Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– Dette russiske lederskapet står ansvarlig for det som er skjedd. De har investert så mye, og det er ingen lett måte å komme ut av dette på.
Det sier Geir Hågen Karlsen. Som hovedlærer i strategisk kommunikasjon ved Forsvarets høyskole har han vært intervjuet hundrevis av ganger norske medier. Hver gang har han advart om at denne krigen blir langvarig. Dessverre har han fått rett hver gang.
Her kan du lese alt om krigen i Ukraina!
– Putin har ikke tenkt å gi seg, det er det ingen som tror på. Vi ser ingen endring fra Putins side. Han sitter så lenge han sitter, og vi har ingen garanti for at neste russiske leder er mer vennlig innstilt, advarer Karlsen.
Selv har han spesialkunnskaper om russiske og kinesiske påvirkningsoperasjoner, om hybridkrig og cyberangrep, om propaganda og informasjonskrig, og nå spesielt om krigen i mellom Ukraina og Russland.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHan ser ikke for seg et snarlig gjennombrudd hverken for de russiske eller ukrainske styrkene.
– De har rett og slett ikke styrker nok. Ukraina venter på moderne stridsvogner og andre panserkjøretøy, men det vil ikke være på plass før utpå vårparten. Hvis de skulle lykkes med å ta tilbake store landområder, så vil russerne mobilisere enda mer. Jeg ser derfor ingen kortsiktig løsning, sier Karlsen, som tviler på at en diplomatisk løsning er underveis.
– Det er ingenting som tyder på en forhandlingsløsning. I stedet må vi forvente en langvarig utmattelseskrig. Vi må ikke glemme at denne krigen ikke er ett år gammel. I realiteten snakker vi om niårsdagen for krigsutbruddet etter Russlands okkupasjon av Krimhalvøya. Vi risikerer å ha denne krigen gående i veldig mange år, sier Geir Hågen Karlsen.
Artikkelen fortsetter under annonsenOberstløytnanten tror det russiske lederskapet er villige til tåle store tap, både på utstyrssiden og blant militært personell for å oppnå sine mål. Det viser erfaringen hittil i krigen.
– Vi må for all del ikke undervurdere russerne. Det er svært risikabelt. Russerne kan lære militært av sine feil, og de er i stand til å mobilisere mye folk, advarer Karlsen.
Video: Vladimir Putin langer ut mot Vesten i ny tale: – De har startet krigen
– Betyr det at vi må lære oss å leve med denne krigen i lang tid fremover?
– Det store bildet er at ingen av partene er militært i stand til å oppnå en avgjørende seier på kort sikt. De fleste kriger avgjøres på slagmarken. Det kan skje dersom den ene parten vinner, og den andre gir seg. Akkurat nå er vi langt unna forhandlingsbordet, selv om kostnadene for begge parter er svært store. Vi må huske på at dette handler om svære landområder med enorme styrker. Begge parter er flinke til å drive villedning, så vi må være forberedt på overraskelser.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Tror du Putin ville ha utløst krigen dersom han visste fasiten i dag med alle de omkostningene krigen har hatt for Russland?
– Putin feilvurderte den ukrainske motstanden, og han overvurderte Russlands militære kapasitet. I tillegg undervurderte han den politiske viljen i Vesten til å støtte Ukraina. Dette var de tre hovedfeilene han gjorde. Putin var utvilsomt en stor russisk leder, men etter de siste års operasjoner har han falt ned på den historiske rangeringen. Samtidig må vi ikke glemme at vi ikke er ferdige. Denne krigen er på ingen måte over, understreker Geir Hågen Karlsen.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Han mener krigen så langt har vist at nye faktorer hele tiden kommer inn og påvirker.
– Jeg er litt bekymret for spørsmålet om militær støtte fra Kina. Får Russland det vil de kunne gjennomføre kamper med høyere intensitet. Samtidig er det mange usikkerhetsmomenter. Russland har historisk vist at de kan betale en høy pris for å oppnå det de vil. Så lenge det ikke fører til omfattende protester, som rokker ved stabiliteten, er de villig til å ofre det som må ofres. Men det kan fortsatt skje masse uforutsette ting både i lederskapet og i Russland som kan endre situasjonen,sier Geir Hågen Karlsen.
Artikkelen fortsetter under annonsenDa han hørte Putins tale slo det ham hvor Lite presidenten hadde å by på i en kritisk og alvorlig situasjon for Russland.
– Det var egentlig ingen overraskelser, og han hadde ingen store nyheter å komme med. Det viser hvor vanskelig situasjonen ser ut i Moskva egentlig. Jeg tror Russland håper på at situasjonen langs frontlinjene fryser seg fast, og at de på sikt finner løsning om noen år, gjelder. Nå gjelder det bare å holde stillingene. Derfor graver de ned hundretusenvis av dårlig trente soldater ned i skyttergravene. Så mange soldater er det selvsagt vanskelig å bekjempe.
– Kan Ukraina ta tilbake Krim?
– Det er nok en mer kompleks operasjon. Men hvis Ukraina lykkes, og de russiske styrkene bryter sammen moralsk og ledermessig, så har de potensial til å ta tilbake store landområder. Men det er veldig optimistisk å tro at de skal klare å gjenerobre alt.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Hvor lenge må Vesten være forberedt på at denne krigen vil vare?
– Bare det faktum at norske myndigheter planlegger å bruke 15 milliarder kroner hvert år frem til 2028 sier noe om tidsperspektivet denne krigen har. Vi må nok ta høyde for stor usikkerhet på mange nivå, og at det vil ta lang tid å håndtere alle de omfattende konsekvensene av krigen.
Han viser til at forbruket av ammunisjon er helt ekstremt, og at både Russland og Vesten nå produserer på høygir for ikke å komme bakpå, men klare å forsyne de stridende parter på begge sider.
– Det forbrukes nå mer ammunisjon i denne krigen enn det som produseres i hele Nato i løpet av et år, så ammunisjon er en vesentlig begrensning. Russerne gjør også sitt for å ruste opp, så dette er også en industriell krig. Når det gjelder kampfly stiller det store krav til utdanning, teknisk kompetanse og vedlikehold. Alternativt trengs det mer luftvern for å holde russiske fly unna.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hva med Nato, er alliansen forberedt på eskalering?
– Jeg tror ikke vi er i nærheten av det scenariet på noen som helst måte. Ifølge Forsvarets siste trusselvurdering anses faren for bruk av atomvåpen som svært liten. Dessuten har Russland ingen kapasitet i forhold til bakkestyrker på grensen til Norge ettersom russiske avdelinger ble sendt til Ukraina hvor de gikk på store tap.
– Kan det blir fred?
– Så lenge Ukraina vil slåss for sin selvstendighet og frihet, også i de kommende generasjoner, så vil Norge støtte Ukraina. Ukraina er i sin fulle rett til å frigjøre okkuperte områder og som folk unngå å komme under russisk kontroll.
Video: Ett år siden Ukraina-krigen startet – hva kan vi vente oss fremover?
