt ikke minst; Det trengs et Sivilforsvarsløft. Å oppfylle våre Nato-forpliktelser om å sikre sivilbefolkningen og dermed nasjonens motstandskraft i krig, vil koste. Stortinget har gjort et godt arbeid med bevilgninger til forsvaret, men virker fullstendig tiltaksløs når det gjelder Sivilforsvaret. Dette må endres snarest og en diskusjon om de reelle kostnader og situasjonens alvor må igangsettes snarest. Stortinget klarte jo å samle seg for å «ro for landslaget», så det må forventes at de også klarer å ta et tak for Sivilforsvaret.

Dette handler om å gi befolkningen en reell sjanse til å overleve om det verst tenkelige skulle skje.

Må slutte å administrere og begynne å lede

Noen vil mene at opprustning av Sivilforsvaret er kostbart og politisk krevende. Men alternativet er langt dyrere; et samfunn som ikke kan beskytte sine innbyggere i krise, som ikke kan sikre kritisk infrastruktur eller gjennomføre organiserte evakueringer, betaler med menneskeliv og langvarig skade på samfunnets funksjoner. Det vil også kunne skade den militære beredskapen. For hvordan kan vi forvente at militært personell skal fokusere på kampen, når de vet at deres kjære der hjemme mangler effektiv beskyttelse?

Konseptutredninger og kommisjonsrapporter har gitt et klart og tydelig veikart. Det som mangler, er politisk vilje og evne til prioritering og ledelse.

Handler om å gi en reell sjanse til å overleve

Å gjenreise Sivilforsvaret som en krigsorganisasjon er ikke et spørsmål om overspent frykt for krig, men om ansvar.

Stortinget og regjeringen må nå snarest ta utredningene frem fra skuffen, gi Sivilforsvaret egen status og ledelse, invester i materiell og trening, og sørge for at verneplikten brukes til å fylle Sivilforsvaret med mannskaper.

Dette handler om å gi befolkningen en reell sjanse til å overleve om det verst tenkelige skulle skje. 

Les også på Altinget: Frølich skriver krigsbok sammen med anerkjent forfatter. Lover oppgjør med nordmenn

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.