Barnas rettigheter forvitrer!

I Aftenposten-kronikken «Vi har verdens tryggeste fødselsomsorg, men den svakeste barselomsorgen» rettes et nødvendig og viktig søkelys på kvinnehelse og behovet for bedre oppfølging av nybakte mødre. 

Vi er helt enige, kvinnehelse må prioriteres høyere. Men, samtidig ser vi med uro at barns helse og rettigheter er i ferd med å forsvinne ut av debatten. I kampen for kvinnehelse må vi ikke glemme barnet. Nå står helsestasjon- og skolehelsetjenesten, selve grunnmuren i norsk forebyggende og helsefremmende arbeid, i fare for å svekkes dramatisk.

Når helsestasjonen og skolehelsetjenesten bygges ned, forsvinner også den tryggheten familier trenger når de står midt i livets mest sårbare fase.

Kan få langvarige konsekvenser

stemmer

Helsesykepleiere har et lovpålagt ansvar for å følge opp barn og familier etter fødsel, fra nyfødtperioden til barnehage, skole og ungdomsalder. Vi er til stede når foreldrene kommer hjem fra barselavdelingen. Vi veileder om amming og ernæring, følger barnets vekst og trivsel, og skal støtte foreldrene i overgangen til foreldrerollen, også utover barseltiden. Vi fanger opp tegn på vold, psykiske vansker og samspillutfordringer og følger ungdom videre gjennom skolehelsetjenesten frem til voksenlivet.

Dette er tidlig innsats i praksis. Det er i denne tiden grunnlaget for helse, trygghet og livsmestring legges.

En tjeneste under press

Likevel er helsestasjon- og skolehelsetjenesten nå truet. Regjeringens forslag til statsbudsjett innebærer at øremerkede midler som finansierer fire av ti helsesykepleierstillinger fjernes. 

Maler et ensidig katastrofebilde

stemmer

Dette vil få alvorlige konsekvenser for en tjeneste som allerede er presset, og som mange steder sliter med å rekruttere nok fagfolk. Når helsestasjonen og skolehelsetjenesten bygges ned, forsvinner også den tryggheten familier trenger når de står midt i livets mest sårbare fase. 

Og det er barna som rammes først.

Avgjørende

Helsestasjon- og skolehelsetjenesten er en av de mest treffsikre og rettferdige folkehelsetjenestene vi har. Den når ut til alle barn og foreldre: uavhengig av økonomi, bakgrunn eller bosted og bidrar dermed til å utjevne sosiale helseforskjeller fra livets aller første dager. Men for at helsestasjonen- og skolehelsetjenesten skal kunne ha denne utjevnende effekten, må tilbudet være likeverdig i hele landet. 

Som både Aftenposten og NRK har vist, er det store forskjeller mellom kommunene når det gjelder hvordan barn og unges velferd prioriteres. Unicef-rapporten «Kommuneanalyse 2025» trekker frem kommuner som Rødøy, som lykkes med å satse på tidlig helsefremmende innsats og forebygging, et tydelig eksempel på hvordan en helhetlig helsestasjon- og skolehelsetjeneste skaper gode oppvekstsvilkår.

Skaper frykt snarere enn løsninger

stemmer

Samtidig viser rapporten at mange kommuner ikke klarer å oppfylle lovpålagte oppgaver som hjemmebesøk og oppfølging av nyfødte. Dette fører til et urettferdig og uforutsigbart tjenestetilbud der barn og familier får ulik oppfølging, ikke basert på behov, men på postnummer. Et slikt forskjells-Norge undergraver både barns rettigheter og velferdsstatens grunnidé om likeverdige muligheter for barn og unge i Norge.

Starter med de aller minste

Som Barneombudet nylig skrev, må forebygging av vold, utenforskap og kriminalitet starte med omsorgen for de aller minste. Det er nettopp dette helsesykepleierne gjør, vi er tett på familiene fra starten av, og vi ser de små tegnene før de blir store problemer. Dette er samfunnsøkonomisk klokt, og det er etisk riktig.

Barn har ingen stemme – derfor må vi bruke vår

Treffer kvinnene som sliter

stemmer

Barn kan ikke svare på høringer. De kan ikke skrive kronikker, sende brev til helseministeren eller stå på talerstolen i Stortinget. De kan bare håpe at vi som voksne og fagpersoner løfter stemmen for dem.

Vi helsesykepleiere er barnas stemme. Vi ser dem, vi kjenner dem, og vi vet hva de trenger for å vokse opp trygt. Hvis helsestasjonen- og skolehelsetjenesten svekkes, mister de sitt viktigste sikkerhetsnett.

Kvinnehelse og barnehelse henger sammen

Vi står skulder ved skulder med dem som kjemper for bedre barselomsorg. Kvinner skal ikke stå alene etter fødsel. Men kvinnehelse og barnehelse henger uløselig sammen. Å styrke den ene kan ikke bety å svekke den andre.

Tidlig innsats er nøkkelen til god helse og en sterk velferdsstat. Helsesykepleiere er nøkkelen til tidlig innsats.

Ikke fjern oss fra budsjettene. Ikke fjern oss fra familiene. Og ikke fjern oss fra barna.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.