Nordmenn har spart gjennom pandemien som aldri før – dette er ekspertenes beste råd

Tall fra SSB viser at nordmenn sparte mer enn aldri før i 2020. For mange var nok dette ufrivillig, da pandemien og nedstengningen av landet gjorde at folk mange steder ikke kunne bruke penger på reiser, restaurantbesøk og andre utskeielser.

Mange økonomer forventer, og håper at folk vil bruke mer penger igjen når smittetrykket og vaksinasjonsgraden er høy nok til at landet kan åpne opp igjen.

– Vurder å droppe reiseforsikingen

LES SAKEN

Ha bufferkonto

Forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea sier det først og fremst kommer an på hvilken økonomisk situasjon man er i og hvilke ønsker man har fremover.

Derya Incedursun er forbrukerøkonom i Nordea. Hun ber deg tenke godt gjennom hva du vil spare til, før du velger hvor du putter pengene dine.

– Det er lurt å ha noe sparepenger plassert på en bufferkonto. Dette for å dekke uforutsette utgifter, for eksempel en uventet bilreparasjon, jobbskifte eller sykdom. Har du dyr gjeld, for eksempel kredittkortgjeld og forbrukslån, bør du prioritere nedbetaling av disse, opplyser hun til ABC Nyheter.

Da ABC Nyheter hadde et nyhetsintervju med Hallgeir Kvadsheim i fjor høst, var han inne på noe av det samme.

– Mange som ikke har utsatte jobber, får jo i disse tider mer å rutte med enn i utgangspunktet. De nyter godt av rentenedgangen og bruker mindre penger på reiser og ferie. Sånn sett et påtvunget lavere forbruk, men da er det viktig å ikke bare la pengene forsvinne mellom hendene. Heller sette opp en bufferkonto. Man kan jo tenke seg til at det også kan bli verre de neste månedene, så å ha en buffer, eventuelt betaler ned litt mer på lån. Jeg vil nok helst anbefale det første, for man må jo være sikker på at man kan låne pengene tilbake fra banken senere om situasjonen krever det, og det er jo ikke gitt, sa Luksusfellen-programlederen.

Hallgeir Kvadsheim om sitt verste kjøp: – Ser ut som et naut

LES SAKEN

Ikke sett langsiktige penger på sparekonto

Incedursun er klar på at man også må kunne unne seg goder på kortere sikt.

– Det er også lov å unne seg noe hyggelig innimellom når muligheten er der. For eksempel bruke penger på en eksotisk ferie, en opplevelse du drømmer om, vedlikehold og oppussing av bolig og hytte, barnedåp, konfirmasjon eller bryllup. Altså bruke penger for å fylle et behov på kort eller mellomlang sikt, sier hun.

De som har satt alle pengene på sparekonto, der det nå er rekordlave renter, bør tenke seg om etter andre muligheter, dersom de har langsiktige mål for midlene, opplyser hun.

Forbrukerøkonom advarer: Ta grep nå!

LES SAKEN

– Renten på sparekonto er for tiden veldig lav, og ettersom prisene samtidig stiger, det som kalles inflasjon, så vil pengene over tid tape seg i verdi. Dersom sparemålet ditt er langt frem i tid, minimum fem/seks år, kan sparepengene med fordel settes i aksjefond hvor du får mulighet for god avkastning over tid, sier hun.

Rekordinteresse for fond

Hun mener denne spareformen passer til de aller fleste langsiktige sparemål – alt fra sparing til, barn, barnebarn, pensjon, hytte og bygge drømmehuset til oppbygging av formue.

– Historien viser at sparing i fond gir bedre muligheter for god avkastning over tid.

Nettopp dette er det mange som har gjort, flere enn noen gang før faktisk. Tall fra Verdipapirfondenes forening viser at rekordmange nordmenn har begynt med, eller trappet opp sparing i aksjefond.

– Vi merker et paradigmeskifte innen sparing. DNB solgte flere fond i dette kvartalet enn noen gang før, sier DNB-sjef Kjerstin Braathen til Dagens Næringsliv etter at banken torsdag la frem sitt kvartalsregnskap, som ga et milliardoverskudd for banken.

Politiet, DNB og Telenor går sammen for å hindre svindel av eldre

LES SAKEN

Kortsiktig eller langsiktig?

Er det nødvendigvis det lureste alternativet for alle? Er det også her fallgruver folk gjerne ikke tenker over?

– Når du investerer i aksjefond bør du tenke på hvilken risiko du ønsker og hvor mye du har råd til å tape. Fordelen med aksjefond er at beløpet du sparer spres på flere aksjer. Du blir indirekte eier i mange ulike selskap, fremfor å kjøpe en enkeltaksje. Ved å spre investeringen på den måten, reduseres risikoen. Likevel anses aksjefond som den fondstypen med størst svingninger og størst risiko, sier hun og advarer:

– Sparer du kortsiktig, under fem år, bør du derfor ikke plassere sparepengene dine i aksjefond. Aksjefond gir deg mulighet for god avkastning på lang sikt sier hun og kommer med følgende råd:

• Pass på at det ikke blir for mye kostnader som spiser av avkastningen din når du investerer.

• Invester i fond over en lengre periode og ikke alt på en gang. Selv de fremste ekspertene i finansmarkedene sliter med å finne ut når du skal kjøpe aksjer.

• Det finnes mange gode selskaper i Norge, men tenk også internasjonalt. Investerer du bredere, får du et større utvalg av selskaper som vil reduserer sannsynligheten for at jobben ryker og aksjeporteføljen faller på samme tid.

Økonom Silje Sandmæl: Et mannebudsjett

LES SAKEN

Likevel er det spesielt én ting man bør tenkte godt over:

– Sparing i aksjefond innebærer risiko ved at sparingen din kan både øke og falle i verdi, og det er ikke sikkert at du får igjen det investerte beløpet. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning, svarer hun.

– Bruk penger

Er det noe man absolutt ikke må finne på å gjøre nå, når man forventer at landet vil i større grad åpne opp igjen i løpet av det neste halvåret/året?

– Strengere smittevern har bidratt til å dempe den økonomiske aktiviteten og har ført til en økning i husholdningenes sparing. Dette gir rom for sterk vekst i forbruket fremover når landet åpner opp igjen. En oppgang i husholdningenes konsum er bra for norsk økonomi, så bruk penger. Gjør du ikke det, kan den økonomiske situasjonen i Norge forverre seg, opplyser forbrukerøkonomen som er rask til å legge til:

– Det jeg egentlig sier er: ikke spar alt, og ikke bruk alt. Det kan være lurt å finne en balanse.