Dystre spådommer om blodbadet i Ukraina: – Putin er klar til å kjempe til den bitre slutt

På ettårsdagen for krigsutbruddet er det ingen av partene som ivrer for fred. For hver dag som går blir avgrunnen mellom de to folkeslagene dypere og dypere.

Krigsforbrytelser i stor skala, terrorbombing av sivile mål og kritisk infrastruktur, tortur av soldater og sivile, deportering av ukrainske barn og forsøk på å kvele Ukrainas økonomi.

Her kan du lese alt om krigen i Ukraina

Russlands massive brudde på folkeretten, krigslover og menneskerettigheter er hovedforklaringen på at fredssamtalene uteblir. Nå er det den sterkeste rett som gjelder.

De aller fleste kriger ender til slutt ved forhandlingsbordet. Før det kan skje må minst en av partene gi seg eller fire på sine ambisjoner. Skjer ikke det, vil krigen fortsette til siste blodsdråpe, eller til en av kamphanene har så stort overtak at den ene må heise det hvite flagget.

– Akkurat nå tror både Russland og Ukraina at de vinner

Fredsforsker og professor ved Københavns Universitet, Ole Wæver, tror det mest sannsynlige scenario i Ukraina er at frontene låser seg uten at noen av partene klarer å rykke videre frem. Dermed vil krigen bare fortsette, og det vil ikke kunne pekes ut en taper eller vinner.

– Tapet av menneskeliv og ressurser blir enormt. Forhandlinger om fred krever at partene mister enhver illusjon om at de kan vinne krigen. Men akkurat nå tror både Russland og Ukraina at de vinner, sier fredsforskeren til dansk TV2.

Selv om fredsviljen er fraværende, er motivasjonen for å krige desto større på begge sider av frontlinjen. Mens ukrainerne kjemper en eksistensiell krig, og med mange frivillige soldater, har Russland tvangsmobilisert hundretusenvis av sin egen befolkning.

– En like fastlåst situasjon, som under Korea-krigen

På denne måten holdes krigen gående mens de enorme tapstallene øker time for time, dag for dag. Men militære eksperter mener slitasjen nå begynner å bli stor på begge sider at muligheten for større angrep svekkes.

– Evnene på begge sider blir mindre og mindre. Så partene kan risikere å bli så slitne at de blir tvunget til å inngå våpenhvile. Med andre ord en fastlåst situasjon, som under Korea-krigen i 1953. På begge sider er det fortsatt enormt mye territorium som skal erobres, sier seniorforsker ved Center for Militære Studier ved Københavns Universitet, Kristian Søby Kristensen til TV2.

Han anslår at både Ukraina og Russland har tilstrekkelig nok militær styrke og kapasitet til å holde hverandre i sjakk, og kanskje få til noen offensiver, men likevel ikke nok til å avgjøre krigen.

– Om Putin får territorium, vil han komme tilbake etter mer

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj er sikker på at Ukraina vil seire til slutt.

– Vi har ikke kollapset, vi har overvunnet mange vanskeligheter og vi kommer til å seire. Vi skal stille til ansvar alle som kom til vårt land med denne onde krigen, sa presidenten i en videotale dagen før ettårsdagen for Russlands invasjon.

I et intervju med BBC gjør han det klart at det er fullstendig utelukket å overgi deler av ukrainsk territorium i en fredsavtale med Russland.

– Om Putin får territorium, vil han komme tilbake etter mer. Ethvert kompromiss om territorium vil gjøre oss svakere som stat. Det handler ikke om det å kompromisse. Hvorfor skulle vi frykte det? Det er flere millioner kompromisser i livet. Spørsmål er: Med hvem? Kompromiss med Putin? Nei. Fordi det finnes ingen tillit, understreker den ukrainske presidenten.

– Hvis de gjør det vil krigen være over

Ifølge Zelenskyj er det et enkelt svar på hvordan krigen kan stanses.

– Jeg vil ikke kjempe på russisk territorium. Jeg vil bare at de skal stanse krigen så fort som mulig og forlate landet så fort som mulig. Hvis de gjør det vil krigen være over, sier Zelenskyj til Sky News.

Samme dag som Putin holdt sin årlige tale til militære toppledere i Moskva, holdt Nato-sjef Jens Stoltenberg en felles pressekonferanse med Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba og EUs utenrikssjef ved Nato-hovedkvarteret i Brussel.

– Putin startet denne imperialistiske krigen og fortsetter å eskalere. Ett år etter krigsutbruddet er det ingen tegn på at han forbereder seg på fred. Tvert imot har han i dag gjort det klart at han forbereder seg på mer krig, sa Stoltenberg.

– Russland er fullstendig ustyrlig

Heller ikke Mette Skak, førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap ved Aarhus Universitet, ser lyst på mulighetene for en fredsløsning. Hun tror Putin bare vil gå med på en avtale dersom han presses opp i et hjørne og er fortapt.

– Hvis krigen stopper opp og de russiske kostnadene øker, ser jeg ikke at Putin overlever som president. Fred mellom partene er helt uaktuelt. Russland er fullstendig ustyrlig når det gjelder hevngjerrighet og vilje til å føre krig. Putin er klar til å kjempe til den bitre slutt. Men det er ukrainerne også, sier Skak.

Putins fredsønske

To dager før jul ga Vladimir Putin denne uttalelsen til russiske medier:

– Vårt mål er å få en slutt på denne konflikten. Vi streber etter dette og vil fortsette å strebe etter dette. Vi vil forsøke å få en slutt på alt dette, jo før, jo heller. Alle væpnede konflikter ender med forhandlinger, og Russland har i motsetning til Ukraina aldri veket unna for dette. Jo raskere Kyiv innser at forhandlinger er nødvendig, jo bedre er det, sa Putin.

Zelenskyj på sin side mener Putin er en notorisk løgner, villeder sitt eget folk og er umulig å stole på.

Video: Ett år siden Ukraina-krigen startet – hva kan vi vente oss fremover?