Registrer deg for å bli med i debatten
Registrerte brukere kan skrive egne innlegg, og delta i debattene.
Det er lite ved kinesisk innenlandsk etterspørsel som lukter oppsving. Bolignedturen fortsetter, husholdningene holder igjen og investeringene i infrastruktur og industri krymper. Er bunnen nær?
Denne kronikken ble først publisert i Finansavisen.
Høsten 2024 viste hvor langt Beijing lot nedturen gå før «Xi-puten», det vil si støttepakker som begrenser nedsiderisiko på samme måte som en salgsopsjon, ble utløst. I august var kredittimpulsen, endringen i ny finansiering relativt til BNP, tilbake nær samme nivå.
Nå tilføres bankene ny kapital, offentlig gjeldsutstedelse trappes opp og nye infrastrukturplaner lanseres. Signalene tyder på at kredittsyklusen nærmer seg bunnen. Om investeringene skal mye opp, er et annet spørsmål.
Investeringssvikten har flere forklaringer. Noe av fallet kan skyldes opprydding i tidligere overrapportering. Beijing har samtidig sendt et krevende dobbeltbudskap: Invester mer, men reduser overkapasiteten. Kampen mot priskrig og marginskvis innebærer strammere sentral styring av nye investeringer. Sektorplaner for den nye femårsplanperioden som først nylig kom på plass, kan ha satt prosjekter på vent.
Infrastrukturplanene gir tydelig retning. Kraftnett, 5,5G-nett og sammenkoblede datasentre skal understøtte industriell digitalisering, økt robotbruk og automatisert logistikk. Batterilagring og grønt hydrogen viderefører fornybarsatsingen, mens tungtransporten gradvis skal elektrifiseres. Målet er selvkjøring i stor skala innen 2030.
Likevel virker vekstimpulsen nøktern. En ny redningspakke for utbyggerne uteblir. Nye infrastrukturprosjekter må først fylle gapet etter fallende boliginvesteringer, mens boligprisfallet tærer på husholdningenes formue og kjøpelyst. Deler av utstedelsene refinansierer gammel gjeld, mens kapitaltilførselen styrker bankenes evne til å absorbere tap. Mer kreditt gir ikke automatisk aktivitetsboom.
Hvorfor ikke tråkke hardere på gassen? Beijing vil trolig holde finanspolitisk krutt tørt. Våpenhvilen mellom Trump og Xi er skjør. Men viktigst er at eksporten gir rom for det. Verdenshandelen har siden 2025 vokst omtrent like raskt som verdensøkonomien, tross «Liberation Day» og Iran-krigen.
Enorme AI-investeringer løfter verdenshandelen gjennom halvlederindustriens globale verdikjeder, der Kina inngår i flere ledd. Lengre verdikjeder skaper også nye handelsstrømmer. Elektronikkfabrikker i Vietnam trenger kinesiske komponenter. Batterifabrikker i Europa trenger kinesisk utstyr og materialer. Sluttproduktet kan skifte opprinnelsesland uten at det kinesiske innholdet forsvinner.
Nye eksportmarkeder vokser frem sammen med nye handelsbarrierer. Fremvoksende økonomier bruker kinesiske fornybarløsninger mot energifattigdom, og vestlige legemiddelselskaper lisensierer kinesiskutviklede medisiner i møte med eldrebølgen. Når amerikansk AI blir mer fysisk, kan kinesiske materialer og komponenter bli viktige for motorer, batterier og sensorer.
Så lenge eksportmaskinen holder stand, kan Beijing stimulere strategisk: «Xi-puten» beskytter mot nedsiden. Den nye infrastrukturen kan samtidig styrke kinesisk konkurransekraft. Denne runden infrastrukturutbygging kan gi råvareleverandørene noe mer å gjøre og deretter konkurrentene i industrilandene langt mer å stri med.
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.