Globalismens svanesang

Med Washington, Brussel og nå London på vei inn i full handelsklinsj med Kina, står Norge fortsatt på gamle tradisjoner. Men noe er på glid her hjemme. 

Er frihandel en norsk verdi eller hører vi globalismens svanesang?

I 1895 vedtok den svenske riksdagen å si opp Mellomriksloven som etablerte frihandel og en tilnærmet tollunion mellom Norge og Sverige. Svenskene hadde besluttet å gå i en mer proteksjonistisk retning, mens Norge forble frihandelsorientert. 

I forbindelse med Riksdagens behandling ble det påpekt at siden Norge ikke fulgte de svenske tolløkningene, ble det svenske tollvernet mindre effektivt. 10 år senere var unionen saga blott. Erfaringene fra unionsoppløsningen kan fort bli relevante.

Er bunnen nær?

Ønsker å gjøre seg lekre

I starten av oktober begynte det å lekke ut nyheter om at Storbritannia vurderer å følge EU i å innføre økt toll på elbiler fra Kina. De ønsket med dette å gjøre seg lekre for EU. 

Premien er stempelet «europeisk» i EUs nye preferanseregler. For EU er på full fart inn i proteksjonismen og da gjelder det å få smutthull inn bak beskyttelsen.

Vi husker ståltollen fra 2018 og ferrolegeringssaken fra i fjor. Få fikk med seg at EU innførte global beskyttelsestoll på kornorientert elektrostål i september. Tilsvarende er ventet på kjemikalier snart. 

Les også: – Norge kan havne i skvis

Har skutt i været

Handelstiltak mot enkeltstående land, som elbiltollen rettet mot Kina, har også skutt i været de siste årene. Også de nye preferansereglene (nevnt over) for offentlige anbud og støtteordninger er tydelig proteksjonistiske. 

Det kommer på toppen av andre rettsakter som er ment å gi europeiske leverandører bedre vilkår enn utenlandske konkurrenter på det europeiske markedet. Slike rettsakter har kommet i stort monn siden pandemien. 

Der 2025 var året USA gikk til handelskrig mot alle, har amerikanerne roet seg litt den siste tiden. 

Selv om Norge ble rammet av amerikansk tolløkning i sommer, er det takket være tollfreden med Kina ikke ventet ytterligere økninger mot resten av verden før forståelsen utløper på nyåret. 

Enkelte varer fra Kina har nå lavere toll inn til USA enn varer fra EU og Norge. Likevel er det lite trolig at USA vil ilegge allierte toll for «strukturell overkapasitet» mens Kina, som er kilden til problemet, slipper unna. EU, derimot, spisser knivene for handelskrig mot Kina. 

Kanskje helt til regelrett handelskrig

EU har lenge vært bekymret for Kinas økende markedsandeler på eget marked.

Før sommeren utsatte EU-kommisjonen nok en gang vanskelige avgjørelser for å gi forhandlinger en siste sjanse med frist for oktober. EUs handelskommissær, Maros Sefcovic, har derfor vært i samtaler med kineserne flere ganger siden juni. Torsdag 8. oktober reiser han en siste gang. 

Hjemme i Europa har franskmennene endelig fått tyskerne med på ytterligere, nye verktøy inspirert av USAs 301-toll for å slå tilbake mot Kina (her ligger ett av forslagene på høring). 

Neste uke er det toppmøte i EU der det forventes at EU-lederne skal peke en vei videre. En avtale som løser det strukturelle handelsunderskuddet, virker lite realistisk. 

EU må derfor gjøre noe for å bevare troverdigheten til truslene sine, kanskje helt opp til en regelrett handelskrig mot Kina. 

Leder for Europaparlamentets handelskomite, Bernd Lange, forventer handling fra EU når deres selvpålagte frist utløper i oktober. Likevel kan det være eskaleringen skjer gradvis. 

Puster nok lettet ut i dag

Har lenge uttrykt bekymring

Du har sikkert hørt politikere og embedsmenn si «Norge er en liten og åpen økonomi». 

Med unntak av landbruket, er Norge fortsatt en forkjemper for frihandel. Senest i mars sa utenriksministeren til Stortinget at «Vår velstand har vokst fram på demokrati, rettsstat og frihandel».

Regjeringen har nå lenge uttrykt bekymring for at EU i sin iver med å høyne tollmurene mot verden også rammer Norge, som i ferrosaken. 

Noe som derimot er underkommunisert, er at aktører i EU fort kan bli bekymret for at norsk næringsliv ikke opprettholder samme beskyttelse som EU. Norsk Industri er i dag misunnelige på sine konkurrenter bak EUs tollmurer. 

Samtidig er nok aktører i EU som har sine innsatsvarer tollbelagt misunnelige på sine norske konkurrenter som kan importere billig. Det er nok også misunnelse på norske forbrukere som ikke må være med på å bære byrden av å redde europeisk industri.

Det gir gjenklang til klagene den svenske riksdagen uttrykte det på 1890-tallet. Det er tross alt vinnere og tapere for hver endring i beskyttelsesnivå.

Situasjonen i dag er selvsagt annerledes enn for 130 år siden. Norge har vært imøtekommende ovenfor EU. Vi har blant annet innført CBAM, den såkalte karbontollen. 

Les også: BMW-sjef: – Prisen på Kina-biler gir ingen mening

Forrige uke signerte Norge på en internasjonal fellesinnsats om beskyttelse av stålindustrien mot kinesisk overkapasitet (vanligvis følger slike opprop Voldemort-prinsippet, men denne gangen ble Kina nevnt ved navn). 

Så finnes det en rekke ordninger, men fremfor alt opprinnelsesregler, som gjør at Norge ikke kan bli brukt som en direkte bakvei inn i EU for kinesiske varer og tjenester. Samtidig er det en betydelig fordel for norsk næringsliv og forbrukere å ha null (og forutsigbar null) toll inn til Norge sammen med null toll inn i EU. 

Syretesten blir om Norge bryter med tradisjonen og tar i bruk antidumping eller beskyttelsestoll på industrivarer. 

Vil Norge, sammen med Sveits, være de siste i Europa som tror på frihandel? Eller vil vi gå med EU og Storbritannia inn i proteksjonismen? Om vi ikke gjør sistnevnte i handelskrigens tidsalder, vil EU da gjøre det samme som svenskene gjorde i 1895? 

Vi har vært vant til at også våre handelspartnere er positive til frihandel. Slik er det ikke nødvendigvis lenger.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.