Registrer deg for å bli med i debatten
Registrerte brukere kan skrive egne innlegg, og delta i debattene.
I en skjebnetid der veivalg om bruk av norsk strøm vil avgjøre landets framtid, sitter regjeringen på hendene. Det gjør ikke Stavanger-rektor Klaus Mohn.
Internasjonale tekno-giganters pepring av Norge med strømslukende datasentre kan få stor betydning for landet framtid. Men regjeringen har så langt nektet å regulere køen der datasentre og andre venter på å få koble seg til strøm-nettet.
De konkurrerer på lik linje om å få tilgang til strøm. Det er ingen vurdering av samfunnsnytte (med våpenindustri som eneste unntak) når Norges begrensede mengde strøm skal fordeles. Eneste prioritering er «først til mølla». For tida står datasentre, hovedsakelig utenlands-eide, i kø for å få tilgang til ikke mindre enn 60TWh strøm, av Norges totale kraftproduksjon på ca. 150TWh.
Regjeringen har ikke engang trukket stikkontakten ut for datasentre som nå bruker norsk strøm til å utvinne kryptovaluta.
Datasentrenes frammarsj vil endre overskuddet av norsk strøm til underskudd, og dermed presse prisene opp.
Et overveldende flertall stemte i mars 2024 ned et forslag fra SV om konsesjon for å etablere datasentre. Året etter prøvde Rødt seg med et forslag om å utrede konsesjonsplikt. Ikke engang det ville Arbeiderpartiet og stortingslfertallet være med på. Tidligere i år stemte stortingsflertallet ned et nytt forsøk fra SV.
I denne situasjonen melder en fremstående representant for akademia, rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger, seg på i debatten.
Mohn vil ha slutt på enhver regulering av strømprisen. La markedet sørge for at høystbydende får strømmen! Når tilgangen til kraft blir knapp, burde andre hensyn enn billig strøm til industrien råde grunnen, skriver han i Aftenposten.
Innlegget målbærer én retning i den store samfunnsdebatten som vil forme Norge.
Og for et budskap han har til alle industristedene langs kysten som huser kraftintensiv industri! Datasentrenes frammarsj vil endre overskuddet av norsk strøm til underskudd, og dermed presse prisene opp, med de virkningene det får for etablert industri.
Det er ikke bare tungindustrien som ifølge rektoren bør punge ut mer for strømmen.
«Skal styresmaktene halde straumprisen kunstig låg over tid, vil det krevje vedvarande subsidiering – pengar som til sjuande og sist må hentast frå andre formål, eller frå framtidige generasjonar.»
Ta penger fra andre formål og framtidige generasjoner?
Vet ikke rektoren at statens inntekter fra strømsalg har eventyrlig vekst og langt overstiger strømstøtten den utbetaler? Er han ikke kjent med Fornybar Norges tall – at 46 prosent prosent av prisøkningen går til staten, mens utgiftene til strømstøtte øker bare med 26 prosent?
Og da er ikke statens inntekter fra moms og elavgift engang medregnet.
Det norske folk – privatpersoner og næringslivet – har betalt 270 milliarder kroner mer for strømmen i perioden juli 2021-juli 2025 enn i forrige fireårsperiode, skriver Nettavisen.
Bare 50 milliarder har gått tilbake i strømstøtte. Og av det får næringslivet stort sett ingenting.
Tar vi de 50 milliardene fra kommende generasjoner? Vel, Oljefondet er for tida på 22.863 milliarder kroner.
Om regjeringen hadde ønsket å regulere datasentre kontra annet næringsliv, ville det vært naturlig å vurdere virkninger på sysselsetting og verdiskaping.
SSB har beregnet at tradisjonell kraftintensiv industri i 2023 skapte 56 prosent større verdier av strømmen som brukes, enn datasentrene.
Mens arbeidskraften i datasentre kaster mer av seg enn i industrien ellers.
Denne uka offentliggjorde NRK hva Teknologirådet har kommet fram til i sakens anledning. Datasentre forsyner seg grovt av norsk strømkapasitet, gir begrenset verdiskapning og legger igjen lite verdier lokalt, skriver NRK om rapporten.
SSB påpeker også i sin rapport at i aluminiumsindustrien ligger en vesentlig del av verdikjeden i Norge, i smelteverk, valseverk og støperier, med tilhørende sysselsetting, skatteinntekter og eksportinntekter.
I KI-verdikjeden brukes strømmen i Norge. Men de som bruker datasentrene, modellene som skaper verdiene der, eies av noen få selskaper utenfor Europa. Vi eksporterer kraften vår som en anonym innsatsfaktor, og importerer det ferdige produktet tilbake som abonnent, framholder SSB-forskerne Marina Rybalka og Leo Lied-Endresen.
Saken er jo at den store verdiskapingen i datasentre ikke ligger i selve driftingen av anlegget. Det er brukerne, Google, TikTok, Facebook osv. som skaper gigantfortjeneste ved sin bruk av strøm i Norge.
Og akkurat som Google og Facebook tapper milliarder fra det som skulle være norske mediers annonseinntekter, og ikke betaler skatt for det, blir heller ikke deres gevinst fra datasentre beskattet i Norge.
Verdt å nevne er også, som nettstedet Energi og Klima melder, at alle de største datasentrene i Norge er eid fra skatteparadiser. Og - pussig nok - har selskapene i Norge tatt opp enorme milliardlån fra deres mystiske eiere i skatteparadis.
De skal jo betales med renter, så det blir ikke særlig overskudd å beskatte i Norge. Slike lån internt i konsern konstrueres gjerne med betingelser som gjør dem til fordekt overflytting av overskudd til land der skatt er et fremmedord.
– Prioriter strøm til bedrifter som gir verdiøkning i Norge, skriver dr. ing. Stein B Jensen, geolog Anders Elverhøi og professor emeritus Øystein Hov, i DN.
Aluminiumsindustrien gjør norsk strøm om til norske verdier. Datasentrene gjør den til utenlandsk avkastning, hevder de.
Verdien som skapes i Norge av det ferdige produktet en råvare som aluminium ender opp som, øker med en faktor på over tre nå det har blitt ferdig støpt til en bildel, resonnerer de tre forskerne. Og markedspris til kunde har økt verdien over ni ganger.
Avgjørende for norsk økonomi er hvor stor del av denne videreforedlingen som blir igjen i Norge, skriver de.
Dette med å beholde verdikjeden i Norge er også noe rektor Klaus Mohn er opptatt av, i hans tilfelle angående datasentre.
Der han vil la frie markedskrefter rå i kampen om tilgang til strøm, vil han ha en aktiv stat når det gjelder bruken av datasentre, ifølge en oppfølging i Aftenposten.
Også Mohn konstaterer at det som står igjen fra datasentre her til lands, er lagring og prosessering. Altså en digital råvare.
– Faren er at Noreg blir råvareleverandør også i den nye digitale tidsepoken, skriver rektoren.
Hans råd er at med landets store etterslep innen forskning og utvikling, burde norske ambisjoner strekke seg lenger enn til «kjølerom for andre sin innovasjon.»
Mohn vil derfor ha et nasjonalt konsesjonssystem for datasenter der tillatelse til etablering blir konkurranseutsatt på vilkår som tjener nasjonale mål.
«Selskap som ønskjer tilgang til norsk kraft og norsk nett, bør i retur forpliktast til å bidra til finansiering av ny kraftproduksjon, sikre lokalt innhald i leveransekjedene og ikkje minst etablere og drive FoU-verksemd knytt til anlegga sine,» oppfordrer Klaus Mohn.
Sikre lokalt innhold i leveransekjedene? Vel, det kan fort komme i strid med EØS-lovene, eventuelt bli påberopt av regjeringen som begrunnelse for ikke å innføre sånne krav.
Ja, nå er det opp til Støre-regjeringen å ta de tunge veivalgene som sterkt til påvirke samfunnet vårt framover.
Grepene regjeringen vil ta – eller ikke ta – vil vise i hvilken grad det norske sosialdemokratiet ønsker å gjøre markedet til en tjener, og ikke herre.
Thomas Vermes kommenterer i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans artikler her
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.