Svarer Legeforeningen: Slutt å male fanden på veggen!

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Legeforeningens innlegg om taushetspliktsreformen, først publisert i Altinget, maler et ensidig katastrofebilde der alt er tap og ingenting er gevinst. 

Men departementets uttrykte formål er «bedre pasientsikkerhet, samtidig som den enkelte pasient og bruker i større grad skal få bestemme når og for hvem helseopplysninger skal gjøres tilgjengelig.»

Dette er ikke ødeleggelse – det er balansering av legitime hensyn.

Hjelp til naboen – en bevisst misforståelse

Det mest problematiske ved Legeforeningens innlegg er påstanden om at «hjelp til familie og nabo likestilles med snoking». Dette er direkte feil.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Departementet diskuterer ikke om en lege kan hjelpe en skadet nabo – det er selvfølgelig tillatt. Det som diskuteres, er om samme lege senere skal kunne slå opp i naboguttens journal uten tjenstlig grunn, eller om en sykepleier skal kunne sjekke ektefellens labsvar via journalsystemet. Om helsepersonell skal kunne bruke sin systemtilgang til å skaffe informasjon om venner som står i helsekø.

Dette handler ikke om førstehjelp på skirennet. Det handler om å forhindre køhopping via journalsystemet og misbruk av privilegert tilgang til sensitive helseopplysninger. At Legeforeningen bevisst blander disse tingene sammen, svekker deres troverdighet. 

Les også på Altinget: Virkelighetsfjerne lovendringsforslag om taushetsplikt

Parallellen til forvaltningsloven er helt relevant

Legeforeningen kaller parallellen til forvaltningslovens regler om private formål «misvisende og rettslig uholdbart». Men begge regelsett handler om nøyaktig det samme – rolleforståelse og forebygging av maktmisbruk:

• Forvaltningsloven: Ikke misbruk din stilling i offentlig forvaltning til å skaffe deg eller dine nærstående fordeler.
• Helsepersonelloven: Ikke misbruk din tilgang til sensitive helseopplysninger til å hjelpe deg eller dine nærstående forbi køen.

Prinsippet er identisk: Privilegert tilgang til systemer og informasjon må brukes kun til de formål de er gitt for. At én kontekst handler om økonomiske fordeler og den andre om helseopplysninger, gjør ikke prinsippet mindre overførbart.

Hvor er pasientene i denne debatten?

Det mest påfallende ved Legeforeningens innlegg er at pasientenes interesser er fullstendig fraværende. Det er forsåvidt ikke overraskende at Legeforeningen fremmer legenes syn og interesser, men jeg ber stortingspolitikerne merke seg:

Hele argumentasjonen handler om helsepersonellets behov og utfordringer. Men pasienter har også legitime interesser som må veies inn. 

Seriøs debatt krever mer enn ubegrunnede antakelser.

En pasient som frykter at legen hun møter i butikken, har lest journalen hennes av ren nysgjerrighet, eller at sykepleieren gift med naboens bror forteller over middagsbordet om hennes diagnose, kan holde tilbake kritisk informasjon. Da har vi ikke bare svekket personvernet – vi har også svekket behandlingsgrunnlaget.

Departementets uttrykte mål er at «den enkelte pasient og bruker i større grad skal få bestemme når og for hvem helseopplysninger skal gjøres tilgjengelig.» Dette er ikke en bagatell. Dette er grunnleggende for et fungerende helsevesen bygget på tillit.

«Defensiv medisin» – spekulasjon presentert som fakta

Legeforeningen hevder at regelverket vil føre til «defensiv medisin, dårligere pasientsikkerhet og svekket tillit mellom pasient og behandler.» Dette presenteres som faktum, men det er ren spekulasjon. Et ikke uvanlig triks legeforeningen benytter.

Men: Det er minst like mulig å argumentere for det motsatte:

• At klarere regler for personvern vil styrke pasienters tillit til helsetjenesten, fordi de vet at sensitive opplysninger beskyttes bedre.
• At eksplisitte forbud mot journalsnoking til private formål vil øke tilliten til at systemene ikke misbrukes.

Uten dokumentasjon er påstander om «defensiv medisin» like mye spekulasjon som motargumentene. Seriøs debatt krever mer enn ubegrunnede antakelser.

Hva med alle forbedringene?

Det Legeforeningen unnlater å nevne, er at proposisjonen faktisk utvider adgangen til informasjonsdeling på viktige områder: bedre tilgang til helseopplysninger på tvers av virksomheter, utvidet adgang til deling i helsefaglige arbeidsfellesskap, og utvidet adgang til bruk av journaler i undervisning. Dette er forbedringer fagmiljøene selv har etterlyst. 

Det er et redelig forsøk på å finne en balanse mellom hensyn som alle må ta på alvor.

Når man skal tegne et helhetlig bilde, fortjener også disse endringene å nevnes. Men det passer ikke inn i katastrofenarrativet.

Én legitim bekymring blant mye støy

Det er grunn til å ta Legeforeningens bekymring om § 23 nr. 3 på alvor. Gråsonen mellom «anonyme» og «avidentifiserte» opplysninger er reell, og kan skape usikkerhet i undervisningssituasjoner. Her er det rom for presiseringer i lovteksten, forskriftene eller veiledere.

Men når resten av argumentasjonen bygger på bevisste misforståelser, ensidige framstillinger og spekulasjoner presentert som fakta, blir debatten skjev. Helsepersonelloven må balansere faglige behov mot personvern. Det krever nyansert diskusjon – ikke svartmaling og alarmisme.

Departementets forslag er ikke perfekt, men det er et redelig forsøk på å finne en balanse mellom hensyn som alle må ta på alvor. Det fortjener bedre enn Legeforeningens enøyde og til dels virkelighetsfjerne fremstilling av lovendringsforslaget. 

Les også på Altinget: Dette sier organisasjonene i helsesektoren om statsbudsjettet: – Ikke et budsjett for nye satsinger

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.