Den gamle verden dør. En makaber tid står for døra

Italieneren Antonio Gramsci sa i sin tid om store skifter i samfunnet at det gamle dør og det nye strever med å bli født. I mellomtida vil mye makabert oppstå. 

Det var som om han skulle sagt det nå. 

Det begynte forsiktig under president Biden. USA som hadde gått i spissen for å opprette Verdens handelsorganisasjon, WTO, for å fastsette globale kjøreregler for handel mellom land, begynte å sabotere organisasjonen, som ble mer eller mindre irrelevant. 

USA, med Nato-landene på slep, hadde i mellomtiden opprettet det de kaller «en regelbasert verdensorden» der det store «vi» bestemmer reglene. Det vil si at man etter eget forgodtbefinnende angriper eller sanksjonerer de landene man ønsker – med mer eller mindre gode begrunnelser. 

Stoltenbergs mobil-vedtak: Mens Norge bombet Libya i stykker, var en norsk fredsavtale så å si i boks

nyheter

Andre, som Israel, slipper unna og får til og med støtte av USA. Ordningen erstattet en FN-regulert folkerett. 

Som da Norge var med på å bombe Libya i stykker etter en mobilprat i den rødgrønne regjeringen. 

Fra teknikk til kampmiddel 

En ekspert på de globale økonomiske spørsmålene, Rabobanks analytiker Michael Every, har i årevis notert seg at denne kjente verdensordenen har begynt å smuldre. 

Han påpeker i et intervju i det høyreorienterte nettstedet Brussels Signal at vi i lang tid har levd i en verden der økonomisk politikk var antatt å være styrt av teknokratiske og upolitiske mål som å regulere prisstigning og staters budsjettunderskudd, samt verdenshandelen gjennom regler i WTO. 

Truslene går langt utenfor regulering av handel. De er våpen for å presse land til å danse etter USAs pipe i alskens spørsmål.

Jovisst er dette en forenkling, for jammen har økonomisk politikk sterke koblinger til politikken. For eksempel dreier ikke forhandlingene i WTO seg bare om teknikaliteter. 

Det som skjer også der, er beinharde dragkamper om nasjonal interessepolitikk. Men det man har blitt enige om, har man blitt enige om. 

Til nå. 

Det du ikke hører fra Abu Dhabi, er tegn på en ny verdensorden, skrev jeg i fjor. 

Er vi forberedt på konsekvensene?

Uansett har Every trolig rett i at denne mer eller mindre ordnede verdenen er i ferd med å dø. Med Trump i spissen står økonomisk politikk kraftfullt fram som maktmiddel på linje med militære og politiske virkemidler for å oppnå utenrikspolitiske mål.

Globaliseringens tidsalder som vi har kjent den, er over. Enten du mener det er bra eller dårlig, er det bare sånn, hevder Every. Og verden vender tilbake til den historiske, og farligere, normalen: At økonomisk makt brukes uregulert i maktkamper. Ingenting vil bli som før, advarer han.

Vi ser det på Trump-regimets dag-til-dag-trusler om to- og tresifrede tollsatser. Truslene går langt utenfor regulering av handel. De er våpen for å presse land til å danse etter USAs pipe i alskens spørsmål. 

Som kampen for å bevare USAs verdensherredømme mot utfordrere som Kina og sammenslutningen av framvoksende økonomier kalt Brics. 

«Spørsmålet er ikke lenger hvorvidt denne forvandlingen vil skje, men hvorvidt vi er forberedt på dens konsekvenser», konkluderer Every. 

Ynkelig smisking

Virkemidlene Trump-regimet tar i bruk, er så brutalt at Trump selv sa det slik etter at han lanserte sin liste over radikale, nye tollsatser: 

De vil få verdens ledere til å stille seg i kø for å kysse ræva mi. 

Og ja, vi har sett europeiske ledere og Nato-generalsekretær Mark Rutte møte opp i det ovale kontor i Washington og avlevere ynkelig og patetisk smisking overfor Trump. 

Brics-gruppa, som består blant annet av Kina, Brasil, India og Russland, er ikke like ydmyke, og er en av Trumps viktigste skyteskiver. Trump erklærte at alle som støtter dem, vil bli ilagt 10 prosent ekstra toll utover USAs på forhånd ville tollsatser. 

Den utilslørte maktbruken som ryster verden, dreier seg åpenbart om å bevare USA som verdens eneste dominerende makt i verden

Brics arbeider blant annet for å utvikle et alternativt betalingsmiddel til dollaren. Det vil de slite med å greie, men ideen provoserer Trump voldsomt.

I et annet, nylig trekk truer USA med 500 prosent straffetoll på land som kjøper olje, gass eller uran av Russland. Skal tro hva Trumps gode venn, Ungarns statsminister Viktor Orbán, tenker? 

Sammen med Slovakia kjemper han med nebb og klør mot forslag i EU om å stanse all energiimport fra Russland. 

Gladmeldingens triste skjebne

Så til en gladmelding fra 2021: I juni skjedde et historisk gjennombrudd i kampen mot de multinasjonale selskapenes skatteunndragelser. De skalter og valter som kjent med overskudd og underskudd over landegrensene og oppnår skattefritak overalt. 

I 2021 besluttet de mektige G7-landene å innføre en minimumsskatt på 15 prosent i alle land der selskapene opererer. Tysklands daværende forbundskansler Olaf Scholz utbrøt optimistisk at dette vil «endre verden».

Men så banket den nye verdenen slik Every beskriver den, på døra. 

USA har nå gjort det klart at det ikke kommer på tale å belaste deres store selskaper, som Google, Amazon, Tesla og andre, med noen minimumsskatt.

G7 føyer seg og sier at USAs selskaper skal få unntak fra minimumsskatten. Hva da med andre lands selskaper? Skal de betale skatt der amerikanerne slipper? Støre-regjeringens holdning til dette spørsmålet er en vel bevart hemmelighet, skriver DN. 

Uansett hva Norge måtte mene, torpederer USA også dette forsøket på en ordnet tilstand.

Den utilslørte maktbruken som ryster verden, dreier seg åpenbart om å bevare USA som verdens eneste dominerende makt i verden, idet Kina og andre har sterkt voksende økonomier. 

Den gamle verden er i ferd med å bli drept. Før en ny blir født, er det fare for at det går som Gramsci sa.  

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.