Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Hva er effekttariffer?
Fra kWh til kW: Nå beregnes nettleie ut fra hvor mye energi du bruker, målt i kilowatt-timer, kWh. Med effekttariffer beregnes prisen du må betale for strømmen også ut fra effekten, altså hvor mye strøm du bruker i et gitt øyeblikk. Det måles i kW. Prisen på denne effekten kan variere i løpet av dagen ut fra hvor stort forbruket er totalt fra time til time.
Fra vann til strøm: Forskjellen på energi og effekt, er som når du skal fylle en kjele med vann. Energien målt i kWH som du er vant til nå, tilsvarer mengden vann. Effekten viser hvor sterkt du skrur opp strålen fra krana, det vil si hvor fort det går.
Hvorfor kommer effekttariffer? Hvis flere unngår å forbruke veldig mye strøm på én gang i perioder når forbruket er stort i samfunnet, kan nettselskapene slippe å bygge ut så mye nytt kraftnett. Det gjør investeringene mindre og dermed nettleia lavere.
– Vi presenterer et forslag til ny nettleie som setter oss bedre i stand til å elektrifisere Norge.
Slik innledet direktør Kjetil Lund i Norges vassdrags- og energidirektorat pressekonferansen onsdag der han presenterte forslaget til endringer av hvordan nettleien du betaler, skal endres.
Det vil bety mye for din og min strømregning – som blir avhengig av hvor mye og når du bruker mye strøm samtidig.
Da NVE gjorde et forsøk på det samme for et par år siden, møtte det en så stor strøm av protester at forslaget ble trukket.
Klok av skade kommer ikke NVE nå med ett konkret forslag som skal gjelde alle, men går inn for tre modeller som de enkelte nettselskapene kan velge blant:
– Strømnettet er en del av vår felles infrastruktur. Men i motsetning til annen infrastruktur betales ikke nettet av skatter, men av forbrukerne. Det koster oss årlig 27 milliarder kroner – og den regninga er på vei opp, påpekte Kjetil Lund.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFramover kommer vi til å bruke nettet enda mer enn i dag. Rapporten Klimakur som viser hvordan klimautslippene i Norge kan halveres fram mot 2030, ble nylig lagt fram. Den viser at i Norge dreier klimakutt seg i stor grad om elektrifisering. Det betyr mer strømflyt og dermed økt belastning på strømnettet.
– Det som kommer til å øke enda mer enn kraftforbruket, er effektforbruket. At stadig fler av oss kommer til å bruke mer strøm samtidig, til lading av elbiler og mye annet. Det er en utvikling vi heier på, sa Lund, og fortsatte:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Men det er også en utvikling som setter kraftnettet vårt under større press.
Én mulighet til å løse dette, er å peise på og bygge nett. Men det tar lang tid. Og nettutbygging medfører ofte naturinngrep. Og utbygging av nett er fryktelig dyrt. Og husk at den regninga må vi ta sjøl – industrien og husholdningene.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Dette gir et veldig negativt incentiv for de som skal investere i energiøkonomisering, solceller på taket og så videre, advarer administrerende direktør Bård Folke Fredriksen i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) til ABC Nyheter.
NBBL representerer 1.050.000 personer og 530.000 boliger.
– I dag utgjør forbruket av strøm 70 prosent av nettleien. Når denne prises lavere, lønner det seg mindre å energiøkonomisere, sier Folke Fredriksen.
– Vi representerer lavblokkbebyggelsen som bruker minst strøm per boenhet. Disse har mindre mulighet til å tilpasse forbruket rundt døgnet – samtidig som de har store muligheter til å gjøre energiøkonomisering, sier han.
– Med dette forslaget vil det bli vanskelig å få borettslagets generalforsamling til å vedta energisparetiltak eller solceller på taket, fortsetter Folke Fredriksen og konkluderer:
Artikkelen fortsetter under annonsen– Dette strider så sterkt mot klimamålene om å spare energi, at saken ikke kan behandles som en forskriftsendring. Her må Stortinget inn!
NVE-direktør Kjetil Lund avviser at utslaget blir slik:
– De fleste energieffektiviseringstiltakene vil fortsatt være lønnsomme. Isolerer du mer eller installerer varmepumpe, vil også effektbruken din gå ned, sier han til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenVerdt å merke seg er at nettleien betaler for kostnadene med transport av strømmen fra kraftverk til forbruker.
I tillegg vil du fortsatt betale kraftselskapet for selve strømmen. Den delen av regninga blir ikke påvirket av dette forslaget og vil fortsatt gi insentiver til å spare ved energiøkonomisering eller egenproduksjon av strøm, for eksempel med solceller.
Når det gjelder nettleien, bør andre målsettinger på energiområdet, som energisparing og egenproduksjon av strøm, primært ivaretas gjennom eksempelvis Enovas virkemiddelapparat, tekniske krav til bygg og ulike produkter, og skatte- og avgiftspolitikken, heter det i NVEs høringsdokument.
Direktoratet argumenterer for at endret nettleie slett ikke vil gi merkbare utslag for strømsparetiltak og installering av solceller, og viser det ved regneeksempler.
Kjetil Lund argumenterer for at det er bedre å legge til rette for å utnytte nettet vårt mer effektivt.
– Den gode nyheten er at nettet ikke er like mye belastet hele døgnet. Klarer vi å flytte noe av forbruket fra toppene, kan vi spare oss for mye felleskostnader. Derfor er det bedre å legge til rette for å utnytte nettet vårt mer effektivt, framholder Lund.
NVE-direktøren kvidde seg for å si noe om hvor mye dyrere det bør bli å bruke mye strøm i «rushtiden» morgen og ettermiddag.
– Nei, nå skal ikke folk stå opp midt på natta og dusje og koke kaffe. Det dreier seg om å flytte ting som ikke går utover velferden. Som at elbillading ikke skjer på ettermiddagen, ha styring av varmtvannsbeholderen som varmer vannet på andre tider, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Små grep kan gjøre at fellesskapet kan spare store summer.
De nye, smarte strømmålerne (AMS - Avanserte Måle- og Styringssystemer) som ble installert i 2018, gir strøm- og nettselskapene nye muligheter til å skreddersy hvordan de skal ta betaling av deg. Måleren registrerer strømforbruket ditt hver time og sender informasjonen automatisk til nettselskapet.
«Kostnadene knyttet til de nye målerne skal dekkes av nettselskapene. Det betyr høyere nettleie for deg og meg», skrev daværende olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) i 2017, men hevdet:
«Samtidig vil de nye målerne legge til rette for reduserte kostnader over tid hos nettselskapene, noe som på sikt betyr lavere nettleie for kundene.»
– Vi bruker ikke mer strøm enn før, men nye produkter som induksjonsovner og hurtigladere for elbil gjør at vi bruker mer strøm på én gang. Dette skaper utfordringer for strømnettet vårt og behov for bedre nettkapasitet i korte perioder av døgnet, fortsatte Søviknes.
Artikkelen fortsetter under annonsenTanken er å oppmuntre forbrukerne til å flytte noe av forbruket til tider med mindre belastning, for å unngå kostbare investeringer i strømnettet.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i lenger tid arbeidet med et forslag om innføring av effektbaserte tariffer, noe som ikke er ukontroversielt.
Det betyr at nettleien ikke bare avhenger av hvor mye strøm du bruker, men også hvor mye du maksimalt bruker på én gang. Med de nye AMS-målerne er dette enkelt å registrere.
Artikkelen fortsetter under annonsenDaværende NVE-direktør Per Sanderud karakteriserte dagens ordning som «blodig urettferdig» under Energi Norges Vinterkonferanse i 2018.
– Vi har foreslått effektprising for å regulere bort at det blir fullt på nettet. Dagens system som har vært i 50 år, er sannsynligvis blodig urettferdig, sa han der.
– Dagens ordning betyr at noen som belaster nettet mye, betaler for lite, mens de som betaler mer jevnt, betaler for mye. Alle pengene skal inn, men vi foreslår at mindre penger skal gå inn, hvis vi får ta ned toppene. Folk flest skal betale mindre i snitt, men må betale mer i perioder med høyt forbruk. Hvis noen få flytter forbruket sitt, blir de toppene borte, forklarte han til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenNVE fremmet også i 2015 sine vurderinger av en omlegging av nettariffene. I denne rapporten oppsummerer de høringsinstansenes syn.
I slutten av 2017 presenterte NVE så et forslag til nettleie basert på hvor mye strøm kundene vil bruke på en gang.
Forslaget møtte så mye motstand at NVE gikk i tenkeboksen igjen fram til forslaget som ble presentert 5. februar.
Les om forslaget til omlegging av framtidas nettleie hos NVE
