Den lenge varslede motoffensiven lar vente på seg. Først var det snakk om en «vinteroffensiv». Så ble planene omtalt som «våroffensiv». Nå snakker ekspertene om «sommeroffensiven».
De siste dagene er det kommet rapporter om at Ukraina har igangsatt flere offensive operasjoner langs den cirka 1000 kilometer lange frontlinjen, men det har kommet meldinger om større gjennombrudd, bortsett fra ukrainsk fremrykking i Donetsk, og da spesielt i områdene rundt Bakhmut.
Når det først smeller vil enorme mengder med vestlige våpen bli satt inn i kampene. Dette er i hovedsak leveranser fra USA, men også en rekke andre Nato-land, deriblant Norge, har bidratt med moderne tanks, rakettvåpen og artilleri. Slagkraften vil trolig være massiv idet generalene gir sine angrepsordre.
Hovedlærer ved Stabsskolen, oberstløytnant Geir Hågen Karlsen, sier det meste fortsatt er usikkert om hvor, når og hvordan Ukraina vil angripe. Han tror de vil forsøke å knekke russerne der de er svakest, for så å skape en kile inn i de omfattende forsvarsverkene, og deretter sette inn alt de har for å ryste russerne og jage dem ut av de befestede posisjonene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– Vi forventer en offensiv i sommer, men det har tatt lengre tid enn vi regnet med. Det viktigste for de ukrainske styrkene nå, er at de har samtrente brigader bestående av stridsvogner , panserkjøretøy og artilleri. Dette er avdelinger med 3-5.000 mann som er i front for å ta tilbake okkupert land. I tillegg vil de benytte seg av det britiske rakettsystemet Storm Shadow og amerikanske HIMARS. Med disse våpnene kan de slå ut russiske kommandoplasser, ammunisjonslagre og bruer, forklarer Karlsen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHan tror Ukraina har brukt tiden godt til å kraftsamle styrkene, og skaffe til veie nok våpen og ammunisjon, før det virkelige angrepet kommer. Spørsmålet er hvordan russerne vil svare, om de er i stand til å forsvare seg godt, eller om de velger å overgi seg dersom alt rakner.
– Russerne har gravd ned flere hundre tusen mann i flere forsvarsstillinger. Selv om moralen er lav, har de sikkert fått klare ordre om å holde stillingene. Dersom ukrainerne bryter gjennom første linje, må de være forberedt på å møte nye forsvarsstillinger lenger bak, og rydde skyttergrav etter skyttergrav. Så spørs det hvor gode russerne er til å gjennomføre eventuelle motangrep, sier Geir Hågen Karlsen.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Selv om russerne har utplassert mange soldater, kan det rakne når angrepet først kommer?
– Det er åpenbart at russerne har grunn til å være engstelige for hva som vil møte dem. Vi vet fra tidligere at treningsstandarden, moralen, utstyret og logistikken er dårlig i mange avdelinger. Men det er ikke sikkert de gir seg likevel. Ukraina kan håpe på at fiendens forsvar skal kollapse i et større område, men de har likevel ingen garanti for at de klarer å frigjøre store områder, påpeker Karlsen.
(Artikkelen fortsetter under video).
Video: Parodierer Stoltenberg på russisk TV: – Burde tilintetgjøres
Han tviler på at Russland har styrker nok til å gjennomføre større motangrep, men at de trolig vil prøve å holde på så mye som mulig av okkupert jord før de eventuelt må trekke seg tilbake.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Mange av soldatene er såpass dårlig trent og ledet, at de neppe er i stand til å gjennomføre en organisert retrett. De er jo også truet av sine egne, og da er det ikke uten videre lett å overgi seg, sier Geir Hågen Karlsen.
Artikkelen fortsetter under annonsenDam-kollapsen i Kherson tror han neppe vil påvirke sommeroffensiven i nevneverdig grad ettersom de oversvømte områdene er dårligere egnet til fremrykking enn langs frontlinjen lenger nord og øst.
– Dette er ikke et område vi så for oss med tanke på en større ukrainsk motoffensiv. Hvis de vil angripe her må de ha etterforsyninger over vassdraget. Det var dette russerne slet med før de trakk seg ut av Kherson, og det blir enda vanskeligere nå. For russerne er det ingen veldig stor militær gevinst å sprenge demningen, men de vil kanskje kunne frigjøre noen styrker. For Ukraina er det heller ikke avgjørende for offensiven. Dersom Russland skulle stå bak, vil det kunne være et signal fra Putin om at de er villige til å gjøre alt som de mener er nødvendig for å vinne krigen, mener oberstløytnanten.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan advarer mot å trekke forhastede konklusjoner om årsaken til dam-kollapsen, men peker på at vannstanden i dammen de siste seks ukene har vært den høyeste på 30 år.
– Vi vet ikke sikkert hva som er årsaken, og det spekuleres i om det har skjedd et regulært dambrudd. På generelt grunnlag må man være forsiktig med å konkludere selv om det kan være hovedmistenkte. Akkurat nå kan ingenting utelukkes, men vi må vente og se hva som kommer fram fra andre uavhengige kilder, oppfordrer Geir Hågen Karlsen.
Video: Demning-katastrofe: Over 40.000 rammet
