De spådde EUs død – vil de noen gang få rett?

Dagen etter EU-folkeavstemningen i 1994 spådde Senterparti-profilen Per Olaf Lundteigen at EU snart ville bryte sammen. Det kunstige unions-eksperimentet som ble presset ned over hodene på folk, kunne ikke vare.

Ti år seinere svarte Trygve Hegnar (for øvrig eier av denne avis), på spørsmål fra britiske The Telegraph om hvor lenge EU ville eksistere:

«Jeg vil si i hvert fall 20 år. Men 50 er jeg ikke sikker på.» 

I samme Telegraph-reportasje om Norges forhold til EU pekte Høyres tidligere statsminister Kåre Willoch på lærdommer fra historien: 

«Alle imperier vokser for så å kollapse – og vekst er noen ganger årsaken til kollapsen. Unionen har vist en rimelig god evne til å løse sine problemer, men fremtiden er slett ikke rosenrød.»

I september i år kom så den tidligere Senterparti-stjerna Ola Borten Moe på banen i DN med følgende salve:

Denne verdenen er i ferd med å dø

«Europa er fanget i sitt eget nett av byråkrati, reguleringer og manglende gjennomføringsevne. Det er vanskelig å like et EU som aktivt prøver å begå økonomisk selvmord.»

Ærendet hans var å advare mot EUs konkurranseevne, ikke minst på grunn av mangel på energi og dermed skyhøye priser – og det som skjer når samfunnet ikke leverer velstand. 

«Med mindre man faktisk tror at varmepumper, solcellepaneler og vindmøller skal danne ryggraden i et helt kontinents energiforsyningssystem, og dermed konkurransekraft, er dette det nærmeste man kan komme et aktivt økonomisk selvmord,» skriver Borten Moe.

Han taler samtidig for sin syke mor, siden han er medeier i oljeselskapet Okea.

Lever med voksesmerter

Men se – EU ikke bare lever, den utvikler seg skritt for skritt en stadig mer overnasjonal union.

I ettertid kommenterer Lundteigen uttalelsen sin fra 1994 i boka «Lundteigen – her er mitt politiske liv» (skrevet av undertegnede):

«Nå ble ikke unionen så kortvarig som jeg spådde. Vel, jeg tok feil. Men vi ser jo så sterke sosiale og dermed politiske indre spenninger i EU, at det er et spørsmål om hvor lenge det vil gå bra.»

Hegnars 20 «sikre» år er passert. Mens voksesmertene Willoch snakket om, er mer påtakelige enn noensinne. Den planlagte utvidelsen til Ukraina og Balkan vil gi dramatiske rystelser. 

Les også: Feil start på Europadebatten?

Europa betaler dyrt

Jeg tenker på disse dystre spådommene mens nyhetene strømmer på om Europa og EU: 

Statlige gjeldskriser bygger seg opp.

Ti av medlemslandene sprenger grensa EU selv har traktatfestet på statens gjeld, på maksimum 60 prosent av BNP. Noen av landene ligger skyhøyt over. Urovekkende er at store land som Frankrike og Italia er blant dem. Og deres gjeld er økende, og nærmer seg henholdsvis 120 og 140 prosent av BNP!

Sjeføkonom Christian Anton Smedshaug i Landkreditt påpeker at gjeldsnivået i disse to landene nå har nådd så store høyder, at de må betale stadig høyere renter også. Mer og mer av statsbudsjettene går til å betjene statsgjeld. 

nyheter

Danske ukrainamillioner forsvant i Italia

Uroen i Frankrike brøt ut fordi landet ikke lenger har råd til å drifte skoler på forsvarlig vis. De har spart penger ved ikke å gi elevene vikarer når læreren er syk.

Også denne helgen opplever Europa demonstrasjoner ikke bare i Frankrike, men mange land.

Og nå skal nye titalls milliarder omdirigeres fra velferdsstat til oppbygging av forsvar. Nato-land, inkludert vårt, skal avsette hele 5 prosent av BNP til formålet.

EU og Norge har også påtatt seg ansvaret for å finansiere Ukrainas forsvarskrig. – Vi trenger minimum 70 milliarder euro fra dere i 2027, varsler president Zelenskyj.

– Taper vi, vil Europa stå overfor 20 millioner flyktninger, advarte den ukrainske presidenten om under EU-toppmøtet i Brussel 16. oktober.

USA bidrar ikke med en dollar til Ukraina, men håver inn store summer fra offentlige budsjetter i Europa, som skal kjøpe våpen og ammunisjon til Ukraina i USA.

Sol, vind og russisk gass

EUs klima- og energipolitikk har gjort at energiprisene sprenger alle grenser, og skjerper industriens vilkår ytterligere. Gassprisene er opptil ti ganger så høye som i USA. Med Tyskland i spissen forvitrer bil-, stål og annen industri. 

Sanksjonene som følge av Russlands krig mot Ukraina har bidratt kraftig til prisveksten på energi. Samtidig importerer EU LNG-gass fra Russlands arktiske områder i bøtter og spann, melder den tyske miljøgruppa Urgewald. Ifølge dem kjøpte EU 12,18 millioner tonn LNG-gass fra Yamal i årets ni første måneder. 

Samtidig har EU varslet at de ikke kommer til å kjøpe gass fra eventuelt nye norske felt i Arktis. Innen de er utbygd, påstår de å ha oppfylt sine energibehov fra vind- og solkraft. 

Men fra nyttår innfører EU forbud mot importen av gass fra Russland. Mens Trump starter kjøp av diesel fra Putins rike, og svekker sanksjonene mot Russland.

Og industrien i EU midt oppi det hele?

Er så godt som umulig

Sjeføkonom Smedshaug opplyser at nye ordre til tysk industri sank med 10 prosent i august. Aktiviteten i bilindustrien gikk ned med 5 prosent etter å ha falt nær 10 prosent i juli. Og Kina overtar Tysklands rolle som dominerende global eksportør av biler, spesielle industrimaskiner, og generelle industrimaskiner

Volkswagen har varslet oppsigelse av 100.000 ansatte. 

Og fra 1. januar 2028 har EU vedtatt å skjerpe sitt klimakvote-system ytterligere, slik at energiprisene igjen vil gjøre et nytt hopp. 

EUs klimapolitikk ser ut til å være på topp i verden. Mens konkurranseevnen globalt synker. 

Ikke budsjett, ikke Ukraina-støtte ennå

Hvor vanskelig det er for EU-toppene å manøvrere i dette opprørte havet, ble demonstrert på deres halvårlige toppmøte i midten av oktober. 

Planen var å bli enige om om et tredje utkast til langtidsbudsjett som skal gjelde fra 2028 til 2034. Men det klarte de ikke. Uenighetene var for store, så striden skal opp igjen på et ekstraordinært toppmøte denne måneden. 

De kom heller ikke i mål med spørsmålet om å tette Ukrainas budsjett-gap på 70 milliarder euro.

Midt oppi budsjettstriden krevde flere land med Polen, Tsjekkia og Italia i spissen, omkamp om de skjerpede klimatiltakene fra 2028. 

Det tok tid fra budsjett-debatten, som begynner å haste. Med valg blant annet i Frankrike neste sommer, vil president Macron ikke ha mandat etter nyttår til å binde landet til betydningsfulle forpliktelser. 

De tre gjenlevende spåmennene om EU-imperiets fall – og vi andre – har spennende år foran oss. 

Thomas Vermes kommenterer i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans artikler her

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.