KRONIKK

Er det reel vilje hos Frp til å være med oss på flertall for innstramming?

Flertallet var innen rekkevidde – men Frp valgte å sikre Arbeiderpartiets mer liberale linje.

Det eneste vi trengte var Frps stemmer, så hadde vi hatt flertall for det siste forslaget. Frp stemte imot! skriver Pettersen.
Publisert Sist oppdatert

Høyre er opptatt av en streng og bærekraftig innvandrings- og integreringspolitikk. Forrige uke kunne Stortinget strammet inn på sekundærbosetting av flyktninger. 

Flertallet var innen rekkevidde, men Frp valgte å sikre Arbeiderpartiets mer liberale linje.

Det er for Høyre og meg uforståelig. Frp sier én ting, men stemmer for noe annet.

Det er fordummende for ordskiftet og politikken når Frp i etterkant av stortingsdebatten skriver en kronikk der de påstår at andre partier alltid er imot, nekter å gjøre noe med problemet og at det nektes å gjøre noe med kursen. Det singler i glasshus.

Høyre fremmet sist uke tre forslag på Stortinget for å gjøre noe med dette: 

  1. Bosettingsstopp i områder der innvandrere utgjør mer enn 25 prosent av befolkningen, 
  2. Slutt på at IMDi anmoder kommuner med dårlige integreringsresultater om å ta imot flere flyktninger og 
  3. Et krav om at barnets beste skal vurderes før sekundærbosetting kan utløse rett til nye sosiale ytelser.

Det eneste vi trengte var Frps stemmer, så hadde vi hatt flertall for det siste forslaget. Frp stemte imot!

Forstå det den som kan.

Les også: De bor i Norge, men har null norske venner

Over hele landet ser vi det samme bildet: flyktninger som har bodd sine første år på steder hvor de ikke har lært norsk godt nok, ikke er integrert godt nok – før de velger å flytte når det statlige integreringstilskuddet tar slutt etter fem år. Da velger mange å flytte til byer på Østlandet der de finner sammen med andre fra samme landbakgrunn.

Ofte er dette byer med svakt arbeidsmarked og offentlige tjenester som allerede er strukket til bristepunktet. Sarpsborg er en slik kommune. Der går 84 prosent av sosialhjelpen til flyktninger, og kommunes merutgifter knyttet til denne gruppen er beregnet til 380 millioner kroner i året.

De som ofte taper, er de yngste. Innvandrerbarn som endelig har lært seg norsk, knekt koden på skolen og funnet venner i sin første bosettingskommune, rives opp og må begynne på nytt et annet sted i Norge når foreldrene velger å flytte. Det er negativt for barna, og det er negativt for lokalsamfunnet.

Situasjonen nå krever at vi alle tar del i å finne løsninger på det som mange faktisk lurer på: hva skal vi kreve av dem som kommer hit og hva må vi som samfunn stille opp med for at integreringen skal fungere? 

Høyre er opptatt av å finne løsningene, derfor har vi nylig fremmet forslag på Stortinget om en borgerkontrakt.

Den er bygget på en enkel idé: å komme til Norge er å inngå en gjensidig forpliktelse. Den som får opphold forplikter seg til å lære seg norsk, delta i introduksjonsprogrammet og jobbe for å forsørge familien sin. Den som ikke oppfyller sin del av avtalen skal møte konsekvenser – for økonomiske ytelser, for mulighet til varig opphold og for familiegjenforening. 

Men kontrakten forplikter også samfunn til å sikre en god integrering.

Høyre vil alltid søke gjennomslag, så lenge det går mot en strengere og mer rettferdig innvandrings- og integreringspolitikk. Å stramme inn nå, er det ansvarlige og riktige å gjøre. 

Frp, og alle andre partier som er opptatt av dette, kan anse dette som en åpen invitasjon til å sikre flertall der vi kan.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.