Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Ukraina forbereder seg på å ta imot nye, store våpenleveranser for å kunne stå imot russiske offensiver, eller starte sine egne. Hvem som vinner våpenkappløpet kan avgjøre utfallet av krigen.
– Samtidig som at russerne ikke er i stand til å gå til angrep mot Nato, får vi heller satse på å støtte Ukraina og sørge for at de lykkes, og ta den risikoen nå, sier hovedlærer i strategisk kommunikasjon ved Stabsskole, oberstløytnant Geir Hågen Karlsen, til ABC Nyheter, og legger til:
– Det er viktig for Ukraina å ta tilbake erobrede områder før Russland får orden på den kaotiske mobiliseringen, mobiliserer mer og får bygd opp mer våpen og ammunisjon.
Her kan du lese alt om krigen i Ukraina
Han mener det er et tidsvindu nå for å gi Ukraina sjansen til å beholde og forsterke sitt momentum, men at man må se opp for Russlands massive mobilisering og opptrening av nye styrker. Når Putin har sin nye kamporganisasjon intakt, kan det bryte løs igjen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Inntil videre er frontlinjene fryst fast, og vi må ta høyde for at krigen kan vare lenge. Ingen av partene vil selvsagt røpe sine planer for nye offensiver. De vil prøve å overraske motparten. Jeg er helt sikker på at vi fremover vil få flere overraskelser og se krigslist på begge sider, sier Karlsen.
Han beskriver den brutale krigen mellom de to største landene i Europa som en industriell krig, og at krigen kan bli avgjort i favør av den som raskest kan levere mest mulig våpen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Dette er i realiteten en industriell krig, og den kommer til å vedvare i lang tid. Den av partene som klarer å produsere nok våpen, og da spesielt ammunisjon, vil til syvende og sist lykkes. Ammunisjonsforbruket, spesielt innen artilleri, er nå så høyt at alt av lagre er i ferd med å tømmes. Forbruket overgår langt produksjonskapasiteten i Vesten. Norske Nammo sin kontrakt er et eksempel på noe som er helt nødvendig. Luftvern, for eksempel, har nesten kun vært brukt til øvelse tidligere, mens nå er behovet for ammunisjon kritisk hver eneste dag, understreker oberstløytnant Geir Hågen Karlsen.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan mener likevel Ukraina, og Vesten, har en klar fordel. De knallharde sanksjonene mot Russland har begynt å få effekt.
Store deler av russisk produksjon ligger nede, eller er kraftig redusert på grunn av mangel på vestlige komponenter. Nå legges produksjonen om, og det satses mer på russiske løsninger. Det samme gjelder den russiske våpenindustrien.
– Vestens industripotensial er mye større enn Russland, men vi skal ikke undervurdere Russland. De er i ferd med å gjøre en omlegging. Det innebærer redesign, smugling og bruk av teknologiske løsninger på et lavere nivå, men volumet er enormt, minner Karlsen om.
– Er det belegg for å si at Ukraina per i dag har mer våpen, og er bedre militært utstyrt, enn mange Nato-land etter å ha mottatt enorme mengder våpen fra vestlige allierte?
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Ja, det er det ingen tvil om, men de er i krig i motsetning til Nato. Sannsynligheten for at Nato havner i krig med Russland er veldig liten. Det henger sammen med at Russland sliter med Ukraina. Da går de ikke til angrep på verdens største forsvarsallianse. Akkurat nå er bekymringen for et russisk angrep mot Nato veldig liten. For Norges del er trusselen mindre akkurat nå ettersom Russland nesten ikke har hærstyrker igjen på Kolahalvøya. Mange av disse enhetene ble som kjent satt inn i krigens tidligste fase, og de led betydelige tap.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hvor er behovet for militær hjelp størst akkurat nå?
– Det er fortsatt kritiske behov for luftvern til å beskytte byene mot terrorbombing. Ukraina trenger også stridsvogner for å gjenerobre russiskokkupert territorium. Og det er kritisk behov for ammunisjon og annet militært utstyr. Vi må huske at dette er en stor krig med Europas største nasjoner. Mange hundre tusen mann er engasjert i krigen. Mye utstyr slites ut eller ødelegges, og behovet for etterforsyninger er enormt. Det er også en veldig stor logistikk-utfordring. I tillegg brukes mange forskjellige typer våpen. Det kreves mye ressurser å utdanne personell til å bruke og vedlikeholde disse, svarer Geir Hågen Karlsen.
– Hva tror du er sannsynligheten for at Ukraina også vil få kampfly og langdistansevåpen?
– Fly og langdistanseraketter er noe av det mest komplekse, blant annet fordi det krever mye logistikk og utdanning. Derfor er jeg litt usikker på dette. Nå har jo våpenhjelpen fra Vesten gradvis endret seg under krigen. Jo mer brutalt Russland opererer, jo bedre og mer avanserte våpen får Ukraina. Det gjør missiler med lenger rekkevidde mer aktuelt. Det som før var helt utenkelig å levere, er nå blitt en realitet.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Er Nato forberedt dersom krigen eskalerer?
– Nato har planverk og disse utvikles i takt med situasjonen. Du kan være ganske sikker på at noen i Nato har tenkt på de fleste scenarier som kan dukke opp. Ingen ønsker en krig mellom Russland og Nato. Derfor vil man forsøke å unngå eskalering. Samtidig har Nato-ledelsen og flere statsledere vært veldig tydelige på at de ikke kan la Russland lykkes.
– Hva tenker du om at Sverige og Finland fortsatt ikke er innlemmet i Nato?
– Jeg er helt overbevist om at de vil bli medlemmer, selv om Tyrkia utnytter muligheten nå fram til Erdogan har et valg i mai. Men alle jeg snakker med er sikre på at både Sverige og Finland blir medlemmer til slutt. Det vil ikke være akseptabelt at Tyrkia vil kunne sperre for dette i en tid hvor Natos viktigste historie skrives. Det vil føre til betydelige reaksjoner dersom Tyrkia stenger for dette, men foreløpig er det diplomatiet som rår, og det er ingenting som haster. For Norges del vil det bli lagt nye planer for Sverige og Finland som medlemmer. Deres medlemskap vil bety mye for Norges sikkerhet. Den vil rett og slett bli mye bedre.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Er du som militær ekspert rystet over det du ser i Ukraina?
– Nei, jeg er ikke rystet, men dette er noe vi har advart mot hele tiden. Vi kan ikke undervurdere Russland. De kan mobilisere alle krefter og hundretusenvis av nye soldater. De er villige til å ta ta enorme tap og de setter nasjonen på krigsfot, så vi må være på vakt.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hvorfor er det ingen som snakker om fred?
– Det er er ingen som tror at Russland ønsker fred akkurat nå. De ønsker nok en pause, men ikke fred. Meg bekjent er det ingen diskusjoner på gang mellom de to landene. Ukraina er i sin fulle rett til å ta tilbake sitt eget land. Det var Russland som startet krigen, og det er Russland som har okkupert ukrainsk territorium. De har brutt folkeretten og minst fem-seks internasjonale avtaler de selv har undertegnet og sagt at de respekterer. Så lenge Ukraina vil slåss for sin frihet og selvstendighet, kan de regne med vår støtte, sier oberstløytnant Geir Hågen Karlsen.
