KRONIKK

Stopp sekundærbosettingen – ta integreringen på alvor

Kun Fremskrittspartiet vil faktisk gjøre noe.

Integrering fungerer best når mennesker lærer språk, kommer i arbeid og blir en del av lokalsamfunnet, skriver Wiborg.
Publisert Sist oppdatert

I dag behandler Stortinget Fremskrittspartiets forslag for å begrense sekundærbosetting av flyktninger. Problemet er velkjent: Flyktninger bosettes først i én kommune, men flytter kort tid etter til en annen, ofte til områder hvor innvandrerandelen allerede er høy og presset på kommunale tjenester stort.

Alle partier sier de er bekymret for utviklingen. Men når Stortinget nå skal stemme over konkrete tiltak, er det kun Fremskrittspartiet som faktisk vil gjøre noe. Arbeiderpartiet og Høyre stemmer imot det de har gitt inntrykk av i media. Sekundærbosetting gjør integreringen vanskeligere. 

Når mange mennesker med svake norskkunnskaper og liten arbeidstilknytning samles i de samme områdene, øker risikoen for utenforskap og parallellsamfunn.

Dette er ikke bra for Norge, men heller ikke for flyktningene selv. Integrering fungerer best når mennesker lærer språk, kommer i arbeid og blir en del av lokalsamfunnet. Det blir vanskelig når mange flytter til de samme kommunene eller bydelene hvor få er i arbeid og hvor offentlige tjenester allerede er presset.

Samtidig blir regningen sendt til skattebetalerne. Når flyktninger flytter fra én kommune til en annen, følger ikke nødvendigvis finansieringen med. Kommuner kan dermed få store ekstrautgifter uten å ha sagt ja til bosetting. Eksempler fra kommuner viser hvor alvorlig dette kan bli. I Sarpsborg gikk rundt 79 prosent av sosialhjelpsutbetalingene til flyktninger. 

Nylige tall viser også en økning på hele 82 prosent i antallet innvandrere som mottar uføretrygd. En betydelig del av dette er knyttet til sekundærbosetting. Det er åpenbart urimelig at kommuner og skattebetalere skal ta regningen for flyttinger de aldri har hatt mulighet til å påvirke.

Likevel virker det som enkelte politikere mener at alle som får opphold i Norge også har rett til å flytte hvor de vil. Slik kan vi ikke organisere integreringspolitikken.

Det er ingen menneskerett å flytte til Holmenkollåsen på skattebetalernes regning. Når norske myndigheter bosetter flyktninger i en kommune, skjer det fordi kommunen har sagt ja og fordi man mener integreringen kan lykkes der. Da bør også utgangspunktet være at man blir der til man klarer seg selv. Derfor foreslår Fremskrittspartiet blant annet at flyktninger må være selvforsørget før de kan flytte til en annen kommune. 

Vi foreslår også at kommuner og bydeler med svært høy innvandrerandel ikke skal bosette flere flyktninger. Alle som jobber med integrering vet at for høy konsentrasjon av mennesker med samme bakgrunn gjør integreringen vanskeligere. Likevel fortsetter bosettingen. Det mest bemerkelsesverdige i denne saken er likevel ikke problemene – men hykleriet. 

Regjeringen erkjenner selv at sekundærflytting skaper press på kommunale tjenester og øker levekårsutfordringer. Derfor vil de ha en ny utredning, noe de har sagt hvert eneste år denne regjeringen har eksistert. Men Norge trenger ikke flere utredninger, problemet er kjent. Løsningene er også kjent. Likevel stemmer de samme partiene med konkrete tiltak når de faktisk ligger på bordet.

Fremskrittspartiets forslag handler om å ta innover seg realitetene. Det handler om å føre en innvandrings- og integreringspolitikk som faktisk virker. Hvis Norge skal lykkes med integreringen, kan vi ikke fortsette med en politikk som gjør problemene større hvert eneste år. Problemene blir ikke borte ved at Ap og Høyre fortsetter å lukke øynene. Tiden for naivitet må være over, nå må det handling til. Da trenger vi en kraftig innstramming i både innvandrings- og integreringspolitikken.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.