VIDEO: Med 17.700 kvadratmeter fordelt på ni etasjer er ARoS et av Nord-Europas største kunstmuseum. Video: Roger Grosvold / Redigering: Marte Pritzlaff Njerve
ARoS-direktør Høyersten: – Vi bruker penger vi ikke har
I 2014 kom Erlend Høyersten fra Bergen til Århus som den nye direktøren ved ARoS som er et av Nord-Europas største kunstmuseum. Selv beskriver han forskjellen på å drive museum i Norge og Danmark som enorm.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
ÅRHUS, DANMARK (ABC Nyheter): Årlig kommer det omkring en million besøkende til det danske kunstmuseet ARoS Aarhus Kunstmuseum i Århus, hvilket gjør det til Skandinavias best besøkte museum.
Den norske museumsdirektøren Erlend Høyersten (47) forklarer at ARoS er et museum som hele tiden forsøker å være noe mer enn bare et veldrevet museum.
– I vårt utstillingsprogram kommer vi med alternative måter å se på kunst. Men på mange måter kan man også se på ARoS som et forsamlingshus. Vi jobber svært bevisst for å tiltrekke oss mennesker som søker kunnskap og som søker mening. Samtidig ønsker vi å være et sted der folk har mulighet for sosialisering på ulike måter, for eksempel være et sted der man kan ta en øl eller dele et måltid.
– Vi er veldig bevisst den store funksjonen vi har lokalt. Vi ser at 60 prosent av våre besøk er lokale og jeg har alltid sagt at for å kunne være internasjonal så må skal du først og fremst være lokal, fortsetter han.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen(ABC Nyheter ble invitert på pressetur til Århus av Visit Denmark. Dette er en fri og uavhengig skildring fra turen )
(Saken fortsetter under)
Hvis ikke du har sett Århus fra toppen av ARoS Aarhus Kunstmuseum, er det bare å ta turen opp til taket på det som er Nord-Europas største kunstmuseum. Foto: Anders Trærup/VisitAarhus
– Det var skremmende
Erlend Høyersten har en cand. phil-grad i kunsthistorie fra Universitetet i Bergen og har jobbet som museumsdirektør i totalt 16 år, ti av dem har vært hjemme i Norge hos henholdsvis Sørlandets Kunstmuseum og Kunstmuseene i Bergen. I 2014 overtok han direktørstolen ved ARoS Aarhus Kunstmuseum.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBergenseren beskriver det som en ekstrem forskjell mellom å styre museum i Danmark sammenliknet med hjemme i Norge.
– Det var faktisk slik at da jeg kom til ARoS så tenkte jeg «shit, ingen ting av det jeg kan gir mening her». Og det var litt skremmende, sier han før han fortsetter:
– Da jeg var direktør i Bergen så hadde vi 93-95 prosent offentlig finansiering, mens her var den offentlige finansieringen på 23 prosent. Det betyr at dersom vi vil noe, så skal vi finne kapital på en helt annen måte - vi skal ta noen helt andre sjanser.
Artikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under)
VIDEO: På samme måte som Louvre kan friste med da Vincis ikoniske portrett «Mona Lisa», kan ARoS friste med et kunstverk som får både barn og voksne til å måpe når de ser det. Video: Roger Grosvold / Redigering: Marte Pritzlaff Njerve
I dag tjener ARoS mest penger på besøkende, ti prosent kommer fra sponsorer mens fem til ti prosent kommer fra danske fond.
– Men vi tjener faktisk mest penger på at publikum vil oss og det ligger mitt hjerte nær, forteller Høyersten.
Les også: Dette er verdens eneste museum av sitt slag
Inspirerende og vanskelig balanse
Høyersten forteller at det har vært befriende å ha en hel organisasjon som faktisk forstår at de må kommunisere med verden der ute snarere sitte på en høy hest og se ned på publikum.
– Du skal ha en troverdighet i det du gjør, men dersom du kun er opptatt av egen faglig troverdighet så snur du ryggen mot verden og da vil du ikke forstå hvorfor verden ikke er interessert i deg. Samtidig, hvis du kun løper etter appell - som er viktig for å få et gjennomslag og få opp oppmerksomhet - så blir det fort en trend. Og trender dør.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Han beskriver den retoriske balansen mellom hvorfor museet gjør det de gjør og hvilke virkemidler de benytter seg av som både inspirerende og svært vanskelig.
– Vi bruker penger vi ikke har. Det var en bankdirektør som sa at det er vi og hedgefondforvaltere som er like risikovillige. Men vi gjør disse tingene vi gjør fordi vi har et ønske om å bli et bedre museum, og da er man nødt til å ta noen store sjanser.
(Saken fortsetter under)
– Er det en modell du skulle ønske var vanligere i Norge, eller opplever du at det er skjedd en endring siden du kom til Danmark?
– Jeg tror det endrer seg gradvis, men det har mye med mentalitet å gjøre. Før eller siden blir norske institusjoner tvunget til å ha større egeninntjening, men det er en vanskelig oppgave og det er en stor omleggingsoppgave. Spørsmålet er om det går på fagligheten løs, og det gjør det ikke for hvis du ikke har integritet så har du ingen ting. Det er tross alt kjernen i det vi holder på med.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Men det går an å være smart, samtidig som du er faglig. Det er også mulig å prøve å ha en vilje til å kommunisere, til å gjøre noe som kanskje ikke umiddelbart er mer tilgjengelig. Og gjør du noe som er ganske middelbart tilgjengelig, så forsøker du å gjøre det smart for å unngå at du gjentar etablerte sannheter.
VIDEO: Når du besøker ARoS er det et must å ta turen opp til taket der du finner «Your Rainbow Panorama», laget av dansk-islandske Olafur Eliasson. Video: Roger Grosvold / Redigering: Marte Pritzlaff Njerve
