Hva er nytt i Grønlandsavtalen?

Natos hovedkvarter i Brussel puster nok lettet ut. Grønlandskrisen forlot alliansen. Den nye avtalen knytter USA tettere til Nato. I FN sa Trump at avtalen skal gi USA evnen til «å forsvare det amerikanske kontinentet, også Europa og andre steder». Partene støtter sterkere Nato-engasjement i Arktis. 

Kalaallit Nunaat, Danmark og USA undertegnet 22. september i New York en avtale som endrer og supplerer forsvarsavtalen fra 1951. Den trer i kraft etter at de nødvendige parlamentariske prosedyrene i Riksfellesskapet, inkludert på Grønland, er fullført.

Forsvarsmessig har USA ikke fått mye som landet ikke allerede hadde. Den amerikanske militærbasen Pituffik har vært i kontinuerlig drift siden 1950-tallet. Den nye avtalen viderefører i stor grad forsvarsavtalen fra 1951. Allerede da fikk USA fri adgang og ferdsel for amerikanske skip, fly, styrker og kjøretøy over hele Grønland. 

Den nye avtalen gjelder også undersjøisk tilgang. Amerikanere kan nå også opprette nye forsvarsområder på eget initiativ. Til gjengjeld skal amerikanere «i videst muligt omfang» tildele grønlandske aktører kontrakter for varer og tjenester rundt etablering, vedlikehold og drift av disse forsvarsområdene. Tidligere har det vært snakk om tre nye baser.

Samtidig er hensynet til grønlenderne og miljøet svakere forankret enn i tidligere avtaler. Det er dermed ikke svært mye nytt i avtalen mellom Grønland, Danmark og USA. Likevel er noen punkter verdt å merke seg.

Donald Trump hevder på Truth Social at USA har sikret seg «permanent kontroll over sikkerhet, og alle andre behov» på Grønland. Marco Rubio kaller det en historisk seier for det amerikanske folk. Jens-Frederik Nielsen sier at «det er ikke bare en avtale om oss, det er en avtale med oss». Mette Frederiksen understreker på sin side at avtalen anerkjenner rikets suverenitet og det grønlandske folkets rett til selvbestemmelse.

nyheter

Xi på vei til Trump

Spørsmålet er om dette virkelig er en vinn-vinn-avtale.

Det viktigste nye, sett i lys av utviklingen i Arktis, er begrensningene for ikke-vestlige staters handlingsrom på øya. Land som verken er Nato-medlemmer, Nato-partnere eller EU-medlemmer, kan ikke ha militær tilstedeværelse på Grønland.

De kan heller ikke få innflytelse gjennom betydelige investeringer eller tilgang til informasjon som kan utgjøre en sikkerhetstrussel. Trump sier at dette først og fremst gjelder «USAs motstandere», altså Kina og Russland. Begrensningene kan imidlertid også ramme andre land som Monaco eller De forente arabiske emirater.

Det vi ser nå er at USA, Danmark og Grønland er nå villige til å stramme inn politikk og lovverk for å hindre Kina og Russland i å få fotfeste på Grønland.

Dette viser hvordan verdensordenen er i endring, og hvordan sikkerhetspolitiske hensyn får innflytelse på stadig flere områder. I praksis inngår Grønland i USAs innflytelsessfære, slik denne uttrykkes i «Donroe-doktrinen» i USAs nasjonale sikkerhetsstrategi fra november 2025. 

Samtidig er det verdt å merke seg at Kina ikke har kommet langt med investeringer på Grønland.

nyheter

– Mange vil mene at han har lidd et nederlag

Flere sentrale kinesiske forsøk på å etablere seg har hittil mislyktes. Danmark stanset kjøpet av den nedlagte flåtestasjonen Grønnedal i 2016. Et kinesisk selskap som viste interesse for å bygge flyplassene, trakk seg da København selv finansierte prosjektet.

Den kinesisk-deleide mineralgruven i Kuannersuit ble dessuten stanset av grønlenderne selv i 2021.

Russland prioriterer å være til stede i andre deler av Arktis, blant annet på Svalbard. I følge sjefen for Danmarks arktiske kommando har det heller ikke vært noen betydelig kinesisk eller russisk tilstedeværelse på øya.

Et annet nytt punkt er at avtalen ikke har noen sluttdato. Den skal også gjelde dersom Grønland blir selvstendig. Ved selvstendighet skal Danmark og Naalakkersuisut sammen sikre at en selvstendig grønlandsk stat forblir i, eller søker medlemskap i, Nato. Staten skal også uttrykkelig overta Danmarks rettigheter og plikter etter avtalen. Avtalen kan dessuten bare endres ved felles samtykke.

Trumps interesse for Grønland springer fortsatt ut av hans egne ekspansjonistiske ambisjoner. Trumps uttalelser har lenge vært preget av et ønske om å «eie» Grønland. For Trump var det viktig å kunne vise til en seier som denne før mellomvalget i november. København, Brussel og Nuuk har likevel klart å dempe Trumps ambisjoner. Enn så lenge.

Det aller viktigste ved avtalen er likevel at Kalaallit Nunaat deltar som part på egne vegne. Den danske pressemeldingen nevner Grønland først, og Jens-Frederik Nielsen siteres før Mette Frederiksen.

Samtidig er utenriks- og sikkerhetspolitikk fortsatt et dansk ansvarsområde etter Selvstyreloven, og Grønlands samtykke er dermed ikke forankret i selvstyreloven, men er gjort til en politisk forutsetning.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.