KOMMENTAR

Altinget legges ned. Det er et varsko for norske medier

Nedleggelsen av Altingets norske satsing bør være en påminnelse om hvor skjørt det økonomiske fundamentet for journalistikken er blitt.

Sjefredaktør i Altinget, Veslemøy Østrem ledet en paneldebatt i Arendal om Ukraina-krisen og veien videre.
Publisert Sist oppdatert

Mandag 24. august kom beskjeden om at danske Altinget legger ned nisjemediene sine i Norge. Nærmere 20 medarbeidere blir berørt.

Begrunnelsen er enkel og brutal: Det finnes ikke et tilstrekkelig økonomisk fundament for å drive virksomheten videre.

Altinget ble etablert i Norge i 2022 og har siden bygget opp sju politiske nisjemedier. Journalistisk har prosjektet vært synlig, men økonomisk har det aldri gått rundt. Årsregnskapet for 2025 viser et negativt driftsresultat på nesten 13,4 millioner kroner, ifølge fagmediet Journalisten.

Det er et ekstremet tall for en liten mediebedrift. Men problemet det illustrerer, er langt mer alminnelig.

Den gamle pengemaskinen er ødelagt

I flere tiår hadde avisene en usedvanlig robust forretningsmodell. Leserne betalte for papiret, og annonsørene betalte enda mer for å få tilgang til leserne. Rubrikkmarkedet – bolig, bil og stilling – var en pengemaskin.

Mye av dette er borte.

De globale teknologiselskapene har overtatt store deler av annonsemarkedet. I 2025 hadde globale aktører rundt 47 prosent av det norske annonsemarkedet, mens avisene hadde 13 prosent. Norske avisers annonseinntekter har falt med 550 millioner kroner på fem år og ligger nå på et historisk lavt nivå, ifølge Medietilsynet.

Det er et av de mest grunnleggende skiftene i medienes moderne historie. Mediene produserer innholdet som får folk til å bruke digitale plattformer, men en stadig større del av pengene rundt oppmerksomheten havner hos andre.

Norske medier har samtidig vært dyktige til å få leserne til å betale digitalt. Det er en viktig grunn til at bildet slett ikke er helsvart. Faktisk gikk 208 av 251 norske aviser med overskudd før skatt i 2025.

Det kan derfor høres merkelig ut å snakke om en presset medieøkonomi.

Men under overskuddene ligger en mer ubehagelig utvikling. Avisenes samlede driftsinntekter økte med bare 2,5 prosent fra 2021 til 2025. Justert for prisveksten er utviklingen svakere. Annonseinntektene faller, og papirøkonomien bærer fortsatt en overraskende stor del av den digitale journalistikken.

Medietilsynet har beregnet at driftsresultatet for 201 abonnementsaviser ville vært 1,3 milliarder kroner lavere i 2025 dersom de bare hadde hatt nettaviser.

Det er mediebransjens store paradoks: Den må bygge fremtiden samtidig som den fortsatt er økonomisk avhengig av fortiden.

Så kommer KI på toppen

Kunstig intelligens kan gjøre journalistikken bedre og mer effektiv. KI kan brukes til research, transkribering, dataarbeid, produktutvikling og en rekke tidkrevende arbeidsoppgaver.

Men teknologien kan også ramme enda en bærebjelke i medieøkonomien.

I to tiår har Google sendt enorme mengder trafikk videre til nettavisene. Nå er søkemotoren gradvis også blitt en svarmotor. Leseren kan få svaret direkte fra Google, ChatGPT eller andre KI-tjenester – uten nødvendigvis å besøke mediet som gjorde den opprinnelige journalistiske jobben.

Google-trafikk fra organiske søk til mer enn 2500 nettsteder falt globalt med en tredel fra november 2024 til november 2025, ifølge tall fra Reuters Institute. Det er ikke mulig å fastslå hvor mye av fallet som skyldes KI-svar, men medielederne instituttet har spurt, forventer at trafikken fra søkemotorer vil falle med ytterligere 43 prosent de neste tre årene.

Først tok plattformene en stor del av annonseinntektene. Nå risikerer mediene også å miste mer av trafikken.

Derfor handler innlogging, abonnement, nyhetsbrev og apper om mer enn ordinær produktutvikling. Målet er å redusere avhengigheten av plattformene og eie mer av forholdet til leserne selv.

Mediepolitikken må følge utviklingen

Norge har en aktiv mediepolitikk. Produksjonstilskuddet holder liv i journalistikk som markedet alene neppe ville finansiert, og bidrar til et mediemangfold få andre land kan vise til.

Men støtteordningene er konstruert rundt kategorier og forretningsmodeller som ikke alltid passer den medievirkeligheten politikerne samtidig ber bransjen om å omstille seg til.

Altinget er et interessant eksempel.

Medietilsynet avslo Altingets søknad om produksjonstilskudd for 2024 fordi tilsynet mente selskapet ga ut flere separate nyhets- og aktualitetsmedier. Medieklagenemnda var uenig og konkluderte med at Altinget.no skulle regnes som ett medium. Medietilsynet ble derfor pålagt å behandle søknaden på nytt.

Medietilsynet skal ikke kritiseres for å følge forskriften. Men forskriften må følge utviklingen, hvis dette skal ha noe for seg.

I 2025 ble 440,6 millioner kroner fordelt i produksjonstilskudd til 163 aviser. De ti største mottakerne fikk til sammen 218 millioner kroner. En slik ordning kan bare forsvares om den faktisk treffer de delene av mediemarkedet hvor journalistisk mangfold ellers står i fare for å forsvinne.

Det samme gjelder momssystemet.

Mens mediene må oppskalere produksjonen av lyd, video og nye digitale produkter for å treffe yngre lesere, er det full merverdiavgift på elektroniske nyheter i lyd- og videoformat, mens tekstbaserte digitale nyheter kan være momsfritatt.

Medietilsynet konkluderer med at dette kan hemme utviklingen av innhold som når unge, og har tatt til orde for et plattformnøytralt momsfritak.

Det er vanskelig å be mediene om å omstille seg og samtidig gjøre deler av omstillingen dyrere gjennom skattesystemet.

NRK er ikke hovedproblemet

Så er det umulig å diskutere norsk medieøkonomi uten å komme til NRK.

I statsbudsjettet for 2026 er det satt av rundt 7,76 milliarder kroner til NRK. Til sammenligning er budsjettposten «Mediestøtte» på 526,85 millioner kroner. Tallene er ikke direkte sammenlignbare – NRK har et omfattende allmennkringkastingsoppdrag innen radio, TV, lyd, video og nett, og staten har også andre støtteordninger for medier. Men forskjellen sier likevel noe om dimensjonene i den statlige mediepolitikken.

Det er legitimt å spørre hvor bredt et offentlig fullfinansiert NRK skal operere i et marked der kommersielle medier forsøker å få leserne til å betale for journalistikken.

Men NRK bør heller ikke gjøres til syndebukk for problemer som i hovedsak kommer andre steder fra.

Medietilsynets ferske analyse finner ikke grunnlag for å begrense NRKs nyhetsvirksomhet på nett av konkurransehensyn. Analysen viser også at bruk av NRKs digitale nyhetstilbud ikke har en negativ sammenheng med betalingsviljen for digitale nyheter.

Debatten bør derfor handle om hvordan Norge kan ha et sterkt NRK og økonomisk bærekraftige kommersielle medier.

Ikke om hvordan den ene siden kan svekkes for å redde den andre.

Kronikk: Når milliardærer kjøper seg fri, må demokratiet slå tilbake

Journalistikk trenger flere inntektsbein

Til slutt ligger det største ansvaret hos mediene selv.

Det kommer neppe én ny forretningsmodell som erstatter den gamle. Da internett tok de verdifulle rubrikkannonsene og teknologigigantene stjal store deler av annonsemarkedet, forsvant inntekter som det ikke finnes noen enkel digital erstatning for.

Fremtidens medieøkonomi må derfor bestå av flere inntektsstrømmer: Abonnement, medlemskap, bundling med andre produkter, arrangementer, konferanser, lyd og video, data, profesjonelle tjenester, nisjeprodukter, innholdslisensiering og avtaler med teknologiselskaper.

Annonser og abonnement vil neppe alene kunne finansiere den journalistiske kapasiteten mediene har vært vant til.

Å finne nye inntekter er derfor ikke først og fremst et vekstprosjekt. Det handler om hvor mye journalistikk vi vil ha råd til å lage.

Sakene som aldri blir skrevet

Det finnes ikke ett godt nasjonalt tall som forteller hvor mange journaliststillinger som er blitt borte de siste årene. Men utviklingen i 2025 viser tydelig at mange mediehus har strammet inn.

Blant avisene som rapporterte sammenlignbare bemanningstall for 2024 og 2025, forsvant 132 årsverk, tilsvarende 3,5 prosent. 

Samtidig viser Nav-tall gjengitt av Journalisten at det gjennomsnittlige antallet registrerte arbeidsledige journalister økte fra 87 i måneden i 2022 til 133 i 2024 – en økning på 53 prosent.

Tallene er ikke så dramatiske at vi vil påstå at norsk journalistikk kollapser. Men retningen bør bekymre.

Færre ansatte betyr færre mennesker som leser dokumentene, ringer kildene, følger kommunestyremøtene, dekker fagfeltene og stiller spørsmålene noen helst skulle vært foruten.

Følgene kan på sikt bli alvorlige.

Medietilsynet framhever uavhengig og pålitelig informasjon som en sentral del av Norges totalberedskap, og på redaktørstyrte mediers betydning for motstandskraften mot desinformasjon og påvirkning.

Altinget er bare det siste eksempelet på en brutal realitet: Et medium kan være journalistisk relevant, ha dyktige medarbeidere og fylle en tydelig rolle – og likevel ikke være økonomisk levedyktig.

Konsekvensene kommer ikke alltid med én gang. Men over tid blir det færre saker som blir undersøkt, færre spørsmål som blir stilt og færre miljøer som blir fulgt tett.

Det er først når journalistikken ikke lenger blir laget, at vi oppdager hvor mye vi tok for gitt.

For ordens skyld: Altinget har vært en redaksjonell samarbeidspartner for ABC Nyheter. ABC Nyheter reduserte også antall redaksjonelle årsverk i 2025. ABC Nyheter mottar ikke direkte pressestøtte i form av produksjonstilskudd, men omfattes – som andre kvalifiserte nyhetsmedier – av momsfritaket for nyheter.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.