Nyhetsintervjuet:

Hallgeir Kvadsheim om sitt verste kjøp: – Ser ut som et naut

Hallgeir Kvadsheim under et besøk i Stavanger. Han anbefaler folk som nå har litt ekstra penger som følge av påtvunget lavere forbruk, om å heller sette opp en bufferkonto.
Hallgeir Kvadsheim under et besøk i Stavanger. Han anbefaler folk som nå har litt ekstra penger som følge av påtvunget lavere forbruk, om å heller sette opp en bufferkonto. Foto: Privat

Hallgeir Kvadsheim (50) er klar for nye opptak av Luksusfellen. I nyhetsintervjuet med ABC Nyheter kommer han med sine beste corona-tips, hva som virkelig gjør ham forbannet og forteller om det verste kjøpet han noensinne har gjort. 

– Hvordan går det? Hvordan har du tilpasset deg coronatiden?

– Det går bra her. Som selvstendig næringsdrivende så hadde jeg jo en del hjemmekontor fra før, så det er ikke så veldig ulikt. Vi har akkurat startet opp igjen med nye opptak av Luksusfellen etter en pause siden i vår, og det har fungert fint. Vi må jo ta noen nye smitteverngrep og gjøre flere opptak ute blant annet, men det gikk greit. Det kan jo riktignok bli litt mer utfordrende værmessig fremover, forteller en åpenhjertig Kvadsheim.

– Hva er ditt beste karantene-tips?

– Jeg er i utgangspunktet ikke udelt positiv til utstrakt bruk av hjemmekontor. Man bør nok ha litt variasjon. Det å sitte mange dager på rad på hjemmekontor kan bli problematisk for min del. Mitt tips er å stykke opp dagene. Om det er mulig; ha i alle fall noen møter utenfor hjemmet og ikke bare på digitale plattformer.

– Jeg strekker nok jobbdagen litt lengre nå og tar heller pauser midt på dagen. Da løper jeg gjerne, går tur med hunden og gjør ting som strekker dagen litt i den enden. Jeg har merket at morgenene blir mindre stressende nå, selv med tre barn som skal på tre forskjellige skoler så ordner de seg selv. Da kan jeg stå opp samtidig med dem, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

– Jeg er i utgangspunktet ikke udelt positiv til utstrakt bruk av hjemmekontor. Man bør nok ha litt variasjon, sier Kvadsheim. Her er han på Galdhøpiggen. Foto: Privat
– Jeg er i utgangspunktet ikke udelt positiv til utstrakt bruk av hjemmekontor. Man bør nok ha litt variasjon, sier Kvadsheim. Her er han på Galdhøpiggen. Foto: Privat

Påtvunget lavere forbruk

– Hva mener du er det lureste man økonomisk kan bruke disse coronatidene til?

– Vi vet jo ikke hvordan neste halvår vil bli. Forhåpentligvis vil vi komme nærmere tilbake til normalen. Mange som ikke har utsatte jobber, får jo i disse tider mer å rutte med enn i utgangspunktet. De nyter godt av rentenedgangen og bruker mindre penger på reiser og ferie. Sånn sett et påtvunget lavere forbruk, men da er det viktig å ikke bare la pengene forsvinne mellom hendene. Heller sette opp en bufferkonto. Man kan jo tenke seg til at det også kan bli verre de neste månedene, så å ha en buffer, eventuelt betaler ned litt mer på lån. Jeg vil nok helst anbefale det første, for man må jo være sikker på at man kan låne pengene tilbake fra banken senere om situasjonen krever det, og det er jo ikke gitt, sier han.

Kvadsheim sier mange har vært flinke her, og at også bankene melder at folk er litt mer på nå en tidligere.

– Det kan jo skyldes at vi har bedre tid til å sjekke bedre priser, og det vil jeg absolutt anbefale folk å ha fokus på. Det er klart man kan spare noe på å kjøpe billigere ting som gjennom gjenbruk, men de store besparelsene gjør man ved å forhandle ned renta på lånet og sikre seg at forsikringene ikke blir for dyre. Det kan være seg å sette ned kilometerstanden på forsikringen, om man opplever at man ikke kjører bil like mye som før. Kanskje man ikke trenger reiseforsikringen heller akkurat nå når man bare er i Norge?

Rock, middelmådig fotball og humor

– Du skriver på din Twitter-profil at du er «Glad i rock, middelmådige fotballag og lavpanna humor». La oss dykke litt i det; Først glad i rock?

– Ja det er ganske bredt. Jeg hadde min musikalske oppvåkning med band som R.E.M., The Smiths og hadde noen litt mer prog-rockete år, før band som Pixies og grungebølgen fra Seattle kom inn. Jeg er glad i mye forskjellig, men gjerne hardtslående musikk som Kvelertak eller Metallica. Jeg får ikke spille det det så ofte hjemme, for her er det fire andre som klager om det blir for høyt, humrer han.

– Så hvor rømmer du for å få høre musikken?

– Det er de få gangene jeg er hjemme alene og, hvis jeg har musikk på, så MÅ jeg spille høyt. Jeg kan ikke lytte til det i hodetelefoner eller ha det lavt på i bakgrunnen. I bilen blir det også en del musikk, men nå er jeg i en prosess der jeg holder på å bytte bil og bilen vår nå har så dårlig stereoanlegg. Jeg håper det blir bedre med en ny bil.

Kvadsheim er stor fan av fotballagene Viking og Aston Villa. Det første stedet han har lyst til å reise til når det åpnes opp for reiser igjen, er Aston Villas hjemmebane Villa Parrk i Birmingham. Foto: Privat
Kvadsheim er stor fan av fotballagene Viking og Aston Villa. Det første stedet han har lyst til å reise til når det åpnes opp for reiser igjen, er Aston Villas hjemmebane Villa Parrk i Birmingham. Foto: Privat

– Middelmådige fotballag?

– Det er Viking og Aston Villa. Nå har de jo plutselig fått en ny høst og gjort det veldig godt, så kanskje de ikke er så middelmådige lengre. Men sett over de siste tre-fire årene har de vært middelmådige og det har gått lang tid mellom seirene, kanskje med unntak av cupfinalen til Viking i fjor, sier jærbuen som måtte unne seg noen bobler alene i hjemmet da det engelske favorittlaget slo regjerende ligamester Liverpool hele 7-2 nylig.

– Og så lavpanna humor da, hva var det siste du lo høyt av?

– Det siste jeg lo høyt av var en video på sosiale medier. Det blir ofte noe slike videoer. Jeg vet ikke om den er falsk, men er en kar som kjører bil mens han kommenterer en annen som har kjørt i grøfta så skjer det samme med han (se videoen til høyre red. anm.). Det er min humor. Det går i det segmentet og jeg er også veldig glad i den danske serien Klovn og gode gamle Monty Pyton.

– Jeg er også glad i standup og spesielt Dag Sørås, selv om det ikke akkurat er lavpannet, påpeker han.

Må tåle ufrivillig humor

– Du ble jo selv en «meme» på internett her for noen uker siden, da flere brukere brukte et Luksusfellen-bilde med deg og den berømte pengetavla for å illustrere de nye skyhøye prisene til TV2s fotball-pakke. Hvordan stiller du deg til det?

– Jeg fikk med meg det og har lave skuldre for bruken av trynet mitt på slike memes. Det er bare gøy, og folk må bare gjøre det, sier han lattermildt.

– Det er farlig å si at man ikke tar seg selv så høytidelig, for ofte viser det seg å nettopp være tilfellet likevel, så det får andre dømme. Hvis du er opptatt av hvordan du blir fremstilt hele tiden, så bør man velge andre sjangere enn vår. Den skriker jo litt etter å bli misbrukt, siden vi står der på skjermen og er profesjonelle med pekefingeren og viser andre hvordan de skal leve livet sitt. Så det er på sin plass.

Les også: Voldsomme reaksjoner etter TV2-prishopp på Premier League

– I Dagsavisen i vår sa du at da du var 14-15 år gammel så var ditt store forbilde Trygve Hegnar. Hvem er ditt forbilde i dag?

– Det er vel Hegnar fortsatt, samt Carsten Five og Christian Vennerød, som gjorde privatøkonomi allment. Misforstå meg rett; Jeg og Hegnar har nok forskjellig syn på mye, både politikk og økonomi. Men han står for meg fortsatt som grunnleggeren av den moderne økonomiske journalistikken i Norge. Jeg leste bladet Kapital fra jeg var 14-15 år gammel da broren min tok det med hjem. Det de gjorde var å skrive om økonomi på en kritisk, men forståelig og morsom måte. De kunne kombinere lettfattelighet med forståelse for faget. Det har jeg forsøkt å bruke i mitt virke og det kan jeg nok takke Hegnar for. Man kan være grundig og samtidig «tabloid». Han er jo en tabloid mann og vet hvordan han skal bli lest. Vi kan nok være uenig i mye, men han har vært et forbilde i måten å presentere økonomi på en forståelig måte.

Blir oppriktig forbannet

– Du er jo kjent for å være litt tøff i luksusfellen, blir du genuint oppgitt når folk er håpløse med penger?

– Ja, det blir jeg. Jeg kan ikke noe for det. Jeg blir både oppgitt og forbannet. Jeg klarer fortsatt å bli overrasket over hvordan folk kan prestere å bruke penger så feil.

– Vi har et nylig eksempel på Luksusfellen, der det er en fyr med elbil som presterer å ha kjempestor gjeld hos Fjellinjen, altså bompengeselskapet. Hvordan klarer du det med en elbil?! utbryter han.

– Nei det var noe med en gammel bompengebrikke han hadde glemt og trodde ikke han trengte den, og han fikk jo konvolutter i posten jevnlig, for selskapet fakturerte ham som en vanlig bensinbil. Det gjør meg oppgitt. Det er slike ting som gjør meg nysgjerrig på hvordan menneskehjernen fungerer, humrer siviløkonomen.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Lene Drange, Silje Sandmæl, Magne Gundersen, Cecilie Lynum og Hallgeir Kvadsheim er ekspertene i programmet «Luksusfellen» på TV 3. Foto: TV3/Rune Bendiksen
Lene Drange, Silje Sandmæl, Magne Gundersen, Cecilie Lynum og Hallgeir Kvadsheim er ekspertene i programmet «Luksusfellen» på TV 3. Foto: TV3/Rune Bendiksen

– Så hva gjør deg skikkelig forbannet?

– Når jeg er i Luksusfellen så skal jeg jo være en profesjonell økonomi-veileder og ekspert. Når jeg ikke er på jobb er jeg i et annet modus og er generelt en ganske glad og fornøyd fyr. Jeg er nok ikke den strengeste i nabolaget, det kan ungene mine bekrefte.

– Men det er ett unntak, det er når jeg tar på meg fotballsko. Da blir jeg skikkelig forbannet, men mest på meg selv. Jeg spiller på et «gubbelag» og da kan det koke over, humrer Kvadsheim.

– Mer profesjonelt blir jeg ofte forbannet på arrogante banker, vanskelige kreditorer og også det offentlige i møter der vi representerer deltakerne. Jeg blir ofte mer forbanna på dem enn deltakerne. Jeg blir også forbannet på næringen. Hvordan banker og forvaltere utnytter og ser lette penger hos privatpersoner.

Se video: Småbarnsmoren Elisabeth nektet å følge rådene fra Nav (2015)

Får det til å koke i hodet

– I et større perspektiv, og dette er nok litt politisk korrekt å si; men jeg blir skikkelig forbannet på rasister. De kommer i mange skikkelser, men jeg kjenner at blodet bruser når jeg ser folk, som episodene på fotballbanen i Eliteserien nå nylig. Det blir ropt dumme ting og jeg kjenner at det koker i hodet.

– Hva tror du det skyldes?

– Det kan være litt fra bakgrunnen min. Både mor og far var veldig varsomme på rasisme. I bygda på Jæren der jeg kom fra, så var det nok vanlig å kalle folk med en mørkere hudfarge for både det ene og andre. Det er ikke slik der nå lenger, men det var en egen sjargong og jeg som hvit gutt så dette ofte, gjerne på idrettsbanen og jeg ble forbanna ofte. Det har vedvart.

– Jeg vokste ikke opp på Stovner, men på bygda på Jæren, men det var noe rasisme der også. Spesielt eldre kunne være til dels motbydelige i måten man snakket om andre med annen hudfarge og fra andre land. Faren min reagerte da veldig på det, og det sitter litt i.

Luksusfellen-Hallgeir innrømmer at han blir oppriktig forbannet på håpløse deltakere, men utenfor jobben er det spesielt en ting som opprører ham. Foto: Privat
Luksusfellen-Hallgeir innrømmer at han blir oppriktig forbannet på håpløse deltakere, men utenfor jobben er det spesielt en ting som opprører ham. Foto: Privat

– Har du selv en økonomisk «guilty pleasure»?

– Tja, det har jeg også blitt spurt om før. Det er klart det kommer an på hvordan man ser på dette med sløsing. Jeg synes ikke selv at jeg sløser, men vi er en familie på fem som bor sentralt i Oslo og har hytte. Det som lønner seg minst i det regnestykket er hytta. Vi har fulle dager og får jo ikke brukt den nok til å rettferdiggjøre kjøpet.

– En litt mindre «guilty pleasure» er at jeg liker å spise ute på restaurant i Oslo. Jeg setter veldig pris på det, og for meg har jeg ikke noe problem å rettferdiggjøre et skikkelig godt måltid for to på en restaurant for 4000-5000 kroner. Jeg har bedre samvittighet for det enn et middelmådig måltid til halve prisen. Det er for meg sløsing. Ellers er jeg ikke så dyr i drift. Jeg er ikke trent nok til å kjenne forskjellen på en dyr eller billig vin, så det blir gjerne billigere alternativer til toppen 200-300 kroner.

Forbannet elipsemaskin

– Har du noen kjøp du angrer på?

– Det er en forbannet elipsemaskin som jeg nå har stablet i garasjen, kommer det uten tenkepause fra Kvadsheim.

– Jeg ser ut som et naut når jeg bruker den. Jeg var ikke klar over hvor høy den blir da jeg plasserte den i kjelleren. Jeg er 1,90 høy og om jeg tråkker på den så stanger jeg i taket, så jeg får ikke brukt dritten. I tillegg har jeg mistet kabelen så displayet fungerer ikke, så nei det var et fryktelig dårlig kjøp. Jeg må få lagt den ut på Finn. Det er bare for folk å ta kontakt om de vil ha en gammel lite brukt elipsemaskin, ler Kvadsheim.

– Ellers er jeg fryktelig distre, så jeg mister klær og solbriller hele tiden. Da er det kanskje like greit å være nøysom, så jeg mister i det minste ikke dyre ting. Det er ikke vits i å kjøpe dyre ting til meg, som for eksempel hansker. Jeg tuller ikke, innen en måned vil jeg ha mistet dem. Da bruker jeg heller litt mindre penger på sånt.

– Hva er det beste økonomiske tipset du selv har fått?

– Det var å komme seg inn på boligmarkedet så tidlig som mulig. Jeg gjorde det selv da jeg var 26 år. Jeg får inntrykk nå av at det er eldgammelt, men å komme seg inn der forholdsvis tidlig var smart, når jeg ser i bakspeilet. Når du sammenligner utgiftene med leiekostnader, så er det en «nobrainer», konstaterer Kvalsheim før han påpeker at det ikke er like enkelt for alle:

– Samtidig; man kan ikke oppheve tyngdekraften. Har du ikke egenkapital eller god nok inntekt, så nytter det ikke at jeg sier at du skal kjøpe bolig, om banken ikke tillater det. Da må man kanskje utfordre seg og se om man finner noe i periferien. Man skal ikke mange stopp fra sentrum på t-banen i Oslo før boligprisene er helt annerledes enn Majorstua og Gamle Oslo. Drar du litt lengre ut er det helt andre priser. Det er viktig å komme seg inn på boligmarkedet selv om det kanskje ikke er førstevalget geografisk.

– Hva var den siste du leste som virkelig gikk inn på deg?

I en hengekøye i Luster i Sogn. Når det åpnes ut for utenlandske reiser igjen, er det riktignok en helt annen destinasjon som står øverst på ønskelisten. Foto: Privat
I en hengekøye i Luster i Sogn. Når det åpnes ut for utenlandske reiser igjen, er det riktignok en helt annen destinasjon som står øverst på ønskelisten. Foto: Privat

– Faglig, så er det en bok som heter «The age of Surveillance Capitalism» av Shoshana Zuboff. Det er en bok om hvordan Facebook og Google og disse nye digitale aktørene påvirker oss til å gjøre valg som de ønsker. Det går inn på meg og åpner tankene for sosiale dilemmaer jeg tidligere ikke var klar over. De økonomiske systemene fungerer på andre måter nå enn da jeg gikk på høgskolen. Folkene bak disse selskapene, selv om de jo ikke er onde, så komponerer de selskaper på måter som nødvendigvis ikke er er et udelt gode for folk.

Mer personlig var det var et dikt – som en konfirmant leste da vi nylig var i en konfirmasjonsseremoni for en av sønnene våre i rådhuset. I en sånn setting blir man jo uansett litt rørt, men denne konfirmanten fremførte et dikt som handlet om hvordan vi som foreldre skal ta vare på våre tenåringer.

– Det var sterkt, innrømmer han.

Anglofil

– Når verden på ett eller annet tidspunkt åpner opp igjen. Hvor blir det første stedet du reiser til?

– Villa Park. Det er en «no brainer». Jeg er anglofil og så sent som i fjor høst bodde vi et halvt år i Skottland. Jeg virkelig elsker den øya, spesielt England og Skottland. Kona er i tillegg halvt skotsk, så ja, vi har bare positive opplevelser derfra.

– Men hvordan fungerer det med det engelske kjøkkenet for deg som liker gode matopplevelser i Oslo?

– Du det skal jeg si deg. Det er masse god mat i England. Jeg er veldig glad i indisk mat, og det sies at indiske kokker reiser til England for fagfornyelse. Så det er masse spennende i England.

– I tillegg så elsker jeg pubmat. Gi meg en «Sunday roast» på en lokal engelsk pub med en pint, yorkshirepudding og steik og det vil være himmelen for meg. Det må ikke bare være pinsettmat og lukt av granbar, humrer siviløkonomen.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden