Registrer deg for å bli med i debatten
Registrerte brukere kan skrive egne innlegg, og delta i debattene.
Hva i all verden begrunner du prisbykset på Norgespris med, Terje Aasland!
Igjen ser vi politisk retorikk grensende til akrobatikk når regjeringen begrunner økningen på hele 12,5 prosent i Norgesprisen neste år.
Publisert
Annonse
Etter at regjeringen tirsdag la fram sitt forslag til statsbudsjett for 2027, begynte jeg den middels lystbetonte gjerningen å bla i den.
Og ble forvirret.
For jeg hadde jo hørt energiminister Terje Aaslands forsvar for å øke Norgesprisen fra 40 til 45 øre per kilowattime. Men da jeg leste, var det noe som skurret.
Prispåslaget på 5 øre er tilsynelatende for smårusk å regne. Men det utløste heftig kritikk, ikke minst fra Arbeiderpartiets budsjettpartnere, minus MDG, som støtter økningen.
Også Frp hev seg på.
Og det er det grunner til. For femøringen tillagt moms og multiplisert med et årsforbruk, blir det penger av. Det regjeringen legger opp til, er faktisk en prisstigning på strøm på 12,5 prosent neste år for de som benytter seg av Norgespris.
Det flere ganger den ventede inflasjonen. I en situasjon der prisstigningen er så høy at Norges Bank stadig øker rentene.
En liten justering og stabilitet
Annonse
Annonse
Legg merke til ordbruken. Aasland karakteriserte prishoppet som en «justering som sikrer stabilitet» da han ble konfrontert under NRKs Debatten 6. oktober.
En justering? Stabilitet?
Men så var det begrunnelsen, da, for dette formidable prishoppet.
Det Aasland og statsminister Støre kommuniserer, er at «justeringen» må til fordi strømprisene er og blir høyere enn antatt da Norgesprisen ble utformet i fjor.
Ikke nok med det, Norgesprisen burde ut fra prisutsiktene neste år egentlig legges på til 51 øre, altså over 27 prosents hopp, ifølge uttalelser Aasland kom med til VG.
– Vi ønsker at Norgespris skal være trygghetsfaktoren i alle norske hjem. Prisen bør ikke variere for mye fra år til år. Derfor la vi oss noe lavere, sa han beroligende om at prisen endte på «bare» 45 øre.
Men strømprisene skal jo ned
Med dette i bakhodet lurte jeg på om jeg leste riktig i regjeringens budsjett-dokumenter.
For det første jeg så i nasjonalbudsjettet, var at energiprisene neste år ventes å trekke konsumprisveksten en god del ned.
Annonse
Hm. Hvordan kan strømprisene trekke prisstigningen i landet ned, når de skal bli høyere enn forventet, da?
Og vi snakker ikke om et lite prisfall heller, ifølge statsbudsjettet. Der framgår det at bevilgningene i energisektoren, hvor strømstøtteordningene utgjør hovedtyngden, skal kuttes så det holder:
«Realnedgangen på 37 pst. fra 2026 til 2027 skyldes i hovedsak at strømprisene i 2026 anslås å være høyere enn i 2027. Dette gjør at anslåtte utbetalinger til strøm- stønadsordningene, inkludert Norgespris, reduseres,» skriver regjeringen.
Altså – begrunnelsen for at Støre-regjeringen svekker strømstøtten, er ikke at strømprisen øker neste år. Grunnen til at vi blir utsatt for dette, er at regjeringens regnemestre hadde tenkt på et annet tall.
Summa summarum: Norgespris-grepet i år er neppe egnet til å sjarmere store velgerskarer.
Så er det heller ikke sikkert at det overlever når Rødt, Senterpartiet og SV har forhandlet ferdig om budsjettet.
De som vil trenge inn i regjeringens økonomiske irrganger, kan gjøre et dypdykk i energidepartementets budsjett. I Boks 4.3. beskrives hvordan de kan påberope seg høyere priser enn antatt i 2027, trass i at de selv forutsetter lavere priser neste år.
Den egentlige lærdommen
Men disse intrikate snurrepiperiene er bare å skrape på overflaten av det egentlige problemet:
At stortingsflertallet holder fast på en markedsbasert ordning der norske husholdninger og næringsliv må kjøpe norsk strøm via en internasjonal kraftbørs underlagt EU lover, i konkurranse med hele det nordlige Europa.
Annonse
Kombinert med utbyggingen som har skjedd med diverse likestrømskabler til utlandet, med enorm kapasitet, betyr det at strømprisene ikke reflekterer at så å si all vannkraft i Norge produseres for under 15 øre kilowattimen.
I stedet utsettes vi for uhørte priser i områdene som er utsatt for utenlandskabler. Gjennomsnittet hittil i år på Sør- og Østlandet ligger mellom 145 og drøyt 148 øre kilowattimen. Nesten ti ganger selvkost fra kraftverk som Rødt-politiker Mímir Kristjánsson riktig påpeker – vi eier selv!
Og nå kommer vinteren.
Norgespris demper skadevirkningene for husholdninger, men husk at næringslivet blir hardt rammet. De har ingen slik strømstøtte.
Det som skjer nå, gir oss den egentlige lærdommen:
Vi har noen år nå motvillig blitt vennet til den markedsliberalistiske strøm-politikken. Strømstøtte-ordningene er midlertidige og kan som vi ser, endres underveis. Stortinget har vedtatt at Norgespris gjelder kun ut 2029.
Før vi vet ordet av det, fjerner politikerne strømstøtten og vi må alle bøye oss for den fulle markedsprisen så lenge strøm-regimet gjelder.
Thomas Vermes kommenterer i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans artikler her
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.